fredag 27. februar 2015

Hvordan få en tulipanbukett til å holde seg lengst mulig

Rød tulipan
Butikkene er fulle av fargerike tulipanbuketter på denne tiden, og snart begynner det også å blomstre i hagene rundt omkring. Tulipaner har fått et rykte som en lite holdbar snittblomst, men det er noen ting som kan gjøre for at de kan holde seg fine i over ei uke.

For at snittblomster skal holde seg fine lengst mulig, er det en ting som er viktigere enn noe annet. Blomstene trenger å drikke vann. For at de skal få til det best mulig, er det flere ting som er viktige:

Velg tulipaner med god kvalitet.

Tulipaner kan lagres kjølig veldig lenge. Noen utenlandske tulipanprodusenter lagrer faktisk tulipanene på is i opptil flere måneder! Vi har to store tulipanprodusenter i Norge, ingen av dem gjør dette.De importerer derimot løker fra forskjellige land, så de får ferske løker gjennom hele sesongen.

Tulipaner som har vært lagret lenge vil få en veldig typisk, gulgrønn farge på bladene. Friskt grønne blader er derfor et godt tegn. Mange butikker selger tørre tulipaner, de har ikke stått i vann siden de kom inn i butikken, så snittet har lukket seg helt. Disse kan være litt myke, men så lenge som bladene er grønne og det ikke er mugg på dem, vil de ta seg fint opp.

Også tulipaner som har stått i vann kan lagres kjølig og mørkt i et par dager uten at de tar skade av det. Det greieste er å legge dem godt innpakket i kjøleskapet. Skal ikke tulipanene i vann med en gang, er det lurt å velge en bukett som ikke har begynt å springe ut. Helst skal de ha store knopper som viser farge.

Bruk en ren vase, og rent, kaldt vann.

Det er viktig at vasen er helt ren. Glassvaser kan gjerne skylles med en dråpe klor i vannet. Noen blomsterdekoratører vasker vasene sine i varmt vann med litt zalo og litt klor i, dette vil jeg ikke anbefale å gjøre hjemme siden det utvikler klorgass.

Tulipaner vil ha iskaldt vann i vasen, og det skal bare stå ca. 10 cm oppover stilkene. Dette er for at de ikke skal drikke så fort at de ikke kommer ut med en gang. Noen bruker faktisk isbiter i vannet. Tulipaner drikker vann, så det er lurt å etterfylle med nytt kaldt vann iallfall hver morgen.

Noen sier at tulipaner vil ha for eksempel potetmel i vannet for at de skal drikke saktere. Det vil jeg ikke anbefale. Potetmel er stivelse, og det er mat for bakterier.

Nå for tiden finnes det snittnæring som er beregnet på tulipaner og andre løkblomster. Noen bruker pulver, andre flytende næring. Det står på posen hvor mye vann den er beregnet for, den mest solgte typen er til en liter vann. Det er viktig at næringen ikke blandes for sterkt. Tulipaner som får for mye næring i vannet vil springe ut veldig fort, og blomstre av i løpet av en dag eller to!

Det skal ikke stå blader under vann.
Løkblomster i en parl

Blader som står under vann råtner fort. Bakteriene som spiser opp bladene vil også tette igjen stilker, derfor er det viktig å ta av de nederste, løse bladene på alle snittblomster. Sitter det igjen rester av tulipanløken, må den også bort. På en bukett som er satt sammen i en blomsterbutikk har dekoratøren som oftest gjort dette for deg.

Om en blomst skulle være uheldig og visne før de andre, er det viktig at den blir tatt ut av buketten av samme grunn.

Lag et rent snitt, på tvers.

Tulipaner, som alle andre løkblomster, lukker seg veldig fort etter at de er snittet. Det er viktig at de blir snittet rett før de skal i vasen. Det aller beste er å fylle vannet i vasen før tulipanene blir snittet. Om de har blitt oppbevart uten vann og er myke, bør de stå med innpakningen eller litt papir surret rundt bladene og stilkene i en halvtimes tid så de blir rette og fine.

Det er veldig viktig at kniven er skarp. Det fins spesialverktøy å få kjøpt, men de fleste profesjonelle blomsterdekoratører bruker en tapetkniv. Fordelen med en tapetkniv er at bladet kan byttes så fort som det begynner å bli sløvt. Tulipaner er litt giftige, så jeg anbefaler ikke å bruke en kniv som også brukes til mat.

Det viktigste er at snittet er rent og går helt igjennom snittet. Tulipaner trenger ikke å snittes på skrå, de holder seg til og med lenger om de snittes tvert av. Om snittet begynner å bli brunaktig eller skrumpe etter et par dager, bør de snittes på nytt. Også om de har vokst og blitt veldig lange, er det lurt å snitte litt ekstra av stilken så de ikke blir hengende over vasekanten.

Tulipaner lever lenger ved lav temperatur. 

Tulipaner er vårblomster som egentlig trives best ute. Inne i stua er det som oftest varmt, og da blir blomstene veldig tørste. Om de får stå litt kjøligere om natta, for eksempel i en gang eller en bod, kan de vare opptil dobbelt så lenge som om de hadde stått på stuebordet hele tiden. Når det er kaldt, lukker tulipanene seg, og springer ut på nytt når de blir tatt inn. Det er da de virkelig drikker vann, så det er lurt å etterfylle med kaldt vann (gjerne med LITT næring i) hver morgen.

Så lenge som vannet er blankt, er det nok å fylle på med vanlig rent vann. Begynner det å bli grumsete, må det byttes. Om snittet har begynt å bli brunt eller skrumpe inn, må tulipanene få et nytt snitt. De må uansett snittes om de har vært oppe av vannet i mer en ett minutt. Om et blad eller en stilk begynner å mugne, må den bort med en gang.

Om de for eksempel har drukket opp alt vannet og blitt slappe, kan de reddes med et nytt snitt og  nytt vann, så lenge som de ikke har begynt å slippe kronbladene. Et velkjent triks for å gi dem den stramme formen tilbake er å surre dem stramt inn i papir mens de trekker vann.

Vanligvis vil en tulipanbukett som behandles etter denne oppskriften vare i ei ukes tid. Får de stå kjølig, kan de vare enda lenger.

Se også: Hvordan få en rosebukett til å holde seg lengst mulig

tirsdag 24. februar 2015

Helleborus på vei opp!

I dag har det smeltet så mye snø at jorda begynner å komme fram her i Bodø, og dette er synet som møtte meg i ettermiddag.

Dette er en Helleborus orientalis, og den har overlevd to nordnorske vintre nå. Den står inntil veggen på lesiden av huset, og har hatt store, friske, grønne blader gjennom hele vinteren. Nå begynner de gamle bladene å legge seg mer og mer flate. De pleier å bli helt gule og harde på våren, rett etter at den har blomstret. Jeg håper at det gjemmer seg noen blomsterknopper inne i de skuddene!

søndag 22. februar 2015

Grønnplanter for begynnere

Hvorfor har vi grønnplanter inne?

Crassula (pengetre)

Det har blitt veldig populært med grønnplanter igjen de siste årene. Jeg tror at det er sunt å ha grønnplanter inne. Ikke bare renser de lufta når de vokser, det er også sunt å ha noe grønt og levende å se på inne. Spesielt her oppe i nord, hvor vinteren er lang og mørk, er det veldig lite grønt å se ute nesten halve året.

Grønnplanter er jevnt over litt lettere å få til enn planter som blomstrer. Det er ofte lysforholdene som er i veien for at en blomstrende plante skal få ut knoppene skikkelig. Grønnplanter krever ikke så mye lys, og mange typer trenger ikke å stå i vinduet. Likevel er det noen ting som må være på plass for at en levende plante skal kunne overleve og vokse.

Hvor mye lys trenger planten min?


Alle planter trenger lys for å overleve. Jeg pleier å si at lys er like viktig for planter som luft er for oss. Får de ikke lys, klarer de ikke å trekke til seg vann eller næring. Det aller beste er dagslys. Vanlig lampelys har en gulaktig farge som planter ikke utnytter like godt, de foretrekker rødt og blått lys. Lysrør og sparepærer er bedre, og LED-pærer kan være veldig gode. Jeg har hørt at allerede en meter fra vinduet er det bare en tidel av dagslyset igjen, men jeg kan ikke finne noen kilde på dette.

Som en hovedregel trenger planter med spraglete, hårete, eller duggete blader mer lys enn planter med mørkegrønne blader. De aller fleste vanlige grønnplanter trenger ikke å stå rett i vinduet. Unntaket er sukkulenter og kaktuser, som trives best i sola!

Om det er bare lampelys der planten står, er det viktig at det står påslått lenge nok. Et bad hvor lyset bare er på mens det er noen der inne, blir for mørkt, og alle planter vil dø. Så lenge lyset er på mens vi er oppe om dagen, blir det nok lys.

Eksempler på grønnplanter som tåler skygge:
Fredslilje

Eksempler på grønnplanter som tåler sol:

Når skal planten min ha vann?


Alle planter må ha vann, men hvor mye de trenger varierer veldig fra plante til plante og mellom årstidene. Overvanning, oftest kombinert med for lite lys, er den mest vanlige dødsårsaken for grønnplanter om vinteren! Det finnes en enkel, grunnleggende regel som kan brukes på så og si alle planter:

Før du vanner, løft på potta. Kjennes planten lett ut, trenger den vann. Kjennes den tung ut, trenger den IKKE vann.

Noen grønnplanter, for eksempel husfred og peperomia, foretrekker vann fra bunnen. De aller fleste kan vannes på denne måten. Det får røttene til å vokse helt ned i bunnen av potta, så planten tåler tørke bedre. Bromelia og noen bregner vil helst vannes ovenfra. Kaktuser, sukkulenter, Zamioculcas og Sansevieria vil nesten ikke ha vann på den mørkeste vinteren.

Eksempler på grønnplanter som trenger lite vann:


Eksempler på grønnplanter som trenger mye vann:
Husfred

Når skal planten min ha gjødsel?


Grønnplanter skal ha gjødsel når de vokser. Det vil vanligvis si den lyse årstiden, fra mars til september. I den mørke årstiden kan planter som trenger mye vann få gjødsel i halv dose. Kaktuser og sukkulenter går i dvale om vinteren og trenger ikke gjødsel da. Det finnes spesiell grønnplantegjødsel å få kjøpt, men vanlig blomstergjødsel kan også fint brukes. Doseringen skal stå på flaska, annenhver uke er vanlig. Gjødselpinner er spesielt enkle å bruke.

Når må planten min pottes om?


Når potta er helt fylt av røtter, og det begynner å tyte ut røtter under potta, er det på tide å potte om. Å potte om på våren er det beste, fordi de får god tid på seg til å reparere røttene og vokse seg til. Planter som vokser fort bør pottes om en gang i året. Planter som vokser sakte, for eksempel kaktuser, kan trenge flere år på å fylle potta. Zamioculcas og Sansevieria trenger ikke ny potte før de bokstavelig talt sprenger den gamle. Det er viktig at den nye potta er bare litt større enn den gamle, siden jord uten røtter i kan fort bli sur når den er fuktig.

onsdag 18. februar 2015

Selvsådde stemor


Stemor er en av favorittene mine i hagen. De er så hardføre at de blomstrer nesten hele året, til og med her oppe i nord. De krever lite, er lette å få til, og finnes i alle mulige farger.

Det som vi gjerne kaller "stemor" er i virkeligheten to forskjellige arter. De gammeldagse sortene med store blomster har det latinske navnet Viola x wittrockiana, og er ettårig. Den er en krysning av vill stemor og flere forskjellige andre arter. De småblomstrete typene heter Viola cornuta, og er egentlig flerårige. Begge to er flinke til å sette frø, og kan krysse seg.

Jeg har gjennom mange år samlet frø av forskjellige stemor og viola i hagen. For at planten skal holde seg fin lengst mulig, er det lurt å knipe av visne blomster, men jeg lar et par frøkapsler få utvikle seg nå og da. Trikset er å plukke dem akkurat når de er modne, men før de sprekker. Rett før de sprekker, blir de lysere i fargen og kjennes lettere ut. Jeg samler frøkapslene i en kopp, så får de ligge der og sprekke så frøene samler seg på bunnen. De får ligge tørt og litt kjølig gjennom vinteren, og jeg sår dem vanligvis nå i februar i minidrivhus inne. (Jeg har et selvbygd et med plantelys) Når det etter hvert blir fritt for frost, får de små plantene stå ute på trappa på dagtid og venne seg til kulda.

Det spennende er at når flere forskjellige sorter står sammen, krysser de seg lett. Derfor vet jeg aldri hva slags farge og størrelse de nye plantene vil få. I fjor ble det så mange småplanter at jeg måtte gi bort mange. Her er noen eksempler på hva som kom opp i fjor.






fredag 13. februar 2015

Hvordan få en rosebukett til å holde seg lengst mulig

I dag, mens jeg skriver dette, er det 13.februar. Det selges veldig mye roser rundt omkring i denne tiden, og det er sikkert mange som får eller gir roser i gave nå til helga. Det er også trivelig å rett å slett kjøpe en rosebukett for å pynte litt opp hjemme hos seg selv.

Foto © Filip H.F. Slagter
For at rosene skal holde seg fine lengst mulig, er det en ting som er viktigere enn noe annet. Rosene trenger å drikke vann. For at de skal få til det best mulig, er det flere ting som er viktige:

Bruk en ren vase, og rent vann.

Det er viktig at vasen er helt ren. Glassvaser kan gjerne skylles med en dråpe klor i vannet. Noen blomsterdekoratører vasker vasene sine i varmt vann med litt zalo og litt klor i, dette vil jeg ikke anbefale å gjøre hjemme siden det utvikler klorgass.

Før i tiden het det at roser skulle settes i varmt vann. Dette var fordi roser ble fraktet tørre i esker, og trengte varmt vann for å drive lufta ut av stilkene. Med moderne transportmetoder er dette vanligvis ikke nødvendig. Chrysal har forsket på dette, og kommet fram til at kaldt vann fra springen er det enkleste og beste. Bakterier vokser raskest i lunkent vann, derfor gjør kaldt vann at det blir mindre bakterier i vasen.

Det følger vanligvis med næring i en eller annen form. Noen bruker pulver, andre flytende næring. Andre bruker en "tepose" som sitter fast på en stilk i buketten. Det står på posen hvor mye vann den er beregnet for, de fleste er til 1/2 eller 1 liter vann. Det er viktig at næringen ikke blandes for sterkt.

Det skal ikke stå blader under vann.

Både blader og rosetorner råtner fort under vann, og bakteriene som vokser på grunn av dette kan tette igjen stilker. På en bukett som er laget i en blomsterbutikk har dekoratøren som oftest gjort dette for deg. Det fins spesialredskap for dette, men det enkleste er å plukke blader med hendene og skrape eller kutte torner forsiktig av med en kniv. Pass på så barken ikke blir skrapet av.

Om en blomst skulle være uheldig og visne før de andre, er det viktig at den blir tatt ut av buketten av samme grunn.

Lag et rent snitt.

En rosebukett, rett opp av bøtta, er maskinkuttet på tvers. For at de skal kunne drikke vann fortest mulig, må de få et nytt snitt på skrå. Skråsnittet har to funksjoner: Det forhindrer at snittflaten "suger seg fast" mot bunnen av vasen, og det gir en større åpning i stilken til å suge vann gjennom. Roser er levende, og snittet er et sår. Det vil begynne å gro igjen nesten med en gang. Derfor er det viktig at det går minst mulig tid fra rosene blir snittet til de blir satt i vann. Det beste er å vente med å snitte til vasen er fylt med vann.

Det er veldig viktig at kniven er skarp. Det fins spesielle rosekuttere å få kjøpt, men de fleste profesjonelle blomsterdekoratører bruker en tapetkniv. Fordelen med en tapetkniv er at bladet kan byttes så fort som det begynner å bli sløvt. Min erfaring er at de aller største og kraftigste rosene ikke får plass i den kutteren som ser ut som en ostehøvel, men de er helt greie til mindre rosebuketter. Saks vil gjøre mer skade enn nytte.

Det er ikke nødvendig å lage et flere cm langt snitt sånn som en blomsterdekoratør gjør. Det er aller viktigst at snittet er rent og går helt igjennom stilken. Det skal ikke henge igjen barkslintrer i enden, disse blir bakteriemat!

Roser lever lenger ved lav temperatur. 

Roser trives egentlig best ute. Inne i stua er det som oftest varmt, og da blir rosene veldig tørste. Om de får stå litt kjøligere om natta, for eksempel i en gang eller en bod, kan de vare opptil dobbelt så lenge som om de hadde stått på stuebordet hele tiden. De kan drikke vann overraskende fort, så det lønner seg å fylle på med mer vann hver morgen. Jo lenger stilk rosene har, jo høyere opp må vannet stå for å tå godt nok trykk til at det stiger helt opp i blomsten.

Så lenge som vannet er blankt, er det nok å fylle på med vanlig rent vann. Begynner det å bli grumsete, må det byttes. Om snittet har begynt å bli brunt eller skrumpe inn, må rosene få et nytt snitt. De må uansett snittes om de har vært oppe av vannet i mer en ett minutt.

Om de for eksempel har drukket opp alt vannet og blitt slappe, kan de reddes med et nytt snitt og rikelig med nytt vann. Da går det an å bruke varmt vann til å begynne med. Kortstilkede roser står også ofte lenger enn langstilkede.

Det er stor forskjell på roser, hvor de kommer fra og hvilken kvalitet det er på dem, men ved å følge disse rådene kan de fleste rosebuketter stå fint i over ei uke. Holdbare sorter av god kvalitet kan stå enda lenger. Jeg har selv hatt en bukett i over tre uker, de var Fairtrade-roser fra Afrika.

Se også: Hvordan få en tulipanbukett til å holde seg lengst mulig

tirsdag 10. februar 2015

Muehlenbeckia

Muehlenbeckia
Muehlenbeckia, pletter i luften


Alternativt navn: Pletter i luften

Latinsk navn: Muehlenbeckia complexa

Familie: Slireknefamilien

Opprinnelse: Australia

Hardførhet: ca. H3


Plassering: 

Ute når det ikke er frost, eller inne hele året. Siden planten tørker fort ut, bør den ikke stå i direkte sol inne. Den kommer finest fram om den får henge nedover, den kan også brukes som bunndekke.

Vann og gjødsel:

Jorda bør holdes litt fuktig hele tiden. Blir den så tørr at potta kjennes lett ut, må den få vann med en gang. Bladene og stilken er så tynne at den ikke har noe vannlager. Den må ikke stå våt. Står det igjen vann i potta etter et kvarters tid, må det helles av.

I den lyse årstiden vokser Muehlenbeckia fort, og bør få gjødsel ca. annenhver uke. Langtidsgjødsel virker også fint.

Spesielle krav:

Så lenge den ikke tørker ut, er Muehlenbeckia en lite kravstor plante. Den tåler å klippes ned.

En enkel frostnatt eller litt snø er ingen katastrofe, men den tåler ikke frost i jorda.

Formering:

I vårt klima kjøpes Muehlenbeckia vanligvis ferdig i butikken, men det går fint an å dele den og ta stiklinger.

Sesong:

Ute sommer, inne hele året.

Diverse:

Muehlenbeckia stammer fra Australia, der den blir brukt til å binde sand og forhindre erosjon. Den får spiselige frukter, men siden det må en hann- og en hunnplante til for at de skal sette frukt, skjer det sjelden i vårt klima.

50 kjerringråd mot skadedyr og sykdommer

Det fins mange forskjellige insekter or sykdommer som kan gjøre skade på planter, og sikkert hundre ganger så mange råd om hva som kan gjøres for å bli kvitt dem. Her har jeg samlet noen råd og tips fra rundt omkring i verden. Enkelte av disse rådene egner seg nok bedre ute i hagen enn inne. Har du andre nyttige tips, legg gjerne igjen en kommentar!

Bladlus

  • Spyl planten med vann. Lusene vil falle av.
  • Bland ut grønnsåpe i vann, og vask planten med dette.
  • Vask planten i vann med en dråpe Zalo i.
  • Matolje kveler insekter. For eksempel. rapsolje kan blandes i vann med litt zalo i.
  • Sprøyt rødsprit på lusene.
  • Bland rødsprit og melk, og vask/sprøyt med dette.
  • Plant blomkarse, tagetes, eller hvitløk der du ikke vil ha lus.
  • Plukk marihøner og sett dem ut. Marihøner spiser bladlus.

Spinnmidd

  • Dusj med vann. Spinnmidd trenger tørr luft.
  • Vask eller dusj med salmiakkvann.
  • Dusj med grønnsåpe- eller zalovann
  • Bruk lecakuler, oasis, o.l. for å holde lufta fuktig rundt planten
  • La planten stå ute i noen dager om den tåler det. 
  • Bladglans har kvelende virkning. Pass på å spraye under bladene, det er der spinnmidd lever.

Blomsterfluer/småfluer

  • La planten tørke helt opp
  • Stikk fyrstikker i jorda
  • Legg skall fra sitrusfrukter oppå jorda
  • Stikk hvitløk i jorda, eller plant den! Hvitløk har spiselige skudd
  • Stump sigaretter i jorda. Nikotin er giftig.
  • Se ellers artikkelen om blomsterfluer 

Skjoldlus

  • Vask med rødsprit
  • Pensle lusene med matolje, det kveler dem.
  • Om planten står ute, knus noen lus. Det vil tiltrekke maur, som spiser skjoldlus.
  • Skrap av lusene med en kniv. Spyl gjerne med vann etterpå.
  • Klipp av de delene hvor det sitter lus, og dypp deretter hele planten i vann for å drukne larvene.

Ull-lus


  • Vask med rødsprit på en bomullspinne eller lignende. Det løser opp "ulla".
  • Pensle med matolje, pass på at det dekker helt.
  • Om du ikke er sikker på om lusene er levende eller døde, knus noen. De "blør" oransje om de er levende.
  • Hold planten unna trekk for å unngå at ullus kommer inn utenfra om sommeren. Unngå oretrær nært huset, de er ullusfabrikker.
  • Om planten tåler det, bruk bladglans. Det kveler lus.

Larver

  • Spyl med vann, så larvene faller av.
  • Dyrk grønnsaker under duk (spør på hagesenter), så kommer ikke insekter til.
  • Plant tagetes, krysantemum eller ringblomster sammen med planter som er utsatt for larveangrep.
  • Bland 1 dl grønnsåpe og 1 ss bakepulver i 1 liter vann, og sprøyt med dette.

Snegler

  • Plukk og kast! En søppelplukker virker godt.
  • Fyll ei lav skål med øl. Sneglene kryper oppi og drukner. Lettøl virker godt.
  • Lag et "gjerde" av grus, sand, aske, eller lignende rundt bedet.
  • Salt. Vær forsiktig, salt dreper også planter,
  • Snegler liker visstnok ikke lukta av hønsegjødsel.
  • Bland ut et sterkt vaskemiddel i en sprutflaske, sprut på hver enkelt snegl med hard stråle.

Meldugg

  • Klipp av de plantedelene som er angrepet, og brenn dem.
  • Vask med grønnsåpe, rødsprit, eller en blanding av begge deler.
  • Bland ut bakepulver i vann og sprøyt/vask. 
  • Pass på at planten ikke tørker for mye ut. Det går ut over immunforsvaret.
  • Lag økologisk sprøytemiddel, for eksempel dette
  • Vask med surmelk. Litt matolje blandet oppi gjør den enda mer effektiv.

Gråskimmel (mugg)

  • Pass på at det er god luftsirkulasjon rundt planten. Ikke la blad berøre fuktig jord.
  • Fjern råtnende plantedeler raskt. 
  • Bruk økologisk sprøytemiddel mot sopp.
  • For å unngå soppangrep på nysådde planter, kan jorda steriliseres i mikrobølgeovn før den brukes.

onsdag 4. februar 2015

Orkideer for begynnere

Hva er orkideer? Hvor kommer de fra?

Orkideer høres kanskje avanserte og eksotiske ut, men de fleste orkidesortene som er i handelen nå er faktisk veldig enkle å ta vare på. Det finnes flere tusen forskjellige orkidesorter i verden, men bare noen få av dem brukes som potteplanter. Det de vanlige sortene har til felles, er at de stammer fra tropiske skogområder, og de vokser gjerne på trær eller steiner i stedet for rett i jorda. Derfor kan de aller fleste lagre litt vann i røttene, og de vil ikke ha vanlig blomsterjord. Orkideblomster holder seg også svært lenge, det er vanlig at blomstringen varer fra to måneder opptil et halvt år.

I en tropisk skog er det alltid varmt, og luftfuktigheten er svært høy. Det er nærmest umulig å få til slike forhold inne i et hus, derfor var orkideer før i tiden forbeholdt varme drivhus. Etter at orkidejord ble oppfunnet, er det lett å dyrke orkideer i vanlig stueklima. Barken trekker til seg vann, og slipper den gradvis ut som damp som orkiderøttene trekker til seg. På denne måten er det nok å vanne dem en til to ganger i uka. Det er en myte at orkideer skal ha bare ett eggeglass med vann i uka. Dette henger nok igjen fra den tiden de ble dyrket i drivhus.

Phalaenopsis er den vanligste orkideen i handel her i Norge. Står det bare "orkide" på skiltet, er det nok en Phalaenopsis.
Phalaenopsis

Hvor skal en orkide stå?

Alle planter trenger lys, luft og vann for å overleve. Orkideer, som de fleste andre blomstrende planter, er glade i lys. Så lenge de ikke står rett i sterk sol på sommeren, kan de gjerne stå i et vindu. Om vinteren er det lurt å passe på at det ikke trekker, og at det ikke ligger blad eller blomster rett mot den kalde vindusruta. Blir det under 15 grader kan knoppene falle av, og under 8 grader kan planten dø!

I naturen har orkideer (unntatt jordorkideene Paphiopedilum og Ludisia) bare luftrøtter, På noen sorter er røttene til og med grønne, det vil si at de kan utnytte lys. Det er viktig at det ikke blir for tett og klamt rundt røttene. Noen foretrekker å bruke gjennomsiktige potter, men alle potter som ikke blir for små og tette passer. Når du kjøper en orkide i butikken, kommer den enten i en gjennomsiktig plastpotte eller i en vanlig hvit eller brun plastpotte. De som har ugjennomsiktige potter, trenger ikke lys på røttene.

Hvor mye vann og gjødsel trenger den?
Orkiderøtter, denne trenger vann
 i løpet av et par dager.
Foto (c) Filip H. F. Slagter

Orkideer har vanligvis tykke røtter eller løker som de lagrer vann i. Derfor er det nok å gi dem vann 1-2 ganger i uka. Når den får vann, må den få såpass at all barken og alle røttene blir fuktige. Noen liker å holde dem under springen, mens noen foretrekker å dyppe dem i ei bøtte. Det er viktig at orkideene får vann som ikke er iskaldt.

Et godt råd er å se på røttene; om de er helt grønne, er de fuktige, men om de er gråaktige, holder lageret på å tømmes. De røttene som stikker opp av potta er vanligvis grå hele tiden. Disse røttene kan gjerne få en dusj med vann innimellom. Det må aldri stå vann på røttene, da råtner de.

Om en sort har spesielle behov, står det vanligvis på en lapp i potta. Vanda skal for eksempel stå under vann i 15 minutter, men den er mer en plante for spesielt interesserte.

Vanlig blomstergjødsel er for sterkt for orkideer. Det fins spesiell orkidegjødsel å få kjøpt, og vanlig økologisk gjødsel som for eksempel Bio-Bact virker også godt om den blir blandet ut svakt.

Kan orkideer blomstre flere ganger?
Dendrobium 'Akatsuki'

De aller fleste orkideer kan blomstre flere ganger. Noen, for eksempel Phalaenopsis, trenger ingen spesiell behandling for å komme tilbake. De trenger bare litt tålmodighet, for det kan ta flere måneder mellom hver blomstring. Når den er ferdig å blomstre, pleier de fleste å klippe av toppen på stammen. Det er lurt å la det stå igjen litt av stammen, fordi det kan komme ut sideskudd. De blomstrer gjerne fortere på denne måten enn om det må komme opp en helt ny stamme fra rota.

Mens den nye stammen holder på å strekke seg, er planten ekstra følsom for kulde og tørke. Det kan være lurt å vanne to ganger i uka mens knoppene åpner seg. Den er også myk, og kan støttes opp med en pinne eller formes forsiktig.

Mange sier at de kommer lettere i blomst om de står litt kjøligere (ikke under 15 grader!) og får litt mindre vann i et par uker mens de står grønne. Det er typisk at orkideene har begynt å få blomsterstengler når en kommer tilbake fra ferie!

Unntaket er Cymbidium. Den stammer fra et kjøligere klima, og trenger å stå kjølig for å blomstre. Det letteste er faktisk å sette den utendørs, så lenge det er over 5 grader om natta.

Det fins mye nyttig informasjon om orkideer på nettet, men mye av den er på engelsk. Blomsterbutikker vil også gjerne gi tips om akkurat den orkideen du har,

Urter fra matbutikken kan overleve med litt stell

Dette innlegget har blitt kopiert fra den gamle bloggen

De fleste supermarkeder selger urter i potter. Disse er drevet frem veldig hardt i gartneriene, for å bli spiseklare på
Timian i selvvanningspotte
kortest mulig tid. De som produserer disse urtene regner med at innholdet vil bli spist opp i løpet av noen få dager.

De fleste krydderurter er flerårige, og det er mulig å ta vare på dem. Jeg anbefaler på det sterkeste å potte dem om, hvis de skal ha noen sjanse til å overleve. Det er veldig lite jord i de pottene de kommer i. Vanligvis vil du se at hele potta er fylt av røtter. Om de blir pottet om, vil de ha mer plass til å vokse, og ikke minst ha mer å gå på når det gjelder vanning. Nå på sommeren kan de aller fleste urter stå ute.

Basilikum er et unntak, og ganske vanskelig å ta vare på. Basilikum tåler lite kulde og bør stå inne om det er fare for at det kan bli kaldere enn 10 grader. Her i Nord-Norge vil det oftest si hele året. Den vil ha det best i kjøkkenvinduet. Pass på å vanne så fort som det er fare for uttørking, jeg bruker å løfte på potta og vanne når den kjennes lett ut.

Mynte vil ha MYE vann. Den tåler godt å stå i fuktig jord. Pass på om du planter mynte i hagen; den sprer seg lett med utløpere. Plant den gjerne i ei potte eller på et avgrenset område. Den får sterkere smak om den får stå i litt sollys.

Gressløk kan enkelt overvintre ute. Rota overlever vinteren, og gressløk er en av de første urtene som spirer om våren. Det går også an å ha gressløk i vinduskarmen hele året, men etter min erfaring blir skuddene kraftigere ute. Kinagressløk bør overvintres inne i Nord-Norge.

Oregano, merian, sitronmelisse, basilikum og mynte tilhører alle samme familie. De tåler å klippes kraftig ned og vokser lett tilbake. Om det får stå igjen ett eller to bladpar etter klipping, vil det vokse ut sideskudd med nye blad. Når de begynner å blomstre, vil de ikke vokse mer i høyden og bør høstes. Klipp i så fall av alle blomsterskuddene, men la det stå igjen ett eller to bladpar.

Dill er toårig og dør etter at den har blomstret.

Ruccola og andre salattyper må ikke få lov å blomstre, da blir de beske. Her også kan det lønne seg å klippe bort antydninger til blomsterskudd og la det stå igjen ett eller to bladpar, men jeg sår vanligvis bare på nytt.

Hvordan bli kvitt "blomsterfluer"

Hva er "blomsterfluer"? Hvor kommer de fra?

De små svarte fluene som svermer rundt potteplantene kan være plagsomme og irriterende. Det er typisk at de kommer inn i huset med en ny plante, særlig løkplanter som amaryllis.  Egentlig er ikke disse fluer, men hærmygg. De legger egg i jorda, og larvene vokser og utvikler seg i fuktig jord. Disse larvene er gjennomsiktige, og for små til at vi kan se dem. Når larvene er ferdig utviklet, etter et par uker, forpupper de seg og kommer opp som voksne "fluer". De er ikke så veldig flinke til å fly, så de vil "sjangle" rundt i lufta som små irriterende støvdotter. En flue lever i ca. ei uke.

Disse insektene er ikke bare irriterende, de kan også spre plantesykdommer. Spesielt små stiklinger eller frøplanter er følsomme for soppangrep som kan bli spredd av "blomsterfluer".

Er fluene brune, er det derimot bananfluer eller eddikfluer. Disse tiltrekkes av overmoden frukt, gjæring, råtnende plantemateriale, og lignende. Det er lurt å vaske matavfallsdunken og kaste ut eventuelle tomflasker om fluene ser slik ut. Bananfluer gjør ingen skade på planter.

Hvordan blir en kvitt dem?


Tørk dem ut
Siden "blomsterfluer" trenger fuktig jord for å formere seg, er det enkleste rådet å sørge for at de ikke har noe fuktig jord å legge egg i. De fleste vanlige potteplanter tåler å tørke skikkelig en gang imellom. Det er ikke nok at det kjennes tørt ut i jordoverflaten, det må bli helt tørt, gjennom hele jordklumpen. Den letteste måten å sjekke dette på er å løfte på planten. Det er ikke tørt før planten kjennes lett ut.

Ikke alle planter tåler å tørke ut. Av de mest vanlige potteplantene, gjelder det disse:
Bekjemp dem med gift
Vanlig fluespray tar livet av voksne hærmygg, men den når ikke eggene og larvene i jorda. Det kan være en god ide å sprøyte med fluespray o.l. samtidig som jorda får tørke. Plantevernmidler som trekker inn i planten kan virke bedre, siden larvene kan spise av planterøttene, men disse tar heller ikke eggene. Etter min erfaring virker det mye bedre med gift som vannes ut i jorda. Det fins pinner og tabletter å få kjøpt, som sprer gift i jorda hver gang planten vannes. Dette kan virke godt på f.eks. hortensia, siden de trenger vann ofte. Jeg har også hørt om dem som har vannet med maurmiddel og blitt kvitt fluene.

Få noe til å spise dem
Profesjonelle gartnere bruker ofte nyttedyr til å bli kvitt skadedyr på planter. Det fins to typer nyttedyr som tar hærmygg: nematoder og rovmidd.

Nematoder blandes ut med vann, og denne blandingen må hver enkelt plante vannes med. Eggene i pulveret utvikler seg til en parasitt som bare spiser hærmygglarver. Større hagesenter har solgt dette før. Nematoder har så kort holdbarhet at det kan være vanskelig å få tak i.

Rovmidd kommer som små papirbiter eller "teposer" som settes oppi planten. Det går an å kjøpe sånt på nettet, men jeg har ikke prøvd det selv siden disse nettstedene retter seg mer mot profesjonelle.

Diverse "kjerringråd"
Det er mange forskjellige tips der ute for å bli kvitt "blomsterfluer":
  • Legg appelsin/klementinskall oppå jorda. Sitrusolje er dødelig for fluer.
  • Stikk en fyrstikk ned i jorda. (Dette har ikke virket for meg)
  • Vann med grønnsåpe/eddik blandet i vannet. 
  • Tobakk/tobakksaske oppå jorda om det er en røyker i familien. Nikotin dreper de fleste insekter.
  • Fluepapir i vinduet.
  • Eddikvann med en dråpe Zalo i. (Dette har tatt bananfluer hos meg, men ikke hærmygg)

tirsdag 3. februar 2015

Drivhus av akvarium (fra arkivet)

Dette innlegget har blitt kopiert fra den gamle bloggen.

Drivhuset virker veldig godt, tre år seinere. Jeg har satt inn en LED arbeidslampe, og det har løst mye av problemet med lange, tynne spirer.

Jeg har hatt et gammelt 100 liters akvarium stående i et års tid, og fikk ideen om å bygge det om til drivhus. Nå på vinteren er det begrenset plass for dyrking, og urter og grønnsaker trives ikke noe særlig i vinduene mine. De jeg sådde for et par uker siden ble bleike og triste.

Akvarium, lokk og lysrør hadde jeg allerede. Jeg trengte bare å skrubbe det reint for gamle alge- og kalkbelegg, og fjerne den gamle bakgrunnen. Den var festa med vann, men satt veldig godt fast. Jeg limte refleksfolie under lokket og dekket baksiden med det samme, for å forsterke lyset fra røret. Bunnen dekket jeg med pyntebark, for å få pottene litt opp fra glassbunnen. Lecakuler hadde sikkert også virket bra, men jeg syns de støver så fælt. Da jeg var ferdig så det slik ut: 
Da var det klart til å så! Jeg puttet også et par pjuskete potteplanter inn i drivhuset, for å se om de kan komme seg. I den store hvite potta er det basilikum, i de tre små tomat, chilipepper og oregano.  Bare for å se noe grøne nesten med en gang, sådde jeg også et brett med karse. Pottene som står stablet til høyre står og venter på frøsending fra Zimtrade.




Allerede i dag hadde det begynt å spire på karsebrettet, med lange, hvite røtter! Lurer på om den gamle hvitløken i kjøleskapet vil trives der inne. Det hadde vært morsomt med selvdyrket hvitløk.
Lysrøret som står i drivhuset nå er et standard 18 watt akvarierør. Jeg har forhørt meg i dyrebutikken, og de kunne skaffe noe de kalte Grolux, som er beregnet spesielt for planter. Etter som det blir lysere ute, vil nok litt sollys nå fram til hjørnet det står i. Jeg har koblet et tidsur på lyset, slik at det står på fra 7 til 23. Slik som det står nå, lyser det godt opp i den mørkeste kroken av stua, og jeg har plutselig fått dobbelt så stor plass å sette planter på. 

Kaktus kan blomstre! (fra arkivet)

Dette innlegget har blitt kopiert fra den gamle bloggen.

Visste du at det går an å få blomster på kaktus og sukkulenter?
Det som skal til, er en hvileperiode på vinteren. I ørkenen og på fjellet, der mange kaktuser kommer fra, er det varmt på sommeren og kjølig på vinteren. Det aller beste ville ha vært å stått i vinduet i et uoppvarmet rom, for eksempel et loft eller en kjeller hvor det ikke blir frost. Et soveromsvindu kan også virke godt. Når de står så kjølig, trenger de så å si ikke vann i det hele tatt. Det er nok med bitte litt om de begynner å skrumpe inn.

Foto (c) C.K.
Dette bildet har jeg fått av en bekjent. Det viser en Crassula, også kalt pengetre eller elefant-tykkblad, i full blomst.

Han har ikke gjort noe spesielt med det, det har bare stått på samme plassen i flere år. Det har kommet med blomster i tre år på rad. Planten er ganske gammel, og jeg har aldri sett et nyplantet pengetre blomstre. Det kan hende at de vil fylle potta helt først.





Dette er en Mammillaria. Det var nok knopper på den da jeg kjøpte den, men disse kaktusene er ganske enkle å få i blomst. Det holder vanligvis å sette dem i et lyst vindu uten varme under, og la dem stå der hele året. Novemberkaktus, julekaktus og andre "bladkaktuser" kan også få en tur ut i hagen på seinsommeren, før det har blitt frost om natta. Det vil ofte få dem til å komme med knopper.

Et tips til slutt: Mange kaktuser liker ikke å bli snudd på mens de står i knopp. Dette gjelder særlig julekaktus. Om planten må snu seg på nytt etter lyset, kan knoppene falle av!

Se også: Kaktus og sukkulenter for begynnere

Primula, litt vår allerede (fra arkivet)

Dette innlegget er kopiert fra den gamle bloggen

Mens vi andre ikke har fått rydda bort jula en gang, er det vår i blomsterbutikkene allerede. I begynnelsen av januar er de der, primula i alle slags sterke farger. De lyser mot oss og roper: "Hurra, sola har snudd, det blir vår en gang!"

Det har vært mørkt og kaldt lenge nå, så jeg har lyst til å skrive om noe lyst og fargerikt, nemlig disse. 

Hver vinter går jeg og gleder meg til å få den inn i huset igjen. Det er starten på en sesong, på et nytt år, og jeg blir rett og slett i godt humør av å se på dem.

Navnet primula er latinsk, og betyr noe sånt som "den første". Det passer godt på den første vårblomsten som kommer i handelen på nyåret. Den typen som selges i butikkene er en hybrid, altså en krysning mellom flere forskjellige arter. Det finnes vill primula i Norge, de best kjente er kusymre og nøkleblom. Andre typer er stauder som kan dyrkes i hagen.
Det som alle typer av primula har til felles, er at de ikke er glade i varme. Det finnes en sort som heter stueprimula, som kan stå i romtemperatur over lang tid uten å bli bleik av det, men også den må stå kjølig for å blomstre på nytt. Det aller beste hadde nok vært et uoppvarmet rom, men de fleste av oss vil jo ha blomster der vi kan se dem.Pass i alle fall på at den ikke står rett ved siden av en ovn, varmepumpe eller lignende. Det går også an å gjøre som med en bukett, og sette den kaldt om natta.

Primula tåler ikke å tørke ut! Stueprimula trenger mindre vann, mens den vanlige typen må vannes ofte. Det letteste er å løfte på potta hver dag og kjenne etter. Kjennes potta lett ut, trenger den mer vann. Siden knoppene kommer opp i midten av bladrosetten, bør den få trekke vann fra bunnen av. Knoppene kan råtne om det blir liggende vann oppå dem. Om du plukker vekk visne blomster, vil de nye knoppene få lys og komme ut etter hvert.

Alle planter må ha lys. Lys er like viktig for dem som luft er for oss! Spesielt må planter som blomstrer inne ha nok lys, ellers blir de bleike og triste. Vanlige lyspærer har feil farge for planter, dagslys er det beste. Sett den i eller nært et vindu. Spotter og lysrør er OK, men holdbarheten og fargen blir best i dagslys. Etter min erfaring blir den blå typen bleik lettere enn den gule. Den gule lukter også sterkest. For mange er den lukta synonym med vår! Vill primula som vokser sør i landet har den samme lukta.

Vanlig primula blir nok mest brukt som en pottebukett. Den står lenger enn en bukett i en vase, men blir vanligvis kastet når den er tom for blomster. Det går helt greit å plante den ut i hagen når det ikke er frost lenger, om du har tålmodighet til å gjemme på den. De strålende fargene du ser i butikkene er nok krysset fram av dyktige gartnere...etter et par år vil primula som had spredd seg ute gjerne bli gul.

Jeg liker å sette dem sammen, gjerne tre og tre,  i kurver og skåler. De kan pyntes som en dekorasjon med kvister, gåsunger, vårlyng e.l. De fleste steder finnes de billig nå i januar. Jeg vil ikke gå i detalj om dette, her setter bare fantasien grenser. Som du kanskje skjønner, er dette en av mine favorittblomster!

Bilder fra Floriaden 2013 (fra arkivet)

Dette innlegget har blitt kopiert fra den gamle bloggen. Informasjonen i dette innlegget er to år gammel.


Her er noen flere bilder fra Floriaden, verdens største hagemesse som blir arrangert hvert tiende år i Nederland og sist i fjor. Alle bildene her er tatt av meg.

Den første utstillingen som møtte oss var...ildtopp. En veldig vanlig og populær potteplante, som var brukt på en spennende måte her. Noe for en tørr flekk i hagen?

 
Alstroemeria. En veldig holdbar snittblomst som også kan dyrkes fra løk



Dendrobium "Thailand Black". En nesten svart orkide

 
Crassula var brukt som bunndekke under store kaktuser. Interessant ide for holdbar og lettstelt beplantning i f.eks. kontorlokaler

Bonsai av en japansk sort azalea


Jeg fikk ikke med meg navnet på denne jordorkideen. Den var stilt ut i et "tropisk" drivhus

Paphiopedium, en jordorkide

Nærbilde av Paphiopedilum



Oransje Vanda! Denne har jeg fremdeles ikke sett i norske butikker.

Karse og spirer (fra arkivet)

Dette innlegget har blitt kopiert fra den gamle bloggen. Informasjonen i innlegget er to år gammel.

Szechuan Cress spirte bra, men det ble nok litt for varmt og fuktig i innedrivhuset. Alle plantene ble fulle av gråskimmel.


I fjor sommer besøkte forloveden og jeg Floriaden i Nederland. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hva vi så der, men vil konsentrere meg om en spesiell utstiller og ideene vi fikk fra dem.

Alle har sikkert sådd karse som små.  Det vokser fort og er spiselig etter få dager, er morsomt å se på, og smaker såpass sterkt at litt av det grønne gjorde ei vanlig brødskive med ost mye mer spennende. Jeg sår ganske ofte karse om vinteren, bare for å ha noe ferskt grønt å høste nå mens ingenting er grønt ute. 

En av utstillerne på messa var Koppert Cress.  De presenterte mange forskjellige typer "karse", som egentlig ikke var karse i det hele tatt, men små spirer av forskjellige urter og grønnsaksplanter. Dette firmaet selger ferdig "karse", men slikt må da være ganske enkelt å dyrke selv?

Grønnsaker som reddik og rødbeter spirer ganske fort, og hele planten er spiselig som liten. Brokkoli, spinat og ruccola kan også spires, og for eksempel Rara Växter selger frø i store pakker som er spesialt egnet til dette. Det kan være greit å velge økologiske frø, siden en gjerne spiser hele planten med frørester og alt. Akkurat som vanlig karse, kan disse dyrkes på nærmest hva som helst, siden de blir høstet etter så kort tid trenger de ikke mye næring.  

Alt som trengs er: et fat med bomull, jord, grus eller hva som elt annet som kan holde på vann, en lys og ikke for varm plass, og omtrent ei uke. Lyset er viktig for at spirene skal bli grønne og ikke bli så tynne at de faller sammen før de skal spises. Det er greit å snu på fatet hver dag, så det får lys fra flere sider. Ikke la det stå igjen vann på fatet, men fukt det gjerne litt hver dag. Reddik, bønner og kål er spiselige med en gang de kommer ut, mens vanlig karse og beter bør få iallfall et par med vanlige blad.

Den mest spennende varianten på messa var Szechuan Cress. De ga ut smaksprøver, og det smakte ulikt noe annet jeg har smakt før. Det var ikke Szechuan-pepper de hadde spiret, men en urt som har den samme virkningen. Etter litt søk,. fant vi ut at det var snakk om denne planten. Frø er bestilt fra Impecta, og jeg vil skrive her seinere om hvordan resultatet blir.

 Utstilling fra Koppert Cress på Floriaden.
Sechuan Cress

 
Ertespirer. Hele planten var spiselig, og smakte som grønne erter.

Kaktus og sukkulenter for begynnere (fra arkivet)

Dette innlegget har blitt kopiert fra den gamle bloggen


Jeg har blitt spurt om å skrive en post om kaktus og sukkulenter. Jeg får ofte høre ting som "kaktuser er udødelige", "de trenger ikke vann i det hele tatt", osv. Det er også mange som tror at alle planter som lagrer vann er kaktus. Det stemmer ikke.

Kaktus er sukkulenter. Alle sukkulenter er ikke kaktus.


Planter som lagrer vann i bladene, stammen, e.l. kalles sukkulenter. Ildtopp og aloe vera er typiske sukkulenter.

Kaktus er en plantefamilie.  De kjennetegnes ved at de har "puter" på stilken hvor det vokser ut torner, hår og/eller blader. Stilken er vanligvis veldig tykk og full av vann. De fleste kaktus som blir dyrket i stua har ikke blader. Så en kan si at alle kaktuser er sukkulenter, men ikke alle sukkulenter er kaktus.

Lite vann, men likevel litt vann.


Det som de alle har til felles, er at de skal ha lite vann. Kaktus og sukkulenter er vanligvis ørkenplanter, som er naturlig tilpasset et liv i et tørt klima. Det betyr ikke at de ikke skal ha vann i det hele tatt. En kaktus som ikke får vann, vil gradvis bruke opp vannlageret sitt. Den vil bli mer kantete i formen, den kan bli skrukkete i skinnet, og når alt vannet er brukt opp vil den dø. Dette tar gjerne flere måneder, og er sikkert opphavet til myten om at kaktus ikke skal ha vann.

En ørkenplante vil sjelden oppleve regn. Til gjengjeld regner det skikkelig når det først regner i ørkenen. En kaktus er i stand til å suge opp store mengder vann på ganske kort tid. Derfor er det viktig at de får såpass med vann at hele rotklumpen blir fuktig. Etterpå er det viktig at det ikke blir stående igjen vann i potta, tøm derfor ut overflødig vann etter et kvarters tid. Mellom hver vanning skal all jorda i potta bli helt tørr. Sukkulenter som dekker hele jordoverflaten med blader bør få trekke vann fra bunnen av, og det kan gjerne ta nærmere en halv time. De må også få renne godt av seg etterpå.

De MÅ tørke opp mellom hver gang, ellers vil de råtne i overgangen mellom rota og stammen. Får en kaktus for mye vann, vil den før eller seinere klappe sammen eller tippe over som resultat.

Lys er livsviktig


Det er veldig viktig at sukkulenter, også kaktus, får godt lys. Mange av dem har naturlig solbeskyttelse i form av hår eller et voksbelegg. Disse må nesten stå i sola for å vokse skikkelig. Får de ikke nok lys, for eksempel om vinteren, vil de gå i dvale. Da trenger de nesten ikke vann. Det er veldig typisk for sukkulenter som står varmt og for mørkt at de begynner å strekke seg. Rosettformete sukkulenter får en lang stilk, og kaktuser blir pæreformet. Som for alle andre planter er det dagslys som gjelder, lampelys har rett og slett feil farge. Sett dem i vinduskarmen.

De fleste kaktuser og sukkulenter har en hvileperiode på vinteren. Den ideelle temperaturen da er faktisk rundt 10 grader. Får den det, trenger den kanskje ikke vann igjen før til våren. Det er den kjølige dvalen som får mange sukkulenter til å blomstre. Står de i et litt kjølig vindu, skjer gjerne dette helt av seg selv!

Se også: Kaktus kan blomstre!

søndag 1. februar 2015

Flamingo

Flamingo


Latinsk navn: Anthurium andreanum

Familie: Myrkonglefamilien

Opprinnelse: Amerika

Utseende: Vanligvis 50-70 cm høy, finnes i rødt, rosa, hvitt og lilla. blomstene blir grønne etter hvert



Mange sorter av flamingo er krysninger mellom A.andreanum og beslektede sorter. Stellet er det samme. A.scherzerianum, som har en krøllete kolbe, krever mer vann enn A.andreanum.


Plassering: 

En gammel huskeregel sier at om vi fryser, fryser også flamingoplanten. Den er en tropisk plante, som trives best i jevn romtemperatur. En flamingo må ikke utsettes for trekk eller temperaturer under 15 grader.

Jevnt dagslys er det beste. Der den kommer fra, er det liten forskjell mellom årstidene. Planten vil trives best om den ikke blir utsatt for direkte sollys. Sterk sol kan gi sviskader på bladene.

Flamingo er en skogplante som trives best i godt drenert jord, gjerne med høyt innhold av lite omdannet torvkompost.

Vann og gjødsel:

Den aller mest vanlige flamingotypen tåler å tørke litt mellom hver vanning. Den krever mer vann på sommeren enn på vinteren. Jorda de blir solgt i tørker fort ut på overflaten, så det lønner seg å kjenne etter gjennom hullene i bunnen av potta, eller løfte på den og vanne når den kjennes lett ut.

Flamingo er ikke spesielt næringskrevende, men har godt av litt blomstergjødsel annenhver uke i den lyse årstiden. Planter som nettopp er delt eller pottet om, trenger ikke gjødsel på flere uker.

Spesielle krav:

Flamingo er en lettstelt plante, men den liker å få en dusj med lunkent vann nå og da. Visne blomster og blader bør plukkes av. De løsner lett fra bunnen.

Formering:

Gamle planter kan deles på våren.

Sesong:

Hele året som grønnplante, men den får bare knopper i den lyse årstiden.

Diverse:

I tropiske strøk er det vanlig å ha flamingo i hagen. Det finnes ca. 1000 ville arter,  og mange av dem har interessante former og mønster på bladene. Et par av dem selges innimellom som potteplanter.

Bjørkefiken

Bjørkefiken



Latinsk navn: Ficus benjamina

Familie: Morbærfamilien

Opprinnelse: Asia


Slekten Ficus omfatter mange vanlige potteplanter, blant annet gummifiken (Ficus elastica), Ficus 'Ginseng'. og klatrefiken (Ficus pumila)

Plassering: 

Inne på et lunt sted, ikke under 10 grader. Bjørkefiken, og andre Ficus-arter, trives best under jevne forhold med godt dagslys og uten store temperatursvingninger. Den vil helst ikke stå i direkte sollys midt på dagen. Ei godt drenert potte er en fordel.

Vann og gjødsel:

Bjørkefiken liker å holdes konstant litt fuktig. Jorda bør ikke være våt, fordi røttene kan råtne og bladene kan bli gule og falle av. Det letteste er å vanne når potta kjennes lett ut, ca. to ganger i uka i vanlig romtemperatur. Om planten står i ei tett pyntepotte, bør den renne skikkelig av før den settes tilbake i den tette potta. Den kan trenge mer vann om det er varmt.

I den lyse årstiden kan en bjørkefiken få blomstergjødsel annenhver uke, eller langtidsgjødsel.

Spesielle krav:

Som alle andre Ficus, kan en bjørkefiken få sjokk av å bli flyttet på. Bladene kan falle av om lyset eller temperaturen plutselig forandrer seg. Det vil vokse ut nye blader.

Bjørkefiken kan bli opp til 2 meter høy om den får vokse fritt. Det finnes sorter som holder seg små, mens storvokste sorter kan klippes litt ned om de blir for store. De setter lett nye skudd på greinene.

Formering:

Bjørkefiken må formeres ved stiklinger, da de ikke setter frø utenfor det området de vokser vilt i.

Sesong:

Hele året. Noen blader kan falle av på vinteren.

Diverse:

Bjørkefiken, som andre Ficus-arter, inneholder en klissete, hvit melkesaft som kan sette flekker. Planten er ikke giftig.

Småvokste sorter er populære bonsaitrær, da de er lette å klippe til og forme.