torsdag 15. januar 2015

Gummifiken

Gummifiken
Foto (c) Don Sarcasmo Stock


Alternative navn: Gummiplante

Latinsk navn: Ficus elastica

Familie: Morbærfamilien

Opprinnelse: Asia


Slekten Ficus omfatter mange vanlige potteplanter, blant annet bjørkefiken (Ficus benjamina), Ficus 'Ginseng'. og klatrefiken (Ficus pumila)

Plassering: 

Inne på et lunt sted, ikke under 10 grader. En gummiplante er et tålmodig vesen som kan tilpasse seg forskjellige lysforhold, men den vil trives best i godt dagslys. Den vil helst ikke stå i direkte sollys midt på dagen.

Vann og gjødsel:

Gummifiken tåler å tørke litt mellom hver vanning. Den bør ikke stå konstant fuktig, fordi røttene kan råtne og bladene kan bli gule og falle av. Det letteste er å vanne når potta kjennes lett ut, ca. en gang i uka i vanlig romtemperatur. Den kan trenge mer vann om det er varmt.

Spesielle krav:

Som alle andre Ficus, kan en gummifiken få sjokk av å bli flyttet på. Bladene kan falle av om lyset eller temperaturen plutselig forandrer seg. Det vil vokse ut nye blader.

I naturen er gummifiken et stort tre. Den får finest form inne om toppen knipes av nå og da. Det vil komme nye greiner lenger ned på stammen om det gjøres. Stammen og bladene er full av klissete melkesaft. Et kjerringråd for at såret skal gro fortere er å legge litt jord på det.

Formering:

Gummifiken formeres vanligvis ved luftavlegging. Mose eller jord surres fast på stammen, med plastfolie rundt, et stykke fra toppen. Stammen vil etter hvert rote seg inne i plasten, og da kan den klippes av og plantes.

Det går også an å ta stiklinger, men de roter seg sakte.

Sesong:

Hele året. Noen blader kan falle av på vinteren.

Diverse:

Gummifiken inneholder hvit, klissete melkesaft (lateks) som ble brukt til å lage gummi av før i tiden. Det kan være vanskelig å få bort om det havner på klær eller gulvtepper. Planten er ikke giftig, og om den skulle finne på å få bær, er disse til og med spiselige.

Aloe vera

Aloe vera


Latinsk navn: Aloe barbadensis

Familie: Xanthorrhoeaceae (Familien har ikke fått norsk navn enda) 

Opprinnelse: Ukjent, den har blitt dyrket over hele verden.




Plassering: 

Lyst, gjerne i vinduet. Den bør ikke stå i sterkt sollys midt på sommeren, fordi bladene kan bli svidd. Bladene blir lysegrønne om den får for lite lys, og rødaktige og skrukkete om den får for mye. Den bør ikke stå i ei for tett potte, fordi rothalsen kan råtne om vannet ikke blir skikkelig drenert.

Vann og gjødsel:

Aloe vera er en sukkulent, og må tørke mellom hver vanning. Det greieste er å løfte på potta og vanne når den kjennes lett ut. Det kan ligge fuktighet nede i potta, selv om overflaten kjennes helt tørr ut.

Planten krever lite næring. Kaktusgjødsel, gjødselpinner, eller vanlig blomstergjødsel i halv dose en gang i måneden er nok.

Spesielle krav:

I den mørke årstiden går planten nærmest i dvale, og trenger minimalt med vann. Den kan stå ute på sommeren, så lenge det ikke blir kaldere enn 3-4 grader på natta.

Som alle andre sukkulenter, foretrekker Aloe vera å stå i godt drenert jord. Det finnes spesiell kaktusjord å få kjøpt.

Formering:

Aloe vera formeres lettest ved å dele av sideskuddene. De bør ha fått tre-fire blad før de deles.

Sesong:

Hele året. Den vokser fortest i den lyse årstiden, og det er tryggest å potte om og dele på våren.

Diverse:

Aloe vera er en medisinplante som blir mye brukt for eksempel i kosmetikk. Den slimete geleen inni bladene kan brukes på huden, mot for eksempel solbrenthet. Det finnes mye informasjon om dette rundt omkring på nettet.

søndag 11. januar 2015

Eucalyptus

Eucalyptus


Alternativt navn: Eukalyptus, poppel, gummitre (ikke det samme som gummifiken, Ficus elastica)

Latinsk navn: Eucalyptus sp.

Familie: Myrtefamilien

Opprinnelse: Australia




Plassering: 

Så lyst som mulig. Eucalyptus er naturlig beskyttet mot sol gjennom det blågrå belegget på bladene. Det er viktig at den står i vinduet for å få nok lys, og den tåler godt å stå i et sørvindu om den får nok vann. Det er best om det ikke kommer sterkt sollys rett i potta, fordi det kan bli alt for varmt.

De overlever ned mot 10 grader, men trives best i romtemperatur. De kan stå ute på dagen når det er varmt nok.

Vann og gjødsel:

Eucalyptus bør få tørke litt mellom hver vanning, men den bør heller ikke stå tørr lenge. Om den står konstant fuktig, kan rota råtne. Er lufta for fuktig eller bladene våte over lang tid, kan bladene få "skurv". Det ser ut som grå, tørre klumper på bladene. Det er ikke et tegn på skadedyr eller sopp, men en stressreaksjon fra planten.

Når den får vann, vil den gjerne drikke mye. Vann så mye at hele rotklumpen blir fuktig. Står den i sola, kan den drikke opp alt vannet i løpet av et par dager! Selvvanningspotte kan være en god ide, særlig på sommeren.

Eucalyptus er lite næringskrevende. De fleste gartneriene som selger eucalyptus i potter anbefaler langtidsgjødsel, som slipper ut næringen sakte. Både pinner og pellets virker godt.

Spesielle krav:

Det går fint an å klippe ned en eucalyptus som har blitt for stor.

Formering:

Eucalyptus har ikke lang tradisjon som potteplante i Norge, og kjøpes ferdig i butikken.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Eukalyptusolje er en velkjent ingrediens i halspastiller. Hele planten dufter. Kvistene er veldig holdbare i vase, og mange typer eucalyptus selges som grønt i buketter.

I noen deler av verden, spesielt i deler av Afrika, er eucalyptus et plagsomt ugress! Trærne er brannfarlige i naturen på grunn av den flyktige oljen de inneholder.

Flere dyr i Australia spiser bare eucalyptus, blant annet koalabjørnen.

Mynte

Mynte


Latinsk navn: Mentha sp.

Familie: Leppeblomstfamilien

Opprinnelse: Mange arter og hybrider fra hele verden

Hardførhet: H5-7 avhengig av type


Plassering: 

Mynte stortrives i fuktig jord. I vill tilstand vokser de fleste mynteartene på våte steder. Den tåler for eksempel å stå nært utløpet til takrenna, der få andre planter overlever.

Den sprer seg lett med utløpere, så det kan være en god ide å plante den i ei potte, eller passe på at den ikke kan spre seg utover resten av hagen fra der den står.

Mynte tåler både sol og skygge, men får sterkest smak om den får litt morgen- eller kveldssol. Tørr jord og sterk sol kan gjøre smaken bitter og ubehagelig.

Vann og gjødsel:

Mynte elsker vann. Det er nesten umulig å vanne den for mye. Den kan gjerne stå i selvvanningspotte. Står den i ei potte, bør den også få gjødsel regelmessig. Gjødselpinner virker fint.

Spesielle krav:

Skuddene bør toppes eller høstes før de blir for lange, så mye at det står igjen 2-3 bladpar. Det vil komme ut nye skudd under hvert blad.

Noen typer mynte kan bli plagsomme ugress om de får lov til å spre seg fritt.

Formering:

Mynte er ofte ikke frøekte, og formeres med utløpere. Det kan være nok å legge et skudd oppå jorda! Rene arter, som for eksempel eplemynte, kan såes.

Sesong:

Hele året, så lenge det ikke er frost. Mynte kan også dyrkes inne, da trenger den mye vann.

Diverse:

Mynte er populært som te, i drikker og desserter, og for eksempel indisk mat. Peppermynte har mange bruksområder, og har også vært brukt i urtemedisinen.

Mynte kan tørkes, jeg har også god erfaring med å fryse den som isbiter.

lørdag 10. januar 2015

Rosmarin

Rosmarin
Rosmarin


Latinsk navn: Rosmarinus officinalis

Familie: Leppeblomstfamilien

Opprinnelse: Middelhavsområdet

Hardførhet: Overvintres inne, eller dyrkes som ettårig


Plassering: 

Så solrikt som mulig, og godt drenert. Rosmarin tåler tørke godt. Det kan være greit at det sterkeste sollyset ikke skinner rett på potta, om den står i plastpotte. Inne må den stå i et lyst vindu.

Vann og gjødsel:

Rosmarin bør tørke helt opp mellom hver vanning. Planten tar mer skade av for mye enn for lite vann.

Den trenger ikke så mye gjødsel, en gjødselpinne er ofte nok for en sommer. Planter som skal overvintres kan trenge mer næring, jeg har best erfaring med pinner siden planten trenger så lite vann.

Spesielle krav:

Det kan være lurt å høste eller klippe ned planten regelmessig, for at den ikke skal bli for treaktig. Rosmarin tåler slett ikke å stå vått. Bladene blir gule, og hele planten dør etterhvert.

Om en rosmarinplante blir flyttet fra sola inn i huset, er det veldig viktig at den vennes gradvis til lysforholdene. Blir den flyttet rett fra et lyst sted til et mørkere, kan den dø.

Formering:

Her i landet kjøpes rosmarin vanligvis ferdig i butikken, men det går også an å så den. Det er viktig for holdbarheten at plantene has vært herdet, eller dyrket utendørs.

Sesong:

Sommerhalvåret, så lenge det ikke er frostnetter. Rosmarin kan stå inne, men vokser veldig sakte.

Bruk:

Rosmarin er aller mest populær til lammekjøtt, men kan også brukes til kylling og andre kjøttretter. Smaken er kraftig, og utvikles ved koking eller steking. Det går også an å bruke den i urtete.

Timian

Timian
Timian i selvvanningspotte
Kompakt italiensk timiansort


Latinsk navn: Thymus vulgaris

Familie: Leppeblomstfamilien

Opprinnelse: Sør-Europa

Hardførhet: H5-6


Plassering: 

Timian er glad i sol, og kan fint stå rett i sola. Jo mer sol den får, jo sterkere blir smaken. Det er viktig at jorda eller potta er godt drenert, da den råtner lett om den står fuktig over lang tid.

Om den plantes rett i jorda, er timian hardfør i deler av landet. Den er mindre hardfør enn for eksempel oregano, og bør dekkes i utsatte strøk.

Vann og gjødsel:

Timian vil gjerne tørke litt opp mellom hver vanning. Om den står i potte, er det greieste å løfte på potta, og ikke vanne før den kjennes helt lett ut. Selvvanningspotter går greit, spesielt om den står ute i solveggen.

Urter som det blir høstet mye av, bør få litt gjødsel. Etter min erfaring virker gjødselpinner for blomstrende planter veldig godt på urter som timian. Organisk næring virker også godt.

Spesielle krav:

Det aller viktigste kravet er godt lys. Det er sollyset som utvikler smaken.

Planten har bare godt av å bli høstet regelmessig, fordi den setter flere sideskudd når toppen blir klipt av. Gamle skudd kan bli litt treaktige, og da er det en god ide å klippe dem ned til ca. midt på skuddet. Det vil komme ut sideskudd under hvert bladpar!

Formering:

Timian kan formeres med frø, deling, eller stiklinger. Det er vanlig å så den inne og plante den ut etter herding. Planten tåler litt frost om den får venne seg gradvis til kulden.

Det er veldig stor forskjell på timianplanter som selges, akkurat som med mange andre krydderurter.  Planter som har vært herdet eller dyrket utendørs er mye sterkere enn de som har vært dyrket i drivhus. Slike planter vil vanligvis falle helt sammen før de forhåpentligvis setter nye, sterkere skudd.

Sesong:

De første herdete plantene kommer i handelen rundt påsketider, matbutikker selger timian fra drivhus hele året. Planten holder seg grønn og kan høstes helt fram til frosten kommer. Det går fint an å overvintre den inne, da trenger den så godt lys som den kan få.

Timian blomstrer på sommeren. Blomstene er også spiselige, og de tiltrekker seg humler og bier.

Bruk:

Timian er her i landet tradisjonelt brukt i ertesuppe. Smaken kommer best fram om timian får koke med maten en stund. Den passer i alle slags supper og gryteretter.

Timian tåler tørking veldig godt.

Det finnes flere typer timian, for eksempel sitrontimian som dufter av sitron. Ville timianarter vokser vilt i Norge helt opp til Finnmark, men noen av disse er ganske sjeldne og bør ikke flyttes.

Oregano

Oregano


Alternative navn: Bergmynte, kung, gresk oregano, pizzaurt

Latinsk navn: Origanum vulgare

Familie: Leppeblomstfamilien

Opprinnelse: Europa, Middelhavsområdet

Hardførhet: H6 ("Norsk" oregano er mer hardfør enn "gresk")


Plassering: 

Oregano er glad i sol, og kan fint stå rett i sola. Den vokser vilt i tørre sørskråninger, men i hagen vil de helst ikke stå helt tørre i lang tid. De ville plantene er bedre tilpasset tørke. Det er viktig at jorda eller potta er godt drenert, da den råtner lett om den står fuktig over lang tid.

Plantet rett i jorda er oregano hardfør i store deler av landet. I ei potte tåler den mindre frost.

Vann og gjødsel:

Oregano vil gjerne tørke litt opp mellom hver vanning. Om den står i potte, er det greieste å løfte på potta, og ikke vanne før den kjennes helt lett ut. Selvvanningspotter går greit, spesielt om den står ute i solveggen.

Urter som det blir høstet mye av, bør få litt gjødsel. Etter min erfaring virker gjødselpinner for blomstrende planter veldig godt på oregano.

Spesielle krav:

Det aller viktigste kravet er godt lys. Det er sollyset som utvikler oreganosmaken.

Planten har bare godt av å bli høstet regelmessig, fordi den setter flere sideskudd når toppen blir klipt av. Gamle skudd kan bli litt treaktige, og da er det en god ide å klippe dem ned til ca. midt på skuddet. Det vil komme ut sideskudd under hvert bladpar!

Formering:

Oregano kan formeres med frø, deling, eller stiklinger. Det er vanlig å så den inne og plante den ut etter herding. Planten tåler litt frost om den får venne seg gradvis til kulden.

Det er veldig stor forskjell på oreganoplanter som selges. Planter som har vært herdet eller dyrket utendørs er mye sterkere enn de som har vært dyrket i drivhus. Slike planter vil vanligvis falle helt sammen før de forhåpentligvis setter nye, sterkere skudd.

Sesong:

De første herdete plantene kommer i handelen rundt påsketider, matbutikker selger oregano fra drivhus hele året. Planten holder seg grønn og kan høstes helt fram til frosten kommer. Det går fint an å overvintre den inne, da trenger den så godt lys som den kan få.

Bruk:

Her i landet blir oregano mest brukt i italienske retter som pizza og pasta. Den har lang tradisjon her i landet, og det var for eksempel vanlig før i tiden å bruke den på fisk.

Oregano tåler tørking fint, og noen typer kan til og med bli sterkere i smaken av tørking.

Persille

Persille


Latinsk navn: Petroselinum crispum

Familie: Skjermplantefamilien

Opprinnelse: Middelhavsområdet

Hardførhet: Toårig, dyrkes som ettårig i Norge


Det finnes flere typer persille. Kruspersille er den mest vanlige, flatbladet persille er også populær. Mange mener den flatbladete er både sterkere i smaken og lettere å dyrke. Rotpersille har en tykk, gulrotlignende rot som brukes som grønnsak.

Plassering: 

Persille elsker sol. Den trives godt på et varmt, solfylt sted i hagen, og kan også dyrkes i potter ute og inne. Står den inne, er det viktig at den får stå i et solfylt vindu, så lenge det ikke blir over 30 grader der.

Røttene på persille kan råtne om de står våte, så det er viktig at jorda er godt drenert. Det går helt fint å bruke selvvanningspotte.

Vann og gjødsel:

Persille bør tørke litt opp mellom hver vanning. I en vanlig, regnfull norsk sommer, er det ofte ikke nødvendig å vanne persille som står rett i bakken. I ei potte, kan de få vann når potta kjennes lett ut.

Spesielle krav:

Blir det kaldt etter at persille er plantet ut, kan de "gå i stokk". Det vil si at de setter blomsterknopper i stedet for blader. Det går an å redde planten ved å klippe ned blomsterstilken, om dette skulle skje.

Formering:

Persille såes vanligvis inne. Det kan ta lang tid før frøene spirer, opptil to måneder! Flatbladet persille spirer fortere enn kruspersille. Det er lurt å herde plantene gradvis før de plantes ut. I gode strøk kan de såes ute, rett i jorda.

Persilleplanter som er kjøpt på en matbutikk kan overleve om de blir pottet om med en gang, men disse plantene er vanligvis svakere enn selvsådde planter.

Sesong:

Hele året, så lenge det ikke er frost. Det går an å dyrke persille inne hele året.

Bruk:

Persille er en av de aller mest vanlige krydderurtene i Norge. Den brukes i supper og salater, som pynt, på poteter, osv. Den kan tørkes, fryses, og brukes til det aller meste.

Gressløk

Gressløk


Latinsk navn: Allium schoenoprasum

Familie: Løkfamilien

Opprinnelse: Hele den nordlige halvkulen

Hardførhet: H8

Det finnes flere typer gressløk: den vanlige, med smale blader, og sibirgressløk som er grovere. Kinesisk gressløk smaker hvitløk, og er egentlig en annen art, Allium tuberosum.

Plassering: 

Gressløk er vinterhardfør i hele Norge. Den spirer tidlig, og vil trives best på et godt drenert sted, der det ikke samler seg vann tidlig på våren. Det går også fint an å dyrke gressløk inne på vinteren, da er det viktig at de får godt lys.

Vann og gjødsel:

Plantet rett i bakken finner gressløken vanligvis det den trenger selv. I ei potte kan det være nødvendig å vanne, når potta kjennes lett ut. Potter med urter som står i sola kan tørke ut veldig fort.

Gressløk i potte kan få blomstergjødsel eller organisk næring nå og da.

Spesielle krav:

Det kan være lurt å klippe ned planten når den har blomstret, da kommer det nye skudd. Blomsterstilker kan være litt beske i smaken. Gamle planter bør deles på høsten, da blir bladene kraftigere og grønnere.

Formering:

Gressløk formeres vanligvis ved deling, men det går også an å så den. Den såes inne, tidlig på våren eller seint på vinteren, og herdes og plantes ut når det er fritt for frost.

Sesong:

Hele året, så lenge det ikke er frost. Inne hele året.

Bruk:

Gressløk har en mild, fin løksmak som passer godt til for eksempel egg, potetretter, og fisk. Den kan brukes til det aller meste. Gressløk kan tørkes og fryses.

mandag 5. januar 2015

Bregner

Bregner

Foto (c) muffet1


Denne artikkelen omfatter de mest vanlige bregnene som blir brukt som potteplanter:


Bostonbregne (Nephrolepis)
Harefotbregne (Davallia)
Hjortebregne (Platycerium)
Korallbregne (Adiantum)
Selaginella (Teknisk sett en kråkefotplante, men behandles som en bregne)


Plassering: 

Bregner vokser vanligvis vilt i skogbunnen, der det er skyggefullt og fuktig. Noen, for eksempel Davallia, vokser oppe i trærne. Dette betyr at de ikke vil stå rett i sola, iallfall ikke midt på sommeren. De tåler vanligvis skygge godt, men alle planter må jo ha litt lys for å overleve.

Bregner liker høy luftfuktighet og kan gjerne stå i ei pyntepotte med for eksempel fuktig leca i bunnen. Noen liker å bruke fuktig oasis, men den blir fortere sur.

Vann og gjødsel:

De aller fleste bregnene liker ikke å tørke ut. De har ofte tette, hårete røtter og lett torvjord, så det kan lønne seg å dyppe hele potta i vann.

Davallia og Platycerium trekker til seg vann også med bladene, så de kan dukkes helt under eller dusjes i tillegg. Selvvanningspotter passer også godt.

Selaginella må aldri tørke ut, potta skal alltid være ganske tung.

Bregner er lite næringskrevende. Litt organisk næring en gang i måneden, eller en halv gjødselpinne, er nok.

Spesielle krav:

Noen bregner trekker til seg vann gjennom bladene og liker å bli våte. Nephrolepis og Davallia kan ry litt, og kan ha godt av å ristes innimellom så de ikke ryr på gulvet.

Formering:

Det går an å dele bostonbregner (Nephrolepis), ellers kjøpes de vanligvis ferdig i butikken.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Bregner er en veldig gammel plantetype, som aldri blomstrer. Bregnene er så gamle at de utviklet seg før plantene utviklet blomster og frø. De formerer seg med sporer, som vanligvis dannes på undersiden av bladene.

Om en skulle prøve å så bregnesporer, vil det komme to spirer: først et enkelt blad som ikke ligner den voksne planten i det hele tatt, så en vanlig spire. Den første spiren må være konstant våt for at den skal kunne utvikle seg.

Gullranke

Gullranke
Foto (c) Holy Win
Gullranke




Latinsk navn: Epipremnum aureum

Familie: Myrkonglefamilien

Opprinnelse: Polynesia

Disse stelletipsene gjelder også for slekningene sølvranke (Scindapsus) og treklatrer (Philodendron)


Plassering: 

Så lenge den får romtemperatur og lys, er en gullranke ikke nøye på hvor den blir plassert. Den trenger ikke å henge i vinduet, men får mer gullmønster i bladene jo lysere den står. Sterkt sollys kan skade bladene.

Vann og gjødsel:

En gullranke er lite krevende, og tåler å tørke mellom hver vanning. Den kan stå i selvvanningspotte, men om den er konstant våt på røttene, vil den utvikle "vannrøtter" som ikke tåler tørke. Det er nok å gjødsle en gang i måneden. Planten kan gjerne få en dusj av og til.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav. Gullranke er en hardfør og lettstelt plante. Får den noe å klatre i, kan den bli veldig høy, men den trives også godt hengende.

Formering:

Gullranker formeres oftest med stiklinger, som enten settes i vann eller stikkes rett i jorda.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Gullranke er en av de grønnplantene som kan rense lufta. (Kilde: NASA)  Den kan bli mange år gammel, og opptil 20 meter lang.

Som alle andre plantene i myrkonglefamilien, inneholder gullranke oksalsyre som er irriterende.

Hawaiirose

Hawaiirose
Hawaiirose, Hibiscus rosa-sinensis


Alternative navn: Hibiskus, kinarose

Latinsk navn: Hibiscus rosa-sinensis

Familie: Kattostfamilien

Opprinnelse: Asia




Plassering: 

Hawaiiroser elsker sol, og vil stå så lyst som mulig. Den kan gjerne stå i et solfylt vindu, og er en av de ganske få plantene som vil trives i et sørvendt vindu hele året. Den kan stå i romtemperatur hele året, men overlever ned mot 10 grader.

Vann og gjødsel:

Hawaiiroser er tørste skapninger. Spesielt på sommeren, når sola er sterk, trenger den mye vann. Den kan gjerne stå i ei selvvanningspotte. For at knoppene ikke skal falle av, er det viktig at den får vann med en gang potta kjennes lett ut. Det kan lønne seg å dyppe hele potta i vann, holde den under til det slutter å boble, og la den få renne av seg etterpå. Få planter tåler å stå våte hele tiden, dette gjelder også hawaiiroser.

Gjødsel er viktig for at hawaiiroser skal få nye knopper, og den kan gjerne få blomstergjødsel hver uke. Gjødselpinner virker godt. Jeg har opplevd at gjødselpinnene ikke varer like lenge som det står på pakken, når de brukes i en plante som skal ha så mye vann som en hawaiirose.

Spesielle krav:

Mens planten står i knopp, liker den å stå i fred og ikke bli snudd på. Knoppene kan falle av om den må begynne å strekke seg mot lyset i en ny retning.

Spinnmidd er glad i hawaiiroser, men liker ikke vann. For å unngå spinn, er det en god ide å dusje bladene (ikke blomstene!) med lunkent vann innimellom.

Gamle planter som har blitt store kan klippes ned. Knoppene kommer på nye skudd.

Formering:

Hawaiiroser kan formeres med både frø og stiklinger. Frøplantene ligner som oftest ikke på morplanten. Stiklinger kan bruke lang tid på å rote seg.

Sesong:

Planten er flerårig, men det er vanligvis bare nok sol til at den kan blomstre i den lyse årstiden.

Diverse:

Hawaiirose har spiselige blomster. Blomstene blir brukt til å lage urtete, de er ofte tilsatt i for eksempel nypete for å gi en fin rødfarge. Siden planter fra en blomsterbutikk kan ha blitt sprøytet på et eller annet tidspunkt, bør en ikke spise planter som er kjøpt for mindre enn et halvt år siden.

Hawaiirosen er nasjonalblomst i Malaysia, Haiti og Hawaii. I tropiske strøk er den en busk, som er populær i hager og parker.

søndag 4. januar 2015

Vårlyng

Vårlyng


Latinsk navn: Erica darleyensis

Familie: Lyngfamilien

Opprinnelse: Vårlyng er en krysning mellom Erica carnea og Erica erigena, begge fra Europa

Hardførhet: Dyrkes vanligvis som ettårig i Norge



Plassering: 

Vårlyng trives best ute. Den tåler frost, og kan stå ute fra tidlig på våren. Står den under tak eller inne, må den holdes fuktig hele tiden. Den kan gjerne stå i selvvanningspotte, men pass på at det ikke står vann i potta om det kommer frost. Det kan ødelegge potta.

Vann og gjødsel:

Lyng må holdes fuktig hele tiden. Den trenger ikke gjødsel mens den blomstrer.

Spesielle krav:

Vårlyng er veldig hardfør, og kan stå ute selv om det er frost.

Formering:

Der den kommer fra er vårlyng en staude, og kan deles. Her kjøpes de vanligvis ferdige i butikken.

Sesong:

Vår, vanligvis fra mars til mai. Den kan stå grønn resten av året og får en mørk brunrød høstfarge.

Diverse:

Vårlyng er egentlig flerårig, men blir vanligvis dyrket som ettårig i Norge. Jeg er ikke helt sikker på hvor hardfør den er, men på de britiske øyene hvor den kommer fra, har de et klima som kan sammenlignes med det norske H2.

Det er helt normalt at det er noen rødbrune greiner på vårlyngen. Bladene skifter farge om vinteren i stedet for å falle av. Siden de blir dyrket utendørs, er det gjerne litt mose og jord utenpå potta. Dette er også helt normalt.

lørdag 3. januar 2015

Oncidium

Foto (c) Filip H.F Slagter
Oncidium


Alternative navn: Dansende dame

Latinsk navn: Oncidium sp.

Familie: Orkidefamilien

Opprinnelse: Amerika




Plassering: 

Som de aller fleste orkideer, vil Oncidium stå lyst og lunt, minst 15 grader. Det er viktig at de får nok dagslys til å få ut knoppene. Oncidium bør ikke stå i sterkt sollys på sommeren, da tørker de fort ut. Blir bladene røde, har den fått for mye sol.

Vann og gjødsel:

Vann med lunkent vann ca. 2 ganger i uka, avhengig av hvor varmt det er. Om "løkene" begynner å bli skrukkete, er det et tegn på at de får for lite vann. Det må ikke stå vann over barken og røttene.

Gjødsel som er spesielt beregnet på orkideer er best å bruke. Flytende gjødsel blandes ut etter anvisning på pakken, og bruker ca. annenhver uke. Gjødselpinner stikkes rett i jorda. Det går også fint an å bruke organisk gjødsel i svak blanding.

Spesielle krav:

Trives best i romtemperatur, over 15 grader. Som de aller fleste orkideer, skal Oncidium stå i orkidebark. Barken brytes ned etter hvert, og bør byttes ut annethvert år.Den tynne stammen bør klippes av etter blomstring.

Formering:

Det er vanskelig å formere orkideer, og de er vanligvis et par år gamle når de selges. Har planten blitt veldig stor, kan den deles. Det bør være minst tre løker i hver del.

Sesong:

Hele året. Det er lettest å få ut knoppene i den lyse årstiden. Den gule typen selges mest på våren.

Diverse:

Oncidium er flerårig og kan blomstre mange ganger. Det er helt normalt at det vokser tynne, hvite røtter opp av potta. Dette er luftrøtter, og de kan gjerne dusjes.

Cattleya

Foto (c) Aem Creations
Cattleya


Latinsk navnCattleya

Familie: Orkidefamilien

Opprinnelse: Sør-Amerika


De aller fleste Cattleya i handelen er hybrider, det vil si krysninger mellom forskjellige arter.


Plassering: 

Som de aller fleste orkideer, vil Cattleya stå lyst og lunt, ikke under 15 grader.  Cattleya er en av de mest lyskrevende orkideene. Det er viktig at de får nok dagslys til å få ut knoppene. Orkideer bør ikke stå i sterkt sollys på sommeren, da tørker de fort ut.

Vann og gjødsel:

Vann med lunkent vann ca. en gang i uka, avhengig av hvor varmt det er. Den må få så mye vann at all barken og alle røttene blir fuktig. Cattleya har luftrøtter, akkurat som Phalaenopsis, og lagrer vann i både røttene og løkene. Om "løkene" begynner å bli skrukkete, er det et tegn på at de får for lite vann. Det må ikke stå vann over barken og røttene.

Det fins spesiell orkidegjødsel. Flytende gjødsel blandes ut etter anvisning på pakken, og brukes ca. annenhver uke. Gjødselpinner stikkes rett i jorda. Det går også fint an å bruke organisk gjødsel i svak blanding.

Spesielle krav:

Trives best i romtemperatur, over 15 grader. Som de aller fleste orkideer, skal Cattleya stå i orkidebark. Barken bør skiftes ut annethvert år. fordi den brytes ned med tiden.

Formering:

Formering av Cattleya og andre orkideer er vanskelig og krever spesialutstyr. De selges vanligvis som flere år gamle planter!

Sesong:

Hele året, men Cattleya trenger mye lys for å blomste.

Diverse:

Cattleya er flerårig og kan blomstre mange ganger. Hver "løk" får ett eller to blader, og etterpå en eller to blomsterstilker.

Cymbidium

Cymbidium


Latinsk navn: Cymbidium

Familie: Orkidefamilien

Opprinnelse: Asia




Plassering: 

I motsetning til alle de andre orkideene, tåler en Cymbidium ganske mye kulde. Den trives fra romtemperatur ned mot 7-8 grader. Mens den blomstrer, står den fint i vanlig romtemperatur. For å få den til å blomstre på nytt, bør den få en kjøligere hvileperiode.

Cymbidium er en fjellplante, og bør få godt lys. Den bør skjermes mot sterkt sollys på sommeren.

Så lenge det er over 7 grader, kan den stå ute. Det er kanskje den letteste måten å få nye blomster på.

Vann og gjødsel:

Cymbidium er ofte store planter i ganske små potter, og bør vannes rikelig en til to ganger i uka med lunkent vann. Potta er ofte helt full av røtter, så det kan være en god ide å dyppe hele potta i vann og la den renne av seg etterpå. I hvileperioden (når den står kjølig) trenger den lite vann.

Cymbidium er en jordorkide, men kan dyrkes i alt fra mose til løvkompost. De fleste bruker en blanding av orkidebark og torvjord. Den krever lite næring, men kan få orkidegjødsel eller organisk gjødsel omtrent en gang i måneden. Halv dose av næringspinner for orkideer virker også godt.

Spesielle krav:

For at en Cymbidium skal blomstre på nytt, må den få en hvileperiode ved ca. 10 grader. Det letteste er å sette den ute til knoppene begynner å titte fram mellom bladene. De småblomstrete sortene trenger mindre kulde enn de storblomstrete.

Formering:

Det går an å dele plantene, men de trives best med å stå litt trangt i potta.

Sesong:

I vill tilstand blomstrer Cymbidium på vinteren. Inne kan den blomstre når som helst, så lenge den har stått litt kjølig. Planten står grønn resten av året.

Diverse:

Cymbidium er en populær og holdbar snittblomst. Den kan holde seg i flere uker i en vase.

Echeveria

Foto (c) IllusionsGlade
Echeveria


Alternativt navn: Rosettplante, sukkulent

Latinsk navn: Echeveria

Familie: Mellom-Amerika

Opprinnelse: Et sted i verden

Hardførhet: Tåler ikke frost


Plassering: 

Så lyst som mulig. En Echeveria som får for lite lys vil strekke seg og bli lang og tynn. De fleste Echeveria tåler temperaturer mellom 5 og 30 grader. De hårete typene tåler mindre kulde, og bør ikke stå kaldere enn 10 grader.

Får den stå litt kjølig på vinteren, kan den lett blomstre på våren. Den trenger veldig lite vann i hvileperioden.

Echeveria kan stå ute på sommeren. Den bør beskyttes mot kraftig regn.

Vann og gjødsel:

Echeveria er en sukkulent, og vil tørke mellom hver vanning. Det er viktig at det blir tørt helt ned til bunnen av potta. Den liker best å trekke vann fra bunnen av når den får vann, til potta kjennes tung ut igjen. Blir den våt mellom bladene, kan den råtne.

I den mørke årstiden trenger den lite vann. Det kan gjerne gå to-tre uker mellom hver vanning, spesielt  om den står litt kjølig.

I den lyse årstiden kan Echeveria få spesiell kaktusgjødsel, eller vanlig blomstergjødsel i halv dose annenhver gang den får vann.

Får den for lite vann, vil bladene bli skrukkete oppå. Får den for mye, vil bladene begynne å løsne fra midten. Når dette skjer, kan det allerede være for sent å redde planten.

Spesielle krav:

Bortsett fra at den er lyskrevende, har Echeveria ingen spesielle krav. Den er hardfør og lettstelt.

Når de nederste bladene visner, bør de plukkes forsiktig av.

Formering:

Echeveria formeres med sideskudd, som deles av fra morplanten.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Echeveria er en ganske stor planteslekt, og en del av en stor familie. De aller fleste sukkulenter skal stelles på samme måte.

I den siste tiden har det kommet på markedet Echeveria som er kunstig farget. Siden fargen ligger utenpå og stenger for lyset, er det enda mer viktig at disse får godt lys. De vil bli grønne fra midten og utover etter som de vokser

Påskekaktus

Foto (c) eisratte03

Påskekaktus


Latinsk navn: Rhipsalidopsis

Familie: Kaktusfamilien

Opprinnelse: Brasil




Plassering: 

Påskekaktus er en skogkaktus. I naturen vokser den oppe i trærne, akkurat som orkideer. Dette betyr at den ikke trenger like mye sol som de mest vanlige kaktusene, som vokser i ørkenen. Den kan gjerne stå i et vindu, fordi på den tiden av året som påskekaktusen blomstrer, er sola vanligvis ikke så sterk at den kan gjøre noen skade.

Akkurat som alle andre kaktuser, tåler påskekaktusen både varme og litt kulde, men trives best i romtemperatur mens den blomstrer. For at den skal blomstre på nytt, bør den stå kjøligere på vinteren. Rundt 10 grader er best.

Vann og gjødsel:

Mens den blomstrer, bør den få vann så fort som det har blitt tørt i potta. Kaktusjord er godt drenert, så overflaten tørker veldig fort ut. Det beste er å løfte forsiktig på potta og vanne når den kjennes lett ut, ca. en gang i uka er vanlig i romtemperatur. Det er bedre å vanne lite og ofte på skåla enn mye og sjelden.

I hvileperioden trenger påskekaktusen lite vann.

Som alle andre kaktuser, kan påskekaktusen få kaktusgjødsel i den lyse årstiden. Den trenger ikke gjødsel i hvileperioden.

Spesielle krav:

Mens påskekaktusen står med knopper, er det viktig at den ikke blir snudd på. Må den begynne å strekke seg mot lyset i en annen retning, kan knoppene falle av!

Formering:

Påskekaktus formeres med stiklinger som stikkes rett i jorda. De roter seg lettest seint på våren etter at blomstringen er ferdig.

Sesong:

Blomstringen er på våren, men planten er flerårig og kan bli veldig gammel. Den er en holdbar og lettstelt grønnplante resten av året.

Diverse:

Det kan hende at en påskekaktus setter frukt. Når den er helt moden på høsten, går det an å ta vare på frøene og så dem.

fredag 2. januar 2015

Bromelia

Plantenavn


Latinsk navn: Bromeliaceae

Familie: Ananasfamilien

Opprinnelse: Amerika

Denne familien omfatter planter som Guzmania, Vriesea, Tillandsia og mange andre planteslekter. De har mye til felles når det gjelder stell.


Plassering: 

Ingen av disse plantene bør stå rett i sola, da de for det meste er tropiske skogplanter. Tillandsia tåler noe sol, spesielt typene med stive blader. Siden de stammer fra varmere strøk, bør de ikke utsettes for temperaturer under 8 grader.

Vann og gjødsel:

Det spesielle med Bromelia-familien er at de bruker bladene til å drikke vann med. Noen typer har ikke røtter i det hele tatt, og de fleste har små, svake røtter. De bør vannes med lunkent vann slik at det legger seg vann mellom bladene. Mange typer har en "krukke" i bladrosetten, hvor det hele tiden bør stå litt vann. De trenger lite vann i jorda, og er lite næringskrevende. Normalt vil de ikke trenge gjødsel mens de blomstrer.

Spesielle krav:

Alle plantene i denne familien liker høy luftfuktighet og kan gjerne dusjes. På de typene som har en "krukke" i midten av bladrosetten, bør det stå litt vann oppi den.

Noen Tillandsia-typer har ikke røtter, og vannes ved å dusjes eller dyppes i vann et par ganger i uka. Disse luftplantene holder seg godt om de står i en glassvase som holder på luftfuktigheten. Det er viktig at de får tørke (slik at overflaten blir gråaktig) før de dyppes på nytt.

Formering:

Hver rosett blomstrer bare en gang. Etter blomstring, vil det dukke opp små sideskudd rundt kanten på den gamle planten. Så fort som de former en "krukke", bør de få vann i den. Planten kan deles når den gamle rosetten har visnet helt ned. De nye plantene kan blomstre igjen, særlig på Vriesea, men det er vanskelig å få til under vårt klima og lysforhold.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Frukten ananas hører til Bromelia-familien.

Blomstene er veldig holdbare. Et skudd kan holde seg fint i opptil tre måneder. Guzmania er vanligvis den mest holdbare. Den fargerike delen er egentlig høyblader, og de egentlige blomstene titter fram som små dusker eller tunger mellom dem. Når du kjøper en Bromelia, kan det være lurt å kjøpe en plante hvor det bare er dusker nederst i akset. Tillandsia cyanea får blå blomster fra kanten av den rosa knoppen på samme måte.

Perleblomst

Perleblomst


Latinsk navn: Muscari sp.

Familie: Hyasintfamilien

Opprinnelse: Europa og Asia

Hardførhet: H7

Perleblomster er mest kjent som hageplanter, men denne artikkelen tar for seg perleblomster i potte.

Plassering: 

Løkplanter kommer opp uansett hvor de står, men planten får mer kompakt form og sterkere farge om den får godt lys. Ingen løkblomster er glade i sterk varme. Perleblomst er en av de løkene som tåler mest varme, men jo kjøligere den står, jo lenger varer blomstringen. Perleblomster tåler kulde godt, og kan fint stå ute så lenge det ikke er frost.

Vann og gjødsel:

Som alle løkblomster, vil en perleblomst tørke litt opp mellom hver vanning. Det er best å vanne fra bunnen, fordi løkene kan råtne om de blir våte oppå. Den trenger ikke gjødsel mens den blomstrer, men om den blir plantet ut, kan den få litt gjødsel mens den står grønn.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav. Bortsett fra vann og lys, har den alt den trenger i løken. Det er lurt å knipe av visne blomster, fordi det kommer flere blomster opp fra hver løk.

Formering:

Perleblomster i potte står som oftest i en tett klynge, som kan deles. Det går fint an å dele tuer med perleblomster som har spredd seg ute.

Sesong:

De første løkene kommer i butikkene i januar-februar. Ute blomstrer den omtrent fra snøen smelter til i mai.

Diverse:

Perleblomst er egentlig en flerårig løkplante som trives best ute. Den kan spre seg lett, og er veldig hardfør. Av alle løkplanter er perleblomst en av de minst giftige. Det finnes mange typer perleblomster, alle er veldig lettstelte.

Krokus

Krokus


Latinsk navn: Crocus sp.

Familie: Sverdliljefamilien

Opprinnelse: De fleste krokustyper i handelen er hybrider, altså krysninger mellom arter fra forskjellige deler av verden.

Hardførhet: H7 

Krokus er best kjent som hageplante, men denne artikkelen tar for seg krokus som potteplante inne.

Plassering: 

Løkplanter kommer opp uansett hvor de står, men planten får mer kompakt form og sterkere farge om den får godt lys. Løken kan råtne om den står for varmt. Ingen løkblomster er glade i sterk varme, spesielt ikke krokus! Jo kjøligere den står, jo lenger varer blomstringen. Det kan være en god ide å sette planten kjølig om natta. Krokus tåler fint en frostnatt, og kan gjerne stå ute på våren.

Vann og gjødsel:

Som alle løkblomster, vil krokus tørke litt opp mellom hver vanning. Det er best å vanne fra bunnen, fordi løkene kan råtne om de blir våte oppå. Den trenger ikke gjødsel mens den blomstrer, men om den blir plantet ut etterpå kan den få litt løkgjødsel eller lignende.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav. Bortsett fra vann og lys, har den alt den trenger i løken. Blir den plantet ut, må de grønne bladene få stå i fred etter blomstring.

Formering:

Etter at planten har visnet ned, kan de små sideløkene plukkes av og plantes for seg selv. Krokus i potte står oftest i en tett klynge, som fint kan deles.

Sesong:

Tidlig vår.

Diverse:

Krokus trives egentlig best ute. Løken er flerårig, og sprer seg lett med sideløker. De grønne bladene må få stå i fred til de visner av seg selv, om de skal blomstre på nytt neste år. Krokus er en av de tidligste og mest hardføre løkblomstene.

Krydderet safran kommer fra en krokusart som blomstrer på høsten.

Påskelilje

Påskelilje
Storblomstret påskelilje
Påskelilje


Latinsk navn: Narcissus cyclamineus (småblomstret type)
                     Narcissus pseudonarcissus (storblomstret type)

Familie: Narsissfamilien

Opprinnelse: Europa

Hardførhet: H6 

Påskeliljer er mest kjent som hageplante, men denne artikkelen tar for seg påskeliljer i potter.

Plassering: 

Løkplanter kommer opp uansett hvor de står, men planten får mer kompakt form og sterkere farge om den får godt lys. Dårlig lys kan få stilken til å strekke seg så langt at den faller om. Ingen løkblomster er glade i sterk varme, og påskeliljer trives egentlig best ute. Jo kjøligere den står, jo lenger varer blomstringen. Det kan være en god ide å sette planten kjølig om natta. Påskeliljer tåler en frostnatt, og kan gjerne stå ute på våren.

Vann og gjødsel:

Som alle løkblomster, vil påskeliljer tørke litt opp mellom hver vanning. Det er best å vanne fra bunnen, fordi løkene kan råtne om de blir våte oppå. Den trenger ikke gjødsel mens den blomstrer, men om den blir plantet ut etterpå kan den få litt løkgjødsel eller lignende.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav. Bortsett fra vann og lys, har den alt den trenger i løken. Det kan være lurt å snu planten mens knoppene strekker seg, så den ikke strekker seg for mye mot lyset til en side.

Formering:

Etter at planten har visnet ned, kan de små sideløkene plukkes av og plantes for seg selv. De vil vanligvis ikke blomstre det første året. Påskeliljer som blir plantet ut kan spre seg lett om de får gode forhold.

Sesong:

Februar-april.

Diverse:

Påskeliljer trives egentlig best ute. Løken er flerårig. De grønne bladene må få stå i fred til de visner av seg selv, om de skal blomstre på nytt neste år.

Påskeliljer er giftige, det gjelder spesielt løken.

Afrikalilje

Afrikalilje, Ornithogalum dubium
Afrikalilje


Latinsk navn: Ornithogalum dubium

Familie: Hyasintfamilien

Opprinnelse: Sør-Afrika

Hardførhet: Må overvintres inne



Plassering: 

Løkplanter kommer opp uansett hvor de står, men planten får mer kompakt form og sterkere farge om den får godt lys. Ingen løkblomster er glade i sterk varme, det gjelder også afrikalilje. Jo kjøligere den står, jo lenger varer blomstringen. Afrikaliljer tåler ikke direkte frost, men kan fint stå ute så lenge det ikke er frost.

Vann og gjødsel:

Som alle løkblomster, vil afrikalilje tørke litt opp mellom hver vanning. Det er best å vanne fra bunnen, fordi løkene kan råtne om de blir våte oppå. Den trenger ikke gjødsel mens den blomstrer, men om du vil ta vare på løken og drive den fram på nytt, kan den få litt gjødsel (halv dose) mens den står grønn etter blomstringen.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav. Bortsett fra vann og lys, har den alt den trenger i løken. Blomstringen kan vare i to-tre måneder!

Formering:

Etter at planten har visnet ned, kan de små sideløkene plukkes av og plantes for seg selv. De vil vanligvis ikke blomstre det første året. Det går også an å så afrikaliljer, men planten vil nok bli et par år gammel før den blomstrer.

Sesong:

Vår, men den selges som snittblomst nesten hele året.

Diverse:

Afrikaliljen kommer, som navnet viser, fra Afrika. Den blomstrer naturlig når det er vinter i Sør-Afrika, altså når det er sommer her. Afrikaliljer er svært holdbare snittblomster. Det gjelder både den oransje og den hvite varianten. I de siste årene har den blitt mer og mer populær som potteplante.

Afrikaliljer kan "overvintres" på samme måte som alle andre løker: Etter at den har blomstret ferdig, skal stilken klippes av i toppen så den ikke setter frø. Bladene må få lov å visne ned av seg selv, fordi næringen i dem blir lagret i løken. Når den har visnet ned, bør den stå og hvile seg tørt, mørkt og kjølig i omtrent tre måneder før den får inn i varmen igjen.

Hele planten er giftig, og det er løken som er mest giftig.

Hyasint (svibel)

Hyasint


Alternativt navn: Svibel

Latinsk navn: Hyacinthus orientalis

Familie: Hyasintfamilien

Opprinnelse: Midtøsten

Hardførhet: H4 


Plassering: 

Løkplanter kommer opp uansett hvor de står, men planten får mer kompakt form og sterkere farge om den får godt lys. Dårlig lys kan få stilken til å strekke seg så langt at den faller om. Ingen løkblomster er glade i sterk varme, og svibler er ikke noe unntak. Jo kjøligere den står, jo lenger varer blomstringen. Det kan være en god ide å sette planten kjølig om natta. De som selges på våren kan gjerne stå ute når det ikke er frost.

Vann og gjødsel:

Alle løkblomster vil tørke litt opp mellom hver vanning. Det er best å vanne fra bunnen, fordi løkene kan råtne om de blir våte oppå. Den trenger ikke gjødsel mens den blomstrer, men om den blir plantet ut etterpå kan den få litt løkgjødsel eller lignende.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav. Bortsett fra vann og lys, har den alt den trenger i løken. Det kan være lurt å snu planten mens knoppene strekker seg, så den ikke strekker seg for mye mot lyset til en side. Visne blomster bør fjernes, siden det noen ganger kommer flere blomsterstilker opp fra samme løk.

Formering:

De små sideløkene kan plukkes av og plantes for seg selv. De vil nok ikke blomstre det første året.

Sesong:

De som selges til jul har fått en spesiell kjølebehandling som får dem til å blomstre tidligere. Den naturlige sesongen er på våren, og det er også et større utvalg av farger da.

Diverse:

Hyasinter kan plantes ute, og er hardføre i varmere deler av landet. I Nord-Norge er det nok best å overvintre dem inne.

De fleste typene har en veldig kraftig, syrinaktig duft som noen kan reagere på. De hvite sortene har svakest duft.

Amaryllis

Amaryllis


Alternativt navn: Ridderstjerne

Latinsk navn: Hippeastrum

Familie: Narsissfamilien

Opprinnelse: Sør- og Mellom- Amerika

Utseende: Smale, grønne blader, store blomster i rødt, rosa eller hvitt


Plassering: 

Amaryllis er en løkblomst, og vokser nærmest hvor som helst. For at stilken ikke skal bli så lang og tynn at blomsten velter, bør den stå lyst og ikke for varmt. Blomstringen varer lenger om den får stå litt kjølig. Det er en god ide å snu litt på planten hver dag, så den ikke rekker å strekke seg for mye over til en side.

En "tørr" amaryllisløk som er treg med å rote seg kan få stå med varme nedenfra i noen dager. Det setter som oftest fart på den.

Vann og gjødsel:

Amaryllis trenger lite vann. Det er spesielt viktig at den ikke blir vannet oppå løken, da kan løken råtne. Den trenger ikke jord og kan dyrkes i spesielle løkvaser. Det er da viktig at det ikke står vann over løken.

Amaryllis trenger ikke gjødsel mens den blomstrer, men etter blomstring kan den få litt gjødsel om du vil ta vare på den til neste år.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav. Knoppen ligger klar i løken, og kommer ut nesten uansett behandling. Om stilken blir veldig lang, eller om det kommer mange blomster, bør stilken støttes opp.

Formering:

Amaryllis kjøpes enten ferdig plantet i potte, eller som tørre løker. Det tar ca. to måneder fra løken er plantet til den begynner å blomstre.

Det går an å la frøkapslene som utvikler seg etter blomstring få modnes, og ta ut og så frøene. Det tar nok 3-4 år før de nye plantene blomstrer, og de vil mest sannsynlig ikke ligne på morplanten.

Sesong:

Tørre løker selges på høsten, potteamaryllis på vinteren. Den blomstrer på vinteren og kan blomstre flere ganger om den får en hvileperiode.

Diverse:

Etter at amaryllis har blomstret, kan den dyrkes videre. De grønne bladene må få stå i fred, da det er de som samler næring til neste knopp. Når bladene har visnet ned, bør løken få hvile tørt, mørkt og kjølig i ca. to måneder før den tas inn igjen. Mange liker å ta løken ut av potta i hvileperioden.

Amaryllis er flott som snittblomst, og holder seg godt i vase, spesielt om den får stå litt kjølig på natta.

Phalaenopsis

Phalaenopsis


Phalaenopsis i blomst

Alternative navn: Møllorkide, orkide

Latinsk navn: Phalaenopsis

Familie: Orkidefamilien

Opprinnelse: Asia




Plassering: 

Phalaenopsis er en tropisk orkide, og liker å stå på en lun plass. Det er viktig at den ikke blir utsatt for kald trekk eller temperaturer under 15 grader. Den kan gjerne stå i et vindu, så lenge det ikke trekker. Når sola er sterk på sommeren bør den ikke stå rett i sola midt på dagen.

Vann og gjødsel:

Vann med lunkent vann, 1-2 ganger i uka. All barken og alle røttene skal bli fuktige, men det er viktig at vannet får renne av seg. Det skal ikke stå vann over røttene, men det kan gjerne stå litt vann i bunnen av pyntepotta så det hele tiden kommer litt vanndamp opp på røttene.

Spesiell orkidegjødsel eller organisk gjødsel i svak blanding virker godt. Vanlig blomstergjødsel blir for sterkt.

Spesielle krav:

Tåler ikke under 15 grader. Phalaenopsis vokser i vill tilstand oppe i trærne, derfor skal den ha orkidebark i stedet for blomsterjord. Barken bør skiftes ut annethvert år.

Formering:

Det kan komme små avleggere oppe på stammen etter blomstring. Når disse har fått 2-3 blader og noen røtter, kan de klippes av og plantes i orkidebark.

Sesong:

Hele året. Det kan være vanskelig å få ut de minste knoppene i den mørke årstiden.

Diverse:

Phalaenopsis er flerårig og kan blomstre mange ganger. Etter blomstring kan den delen av stammen som har blomstret klippes av, så kan det komme sideskudd lenger ned på stammen med nye knopper. Det kan også komme nye skudd fra rota.

Cambria

Cambria
Cambria orkideblomst


Latinsk navnVuylstekeara cambria

Familie: Orkidefamilien

Opprinnelse: Cambria er en hybrid, det vil si en krysning mellom orkidearter fra forskjellige deler av verden




Plassering: 

Som de aller fleste orkideer, vil Cambria stå lyst og lunt. Det er viktig at de får nok dagslys til å få ut knoppene. Cambria bør ikke stå i sterkt sollys på sommeren, da tørker de fort ut.

Vann og gjødsel:

Vann med lunkent vann ca. 2 ganger i uka, avhengig av hvor varmt det er. Om "løkene" begynner å bli skrukkete, er det et tegn på at de får for lite vann. Det må ikke stå vann over barken og røttene.

Det fins spesiell orkidegjødsel. Flytende gjødsel blandes ut etter anvisning på pakken, og bruker ca. annenhver uke. Gjødselpinner stikkes rett i jorda. Det går også fint an å bruke organisk gjødsel i svak blanding.

Spesielle krav:

Trives best i romtemperatur, over 15 grader. Som de aller fleste orkideer, skal Cambria stå i orkidebark.

Formering:

Plantene kan deles når de er gamle og har mange "løker", men det er enklest å kjøpe dem ferdig i butikken.

Sesong:

Hele året. Det er lettest å få ut knoppene i den lyse årstiden.

Diverse:

Cambria er flerårig og kan blomstre mange ganger. Stammen bør klippes av etter blomstring.

torsdag 1. januar 2015

Ludisia

Ludisia discolor, juvelorkide
Ludisia


Alternativt navn: Juvelorkide

Latinsk navn: Ludisia discolor

Familie: Orkidefamilien

Opprinnelse: Sørøst-Asia




Plassering: 

Som de aller fleste andre orkideer, vil Ludisia stå lunt og trekkfritt. De stripete bladene får finest mønster om den ikke står i sola, men den bør stå lyst, spesielt på vinteren. Den kan bli svidd av direkte sol eller veldig tørr luft, for eksempel fra en varmepumpe.

Vann og gjødsel:

Ludisia bør vannes to ganger i uka året rundt. Det er viktig at den ikke står i vann, og bør tørke litt mellom hver vanning. Den er en jordorkide, og tåler gjødsel litt bedre enn for eksempel Phalaenopsis. Det beste er å gi litt orkidegjødsel annenhver uke, eller å bruke gjødselpinner som er spesielt tilpasset orkideer.

Spesielle krav:

Ludisia er en jordorkide, det vil si at den vokser på bakken i vill tilstand. De står vanligvis i en blanding av orkidebark og torvjord når de blir solgt, men de kan også godt stå i vanlig blomsterjord.

Formering:

Ludisia er en av de få orkideene som det går an å ta stiklinger av. Stiklingene stikkes rett i jorda, de roter seg overraskende fort om de holdes fuktige.

Sesong:

Ludisia blomstrer på vinteren, men de mønstrete bladene gjør den dekorativ hele året.

Diverse:

Orkideblomster er holdbare, og Ludisia er ikke noe unntak. Hver blomst står gjerne i to måneder. I vill tilstand vokser den i mørke skoger, og Ludisia er derfor den orkideen som trenger minst lys.

Paphiopedilum

Paphiopedilum
Paphiopedilum insigne
Foto: Filip H. F Slagter


Alternativt navn: Tøffelorkide

Latinsk navn: Paphiopedilum sp.

Familie: Orkidefamilien

Opprinnelse: Asia. De fleste typene i handel er krysninger mellom forskjellige arter.




Plassering: 

Som de aller fleste andre orkideer, vil Paphiopedilum stå lunt og trekkfritt. De er ikke veldig lyskrevende, men det er viktig at de får godt dagslys i den mørke årstiden. Ingen orkideer liker tørr luft. Midt på sommeren bør den skjermes for sterkt sollys.

Vann og gjødsel:

Paphiopedilum bør vannes to ganger i uka året rundt. Det er viktig at den ikke står i vann, og bør tørke litt mellom hver vanning. Den er en jordorkide, og tåler gjødsel litt bedre enn for eksempel Phalaenopsis. Det beste er å gi litt orkidegjødsel annenhver uke, eller å bruke gjødselpinner som er spesielt tilpasset orkideer.

Spesielle krav:

Paphiopedilum er en jordorkide, det vil si at den vokser på bakken i vill tilstand. De står vanligvis i en blanding av orkidebark og torvjord når de blir solgt. Trenger den å pottes om, er det greit å blande blomsterjord og orkidejord. Den kan få veldig lange røtter og bør pottes om annethvert år. Potta trenger ikke å være større, det viktigste er at den får litt frisk jord.

Formering:

Det går an å dele planten, men den trives best når den står litt trangt i potta.

Sesong:

Paphiopedilum, som alle andre orkideer, dyrkes i drivhus og selges hele året. Den kan blomstre når som helst.

Diverse:

Paphiopedilum er en av de letteste orkideene å få til å blomstre på nytt.  Den vokser med sideskudd, og jo flere skudd det er i potta, jo lettere blomstrer den igjen. Den vil vanligvis vokse ferdig et nytt skudd før det kommer en knopp. Det kommer bare en eller to knopper om gangen, men blomsten står lenge. Paphiopedilum kan bli stor og gammel.

Denne artikkelen, på engelsk, har veldig mye god informasjon om forskjellige typer Paphiopedilum.

Pelargonium

Pelargonium


Alternative navn: Geranium

Latinsk navn: Pelargonium sp.

Familie: Storkenebbfamilien

Opprinnelse: Sør-Afrika


Det finnes hundrevis, om ikke tusenvis, sorter av pelargonium. Denne artikkelen handler om de to mest vanlige artene i handel: Pelargonium zonale (jerngeranium, hagepelargonium) og Pelargonium grandiflorum (engelsk pelargonium, stuepelargonium, krusgeranium) Jeg er slett ingen ekspert på denne slekta, og det finnes mye mer informasjon rundt omkring på nettet.

Plassering: 

Lyst, helst i et vindu inne. Pelargonium holder seg best om det ikke er for varmt. Kulde og direkte sollys kan misfarge bladene. På sommeren trives de fleste pelargonium best ute. Det er en god ide å herde plantene før de plantes ut, ved å la de stå ute på dagen og inne på natta de første dagene.

Vann og gjødsel:

Begge artene liker å tørke lett opp mellom vanning, men de må ikke stå tørre lenge. De kan stå i selvvanningspotte. Pelargonium er glade i gjødsel, og kan få vanlig blomstergjødsel eller gjødselpinner. Ute i hagen er organisk gjødsel et godt alternativ.

Spesielle krav:

Visne blomster og stygge blader bør plukkes av. Planten kan klippes ned om den blir lang og glissen. I den varmeste årstiden må pelargonium nesten få stå ute for å holde seg fine, men de må inn igjen før frosten kommer. P.zonale kan overvintres kjølig i f.eks. en kjeller.

Formering:

Pelargonium formeres oftest med stiklinger. Skudd uten blomsterknopper roter seg lett i vann. Det er viktig å ta av de nederste bladene, så det ikke står blader under vann og råtner. Når de har fått røtter, plantes de i vanlig blomsterjord. Det er ikke nødvendig å gjødsle de første ukene.

Sesong:

De første, stuepelargonium, kommer i handelen allerede i januar. Hagepelargonium kommer i april-mai. Begge to kan blomstre til langt utpå høsten med godt stell.

Diverse:

Pelargonium er en veldig stor slekt. Det finnes både arter som dyrkes for blomstenes skyld, og arter som har duftende blader. Noen mener at duften av pelargonium kan virke avskrekkende på mygg.

Zamioculcas

Zamioculcas

Zamioculcas

Alternativt navn: Studentens trøst, smaragdpalme

Latinsk navn: Zamioculcas zamiifolia

Familie: Myrkonglefamilien

Opprinnelse: Afrika

Utseende: Tykke, blanke blader, opptil en meter høy


Plassering: 

Hvor som helst, men grønnfargen blir dypere om den ikke blir utsatt for direkte sollys. Zamioculcas er glad i varme.

Vann og gjødsel:

Zamioculcas er en ørkenplante som trenger svært lite vann. Den kan lett overleve en måned uten vann. Den har rotknoller som kan råtne om de er våte over lang tid, derfor er det viktig at den får bli helt tørr.

Akkurat som en kaktus, trenger Zamioculcas lite gjødsel, og da bare på sommeren. Gjødselpinner virker godt, siden de skal ha vann så sjeldent.

Spesielle krav:

Zamioculcas liker å stå trangt i potta, og trenger ikke å pottes om før de bokstavelig talt truer med å sprenge potta. Om den må pottes om, bør den få godt drenert jord, for eksempel kaktusjord. Gamle, tunge blad kan legge seg utover, og kan støttes opp med en pinne eller lignende. Pass på at ikke pinnen stikkes inn i en knoll!

Formering:

Det er lett å dele Zamioculcas. Hver del må ha en knoll. Det er viktig at den ikke får vann på minst ei uke etter deling.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Som alle andre planter i myrkonglefamilien, er Zamioculcas litt giftig. Den inneholder oksalsyre som irriterer slimhinner.

Planten kan bli mange år gammel.

Yucca

Yucca
Skarp yucca, Y.filamentosa
Foto (c) Filip H. F. Slagter


Alternativt navn: Yuccapalme

Latinsk navn: Yucca elephantipes

Familie: Aspargesfamilien

Opprinnelse: Amerika

Hardførhet: Y. elephantipes er ikke vinterhardfør, men Y.filamentosa (skarp yucca) er H2-4 avhengig av sort

Utseende: 50 cm-2m høy stamme med en dusk av smale blader i toppen

Plassering: 

Så lyst som mulig, gjerne rett ved siden av et vindu. Yucca tåler direkte sollys. De har ingen spesielle krav til temperatur, men de trenger spesielt mye lys om det er varmt.

Vann og gjødsel:

Yucca liker å tørke mellom hver vanning. Jo mer dagslys den får, jo mer vann trenger den, men til og med i et sørvindu vil den ikke trenge vann oftere enn en gang i uka. Får den for mye vann, vil bladene bli gule og falle av. Dette skjer spesielt om de også får for lite lys.

Det er nok å gjødsle en gang i måneden. Gjødselpinner virker også godt.

Spesielle krav:

De nederste bladene vil etter hvert bli stygge. Dette er helt naturlig, og så lenge det kommer friske blader på toppen, er det ikke noe å bekymre seg for. Stygge blader bør plukkes av.

Formering:

Yucca er lett å formere med stiklinger. Om planten blir for høy, er det bare å kappe av toppen, og plante toppen i ny jord. Den gamle stammen vil få nye skudd, og toppen vil rote seg.

Sesong:

Hele året. Veldig gamle planter kan blomstre om sommeren, men det er veldig sjeldent.

Diverse:

Mange typer yucca blir brukt som hageplanter i varmere land. I Sør-Amerika dyrker yucca som grønnsaksplante, siden noen arter har spiselige røtter. Den typen som blir solgt som potteplante er en spesiell art som ikke har pigger eller skarpe kanter på bladene.

Husfred

Husfred


Latinsk navn: Soleirolia soleirolii

Familie: Neslefamilien

Opprinnelse: Europa

Hardførhet: H1

Utseende: Liten tue med små runde blader, 5-20 cm

Plassering:

Husfred er egentlig en staude, men brukes som potteplante i vårt klima. Den trives best på en litt kjølig plass og tåler ikke varm, tørr luft. Den bør ikke stå i direkte sol.

Vann og gjødsel:

Det er viktig at husfred får trekke vann fra bunnen. Det greieste er å sette den på et fat med vann og la den stå til den har drukket opp, eller i ca. 10 minutter. Den blir fort flat og stygg om den blir vannet fra toppen. Husfred må ha mye vann. Den tåler faktisk å stå i vann, men jorda blir fort angrepet av mugg og småfluer om den aldri tørker litt.

Vanlig blomstergjødsel eller organisk gjødsel kan blandes i vannet. Gjødselpinner kan også brukes, men det kan vært en god ide å bruke en halv pinne, siden den skal ha så mye vann.

Spesielle krav:

Husfred må vannes fra bunnen. Den tåler ikke sterk varme eller tørr luft.

Formering:

Det er lett å dele husfred. Den bør deles når den begynner å bli stygg i midten.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Husfred er egentlig en staude, men den er ikke vinterhardfør i Norge, unntatt på noen få ekstra lune steder. Den kan godt brukes som bunndekkeplante om sommeren. Får den gode forhold, det vil si et fuktig, skyggefulllt sted, kryper den fort utover.

Husfred kan få bittesmå grønne eller hvite blomster, men den får ikke bær. Det som selges som "husfred med bær" er en helt annen plante: korallbær.

Krysantemum

Krysantemum


Alternative navn: Oktoberrose

Latinsk navn: Chrysanthemum

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Asia

Utseende: Finnes i mange størrelser fra 5 til 70 cm, alle farger unntatt blått.


Plassering: 

Krysantemum kan plasseres nærmest hvor som helst, men vil vare lenger om den får stå lyst og kjølig. Den trenger mye lys for at knoppene skal komme ut. I den mørke årstiden vil den trives best i et vindu, men blomster som allerede har kommet ut vil holde seg åpne i lang tid uansett lysforhold.

Vann og gjødsel:

Krysantemum bør tørke lett opp mellom hver vanning. Det enkleste er å løfte på potta, og gi den vann når den kjennes lett ut. Det er ikke nødvendig å gi den gjødsel inne, siden krysantemum vanligvis brukes som en "pottebukett".

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav når den står inne. Den holder lenger på en kjølig plass.

Formering:

Krysantemum kjøpes vanligvis ferdig i butikken.

Sesong:

Tradisjonelt er krysantemum en høstblomst, men den dyrkes i drivhus og selges hele året. Store hagekrysantemum selges og blomstrer på sensommeren og høsten.

Diverse:

Etter blomstring kan krysantemum klippes ned og plantes ut. Den vil gjerne komme tilbake, men den vil få en helt annen form. Krysantemum som selges i butikken har fått en spesiell behandling i gartneriet for å holde seg tette og lave. De holder seg godt ute så lenge det ikke er frost, og tåler vær og vind godt.

Krysantemum er nasjonalblomst i Japan.

Noen typer insektmiddel (pyrethrin) utvinnes av krysantemum. Den er ikke giftig for mennesker.

Campanula

Campanula
Bildet viser karpatklokke.
Murklokke har smalere, mer lilla blomster, men stellet er det samme.
Campanula


Alternative navn: Murklokke, klokkeblomst

Latinsk navn: Campanula portenschlagiana

Familie: Klokkefamilien

Opprinnelse: Sentral-Europa

Hardførhet: H5


Plassering: 

Så lyst som mulig inne, men ikke i direkte, sterk sol. Gjerne så kjølig så mulig. Campanula holder seg best i et vindu uten oppvarming under.

Campanula er en staude og trives godt ute så lenge det ikke er frost.

Vann og gjødsel:

Campanula bør vannes fra bunnen av, og tørke lett ut mellom hver vanning. Den tåler ikke at jordoverflaten er konstant fuktig, men kan stå i selvvanningspotte om den vanner fra bunnen. Den må heller ikke bli så tørr at den begynner å bli slapp, knoppene har vanskelig for å ta seg opp.

Ute er de ikke spesielt næringskrevende, inne kan de få blomstergjødsel ca. annenhver uke.

Spesielle krav:

Visne blomster bør plukkes av. Ute trives de best i en skråning eller et annet godt drenert sted. Den tåler ikke å stå våt i lang tid.

Formering:

Campanula er lett å dele.

Sesong:

Nå for tiden selges campanula i butikk fra januar til utpå sensommeren. Ute blomstrer den fra mai til frosten kommer.

Diverse:

Alle typer campanula inneholder melkesaft som kan sette flekker. Campanula er flerårige og kan spre seg om den liker seg ute.

Hortensia

Hortensia
Hortensia


Latinsk navn: Hydrangea macrophylla

Familie: Hortensiafamilien

Opprinnelse: Asia

Utseende: 20 cm-1 m høy med store runde blomsterklaser i blått, rosa, rødt eller hvitt.


Plassering: 

Som alle andre blomstrende planter, trenger hortensia godt lys for å utvikle blomster. Dagslys er mye mer effektivt enn lampelys. På vinteren vil de helst stå i vinduet, på sommeren går det bra om de står rett innenfor. Direkte sollys kan svi bladene.

Oppvarming rett under vinduet går ut over holdbarheten.

Vann og gjødsel:

Hortensia er en svært tørst plante. De krever store mengder vann, og i ei varm stue må de nok få vann hver dag. Om potta kjennes lett ut, har de allerede for lite og må få vann med en gang. Det er mest effektivt å dyppe hele potta i vann, holde den under til det slutter å boble, og så ta den opp og la den renne av seg. Hortensia egner seg godt i selvvanningspotter.

Hortensia er en surjordsplante. Den kan finne på å skifte farge avhengig av hvor sur jorda er. Spesielt på blå hortensia er det viktig å bruke gjødsel som er spesielt beregnet for surjordsplanter. Ellers kan orkidegjødsel eller organisk gjødsel brukes.

Spesielle krav:

Hortensia er en surjordsplante, det vil si at den ikke vil ha kalk i jorda. Blå hortensia kan skifte farge og bli rosa om de blir pottet om i kalkholdig jord.

Formering:

Hortensia kjøpes ferdig i butikken. Det går an å ta stiklinger, men det er vanskelig å få disse i blomst inne.

Sesong:

I de seneste årene har det blitt mulig å få tak i innehortensia så å si hele året. Hagehortensia selges på våren og sommeren, og blomstrer fra mai til september, avhengig av klima.

Diverse:

Hortensia trives godt ute når det ikke er frost. I sterk sol kan bladene bli svidd.


Saintpaulia

Saintpaulia
Saintpaulia



Alternative navn: Pauli øye, Usambarafiol

Latinsk navn: Saintpaulia ionantha

Familie: Fagerblomstfamilien

Opprinnelse: Tanzania og Kenya

Utseende: Lav rosett av hårete blader, 1-3 cm store blomster i lilla, blått, rosa eller hvitt med gule støvbærere


Plassering: 

Lunt og lyst, men ikke i direkte sollys. Noen sier at saintpaulia skal stå akkurat så lyst at de ikke kaster skygge. De må ikke utsettes for kald trekk.

Vann og gjødsel:

Saintpaulia foretrekker å bli vannet fra bunnen av med lunkent vann. De liker ikke å bli våte på bladene og knoppene. Planten må ikke stå i vann, det beste er å helle av vannet etter 10 minutter.  Potta bør få bli litt lett mellom hver vanning.

Mens den blomstrer og i den lyse årstiden vil den ha vanlig blomstergjødsel, enten blandet ut i vann eller som gjødselpinner.

Spesielle krav:

Kaldt vann, direkte sollys, bladglans og insektmidler kan gi skader på bladene. Visne blomster bør plukkes av, så det kommer lys ned til knoppene.

Formering:

Saintpaulia er lett å formere med bladstiklinger, Det er nok å plukke av et enkelt blad og stikke det i jorda. Plantene kan også deles.

Sesong:

Hele året, men det er helt vanlig at den står grønn mens det er lite dagslys.

Diverse:

Saintpaulia er flerårig, i Afrika der den kommer fra er den en staude. Den kan blomstre mange ganger. I mange land er saintpaulia en klassisk morsdagsgave.

Fredslilje

Fredslilje
Fredslilje



Latinsk navn: Spathiphyllum sp.

Familie: Myrkonglefamilien

Opprinnelse: Sør- og Mellom- Amerika

Utseende: Variabel størrelse fra 10 cm til en meter høy. Store, lysegrønne blader og hvite kolber med et hvitt høyblad rundt.


Plassering: 

Fredslilje er lite nøye på hvor den står. Den trenger ikke å stå i vinduet, men bør ikke utsettes for kald trekk eller sterkt sollys.

Vann og gjødsel:

Mange sier at fredsliljer sier ifra når de trenger vann. De kan bli så tørre at bladene ligger helt flate, og reiser seg fint opp igjen når de får vann. De holder seg nok finest om de ikke får lov å bli så tørre. Trikset med å løfte på potta og vanne når den kjennes lett ut virker fint. Fredslilje kan stå i selvvanningspotte.

Fredslilje kan få blomstergjødsel eller spesiell grønnplantegjødsel fra våren til høsten.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav. Fredslilje er en lettstelt plante.

Formering:

Planten kan deles når den fyller potta eller begynner å bli glissen.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Fredslilje er en av de få plantene som tåler å stå i vann. Den kan til og med brukes i akvarium.
Som alle andre plantene i myrkonglefamilien, er fredslilje litt giftig. Den inneholder et stoff som irriterer slimhinner.

Fredsliljer renser lufta, de er spesielt gode til å fjerne løsemidler og flyktige kjemikalier. (kilde: NASA)