onsdag 31. desember 2014

Ficus Ginseng

Ficus Ginseng


Latinsk navn: Ficus microcarpa 'Ginseng'

Familie: Morbærfamilien

Opprinnelse: Asia

Utseende: Lite tre med blanke, grønne blader og tykk rot


Ficus Ginseng er det mest populære bonsaitreet som er i salg i Norge.

Plassering: 

Romtemperatur, ikke i sterkt sollys. Alle Ficus foretrekker jevne forhold uten store svingninger i lys eller temperatur. Et øst- eller vestvendt vindu er ideelt, men den kan venne seg til forskjellige forhold bare den får nok lys.

Vann og gjødsel:

Bonsaitrær dyrkes i små potter, med lite jord i forhold til de tette røttene. Derfor vil den drikke opp alt vannet i jorda fortere enn en plante i ei vanlig potte. Ficus Ginseng tåler å tørke litt mellom hver vanning, men den bør vannes grundig så alle røttene blir våte når den får vann. Det kan være en god ide å dyppe hele potta i vann og la den få renne av seg.

Poenget med bonsaitrær er at de skal holde seg små, derfor trenger de lite gjødsel. Svak gjødsel en gang i måneden er nok. Det finnes også spesiell langtidsgjødsel, som slipper næringen ut sakte.

Spesielle krav:

Ficus microcarpa, som er villformen av Ficus Ginseng, er et stort tre. For at den ikke skal bli for stor inne i stua, må den klippes ned. Grunnregelen for bonsaitrær er at en skal klippe bort det som ikke vokser i den retningen som du vil at treet skal vokse. Vanligvis vil det si at lange, tynne skudd i toppen klippes ned så det står igjen et par blader.

Planten kan gjerne dusjes, både på bladene og røttene. Dette forhindrer også angrep av spinnmidd.

Formering:

Ficus formeres med stiklinger eller avleggere, men bonsaitrær kjøpes ferdige i butikken. Det ligger mye arbeid bak et sånt tre, fordi de må formes gradvis.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Jeg er ingen ekspert på bonsaitrær, men det finnes mye nyttig informasjon i bøker og på nettet.

Ficus Ginseng har fått navnet sitt på grunn av stammen, som ser ut som ei ginsengrot. For å få til dette, blir planten pottet om høyere og høyere, så mer og mer av rota kommer fram og blir til stamme. Ficus kan også lett få luftrøtter, som vokser nedover og setter seg fast i jorda. På denne måten kan til og med en ganske ung plante få tykk stamme.

onsdag 24. desember 2014

Novemberkaktus/Julekaktus

Foto: Filip H. F. Slagter

Novemberkaktus og julekaktus


Latinsk navn: Schlumbergera buckleyii (novemberkaktus) og Schlumbergera truncata (julekaktus)

Familie: Kaktusfamilien

Opprinnelse: Sør-Amerika. Moderne sorter er krysninger mellom forskjellige arter.

Utseende: Kaktus med leddete, flat stengel, røde, hvite eller rosa blomster

Novemberkaktus og julekaktus er to nært beslektede arter, som vil ha samme stell.


Plassering: 

Romtemperatur mens den blomstrer, i godt lys. Planten bør ikke snues på. Den siden hvor knoppene peker bør stå mot vinduet. Kald trekk kan få knoppene til å falle av.

Vann og gjødsel:

Selv om julekaktus er en kaktus, bør den ikke tørke helt ut mens den står i knopp. Knoppene kan falle av om den tørker for mye, men også om den får for mye vann. Det greieste er å løfte på potta en gang om dagen, og vanne når den kjennes lett ut,

Etter blomstring trenger den mindre vann, og i hvileperioden før den skal få nye knopper trenger den like lite som alle andre kaktuser.

Julekaktus trenger ikke gjødsel mens den blomstrer, men gamle planter som har overvintret bør få gjødsel annenhver uke på våren og sommeren.

Spesielle krav:

Når planten har fått et nytt hjem, bør den få stå i ro. Blir den snudd på, kan knoppene falle av.

For å få den til å blomstre på nytt bør den stå kjølig, under 15 grader. Det greieste er å sette den ute på høsten, før det er fare for frost.

Formering:

Julekaktus og novemberkaktus er enkle å formere med stiklinger. Bare bryt av et 3-4 ledd langt skudd, la såret gro over natta og stikk det i jorda. Det er lettest å få dem til å rote seg om de står i godt dagslys og holdes lett fuktige.

Blomstringstid:

Sen høst-vinter.

Diverse:

Novemberkaktus og særlig julekaktus kan bli svært gamle, det finnes historier om planter som har blitt over 100 år. Julekaktus har runde "bølger" på skuddene, novemberkaktus har spisse fliker.

Julestjerne

Julestjerne

Julestjerne

Latinsk navn: Euphorbia pulcherrima

Alternative navn: Poinsettia (røde sorter), Princettia, høststjerne (rosa sorter)

Familie: Vortemelkfamilien

Opprinnelse: Mexico

Utseende: 20-50 cm høy eller oppstammet. finnes i røde, rosa, og hvite nyanser


Plassering: 

Lyst og varmt. Julestjerner tåler ikke kald trekk eller temperatur under 15 grader. Det er viktig at temperaturen er stabil og ikke svinger mye.

Vann og gjødsel:

Julestjerner liker ikke å bli våte. Det beste er å vanne lite og ofte med lunkent vann. De trenger ikke gjødsel siden sesongen er så kort, men planter som skal overvintre og vokse videre kan gjerne få litt gjødsel på våren og sommeren.

Spesielle krav:

Ingen utover krav til temperatur og vanning.

Formering:

Julestjerner kjøpes vanligvis ferdig i butikken, fordi det er vanskelig å få dem til å blomstre i vanlig inneklima og kunstig lys.

Blomstringstid:

Sen høst-vinter. Julestjerne er en kortdagsplante og vil blomstre når det er helt mørkt i minst 12 timer i døgnet. De rosa sortene (høststjerne) blomstrer tidligere enn de røde og hvite.

Diverse:

Julestjerne er egentlig en flerårig busk. Det går an å ta vare på planten etter jul, og den vil vokse videre. For at den skal kunne blomstre på nytt, må den stå helt mørkt i 12 timer i døgnet, i to måneder. På dagtid må den ha godt lys. Den kan klippes ned seint på vinteren-tidlig på våren.

Julestjerne, som alle andre planter i vortemelkfamilien, inneholder en klissete saft som er giftig og kan sette flekker.

I den senere tiden har det kommet rosa "julestjerner" på markedet. Det norske navnet på dem er høststjerne, og produsenten kaller dem Princettia. De har en tidligere sesong (oktober-november) og skal ha samme stell som vanlige julestjerner.

De røde bladene på ei julestjerne er ikke kronblader,  som mange tror. Det er røde høyblader som "reklamerer" for de egentlige blomstene, som er "knoppene" i midten av stjerna. Det går an å knipe av "knoppene" uten at planten tar skade av det. En plante med friske knopper vil vanligvis være mer holdbar enn en plante med svært åpne knopper, og om de har falt av, er planten mest sannsynlig ikke fersk.

mandag 1. desember 2014

Myrt

Myrt


Alternative navn: Brudemyrt

Latinsk navn: Myrtus communis

Familie: Myrtefamilien

Opprinnelse: Middelhavsområdet

Utseende: Liten busk med små grønne blader, små hvite blomster. Kan bli ca. en meter høy som potteplante.


Plassering: 

Myrt er egentlig en vintergrønn busk, som blir brukt som hagebusk der den kommer fra. Den trives best om den får stå litt kjølig. Romtemperatur er egentlig for varmt, og når det er over 7 grader kan den gjerne stå ute. Det er viktig at en myrt får godt lys, men den må ikke stå rett i sola. Et nordvindu uten oppvarming under er den beste plasseringen inne. Før i tiden var det vanlig å ha dem i rom som ikke ble varmet opp.

Vann og gjødsel:

Det er veldig viktig at en myrt ikke tørker ut. Skudd som har blitt slappe av for lite vann, vil vanligvis dø. Det kan vært en god ide å bruke selvvanningspotte, da den gjerne drikker opp alt vannet i ei vanlig potte i løpet av et par dager. I den lyse årstiden kan den få gjødsel annenhver uke. I selvvanningspotte er det best å bruke halv styrke, dette er et generelt råd for selvvanningspotter.

Spesielle krav:

Varme er den største trusselen mot en myrt. Det er lurt å dusje den regelmessig, da får den heller ikke spinnmidd.

Myrt tåler godt å klippes ned, og det er vanlig å selge planter som har blitt formet som en ball eller et lite tre. Den kan brukes som bonsai, siden den vokser saktere når den blir eldre.

Formering:

Det går an å ta stiklinger av myrt, men det kan ta lang tid før de roter seg, og de må holdes fuktige.

Sesong:

Myrt har en naturlig hvileperiode om vinteren, da vil den stå så kjølig som mulig så lenge det ikke er frost. Den kan få små hvite blomster om den har stått i godt dagslys lenge nok, f.eks. ute.

Diverse:

Myrt er en "gammeldags" potteplante med lang tradisjon, Før i tiden var det vanlig å lage små kranser av myrt og ha i brudebuketter. Den kalles fremdeles brudemyrt noen steder. I middelhavsområdet blir det laget duftolje og til og med likør av myrt. Etter at den har blomstret, kan den få blå bær som er spiselige. Planten kan bli mange år gammel.

Myrt har vært brukt i urtemedisin.

Hva er dette?

Hva er dette? Ser ut som noe i leppeblomstfamilien, men hva?