søndag 29. mars 2015

Når hageplanter blir til ugress

Visste du at noen av de aller mest plagsomme ugressene vi har, egentlig ikke vokser vilt i Norge? Skvallerkål, ugressklokke, parkslirekne og tromsøpalme kom inn i landet som hageplanter. For skvallerkålen sin del er det veldig lenge siden. Det var munkene som begynte å plante den i middelalderen, den er nemlig spiselig. Ugressklokka har blitt solgt som prydplante og grønnsak, siden 1700-tallet. Dette er lenge siden, men et godt eksempel på at hageplanter kan bli til ugress.

Si nei til parkslirekne 
Bilde fra Wikipedia, lisensert for fri bruk


Parkslirekne er en sann plage mange steder i landet. Da jeg var barn, i Trøndelag, var "bambusskogen" en populær lekeplass. Den så ut som noe eksotisk rett ut av en kinesisk film. Stammene var mye høyere enn oss, og store områder var dekket av dem. Jeg har seinere forstått at dette var parkslirekne, som hadde fullstendig tatt over hele hagen rundt et gammelt, forlatt hus.

Parkslirekne står på den norske svartelista, med god grunn. Jeg kjenner noen som har tatt med seg en liten plante hjem fra den gamle hagen, og nå sliter de med tykke jordstengler og bambusaktige skudd langs hele husveggen, der de egentlig ville ha stauder.

Det er veldig vanskelig å bli kvitt denne planten når den først har etablert seg. En liten rotbit kan bli til en ny plante. Det beste rådet jeg kan gi er å grave opp, dekke bakken med sterk duk, og fylle ny jord oppå den. Likevel kan den dukke opp igjen etter flere år, og flere meter fra der den kom opp sist.

Krigen mot tromsøpalmen
Ung tromsøpalme


Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks var populære hageplanter fra 1800-tallet. Jeg kan skjønne at en plante som kan bli fire meter høy, i Nord-Norge, lett ble hagens stolthet. Nå er tromsøpalmen svartelistet. En foreleser ved Universitetet i Bodø sa det treffende: Tar du denne inn i hagen, kan du likså godt plante skog.

Bodø kommune har gått til krig mot tromsøpalmen. Hvert år går folk fra parkvesenet løs på dem med slåmaskin, for å slå dem tilbake. Det har blitt mye mindre av den noen steder, for eksempel rundt jernbanestasjonen, men så lenge de får stå i fred på privat eiendom, fortsetter de å spre seg. Tromsøpalmer er også giftige. Det er ikke lurt å ta i dem uten hansker, fordi safta kan gi brannsår på huden.

Jeg bodde en gang et sted hvor tromsøpalmene hvert år rykket fram fra den tomme tomta på andre siden av gjerdet. Løsningen ble kokende vann. En porsjon vann rett fra vannkokeren tok vanligvis livet av rota.

Primula elatior

Primula elatior

Når prydplantene sprenger grensene


Kjempespringfrø har blitt en lokal plage i noen deler av byen. Den vokser så tett i grøfter og veikanter at alt annet blir fortrengt. De sprer seg ikke med røtter, hver plante setter store mengder frø, som den kaster ut over et stort område. Planten spirer tidlig og vokser fort.

Den lille, søte Primula elatior, som vokser overalt langs alle veiene og i alle hagene i Bodø, var også til å begynne med en hageplante. Noen ser på den som et ugress, for noen er den fremdeles en hageplante. Den gjør sikkert ikke noen stor skade, men har forvillet seg helt.

Lupin har blitt svartelistet i nyere tid. Det er ikke lupiner i hager som er trusselen, det er lupinene som veivesenet har sådd ut etter veiarbeid som fortrenger lokale arter. Likevel kan en lupin komme såpass ut av kontroll i en hage at den må lukes bort.

Skyggesildre, skogforglemmegei og stormarikåpe er også hageplanter som dukker opp i store bestander langs veiene her i Bodø. De er mest sannsynlig ufarlige, siden de stort sett bare dukker opp der jorda har vært forstyrret.

Jeg må luke roser og mynte
Et lite utsnitt av et ca. 10x10 meter stort rosekratt


Buskroser kan også spre seg noe voldsomt. I 1990 var dette en enkel rosebusk. I 2014 så det sånn ut. Under gode forhold, og mest på kysten, kan noen roser spre seg så kraftig med rotskudd at de danner ugjennomtrengelige kratt. Dette gjelder oftest rynkerose, Rosa rugosa.

Tidlig på 90-tallet tok jeg en annen gjest inn i hagen: mynte. Den begynte som en søt liten plante som ikke produserte mer enn jeg klarte å drikke opp som myntete. Neste år var tua dobbelt så stor. Nå dekker mynten et område like langt som husveggen og omtrent to meter utover i staudebedet og gressplenen. Den fulgte også med hit til Bodø, og nå er det like mye mynte som stauder langs hele veggen her også. Jeg må luke den bort nesten daglig!

Artsdatabanken har laget en brosjyre om den norske svartelista. 

Denne tromsøpalmen har vunnet,
og jubler over seieren


Jeg mener ikke at en aldri skal plante lupiner eller rynkeroser i hagen, men at det kan vært lurt å begrense veksten til noen planter ved å for eksempel plante dem i ei nedgravd bøtte eller knipe av frøstander. Kontrollen er tapt så fort som den har spredd seg ut av hagen.

Har du rydda bort ugress som skvallerkål, parkslirekne eller tromsøpalmer, er det veldig viktig at avfallet ikke går i komposten. Det blir til en ren ugressfabrikk, om en liten rotbit får lov til å utvikle seg. Det greieste er faktisk å hive det i restavfallet, om kommunen din har søppelforbrenningsanlegg.

Helt til slutt: Jeg kan ikke skrive om svartelista uten å nevne vasspest, selv om den ikke finnes i Nord-Norge. Det finnes fremdeles dyrebutikker som selger vasspest eller nære slektninger som akvarieplanter. Den må absolutt ikke slippes ut i naturen, ikke en gang skylles ned i do!




mandag 23. mars 2015

X-faktor: Må-ha lista mi!

Det har vært lagt ut så utrolig mye fint i X-faktor, og det er typisk meg å få "lyst på alt". Det er ikke alt som er veldig realistisk å ønske seg så langt oppe i nord, men det er ingen vits i å gi opp før en har prøvd. :) Bildene i posten er lånt fra bloggene hvor de er lagt ut, og er klikkbare. Hver post har mange andre fine bilder!

Her er posten på Moseplassen med alle de andre må-ha-listene :)



Dette er en buttblodtopp,  fra En hage med dam. Jeg falt fullstendig for den, til og med knoppene er utrolig tøffe. Den er visstnok H4-5, så det kan kanskje gå an på en god plass.

Hele bloggen, En hage med dam, har veldig fine og kunstneriske bilder overalt.



Dette er Rantenhagen sin Astrantia. Jeg har egentlig ønsket meg en sånn i mange år, har bare ikke gjort noe med det. Se så fin den er, når en flink fotograf har tatt bilde av den!


Marits hagedagbok har flere bilder av den utrolig fine rosen 'Aïcha'. Den blir bare finere og finere for hvert bilde jeg ser av den. Formen minner meg om noen av de aller fineste Magnolia.


Turid på Tuaihagen har denne fantastiske kinaballblomen, Trollius chinensis. Denne blomsten var for meg kjærlighet ved første blikk, og snille Turid har gått med på å dele frø. :)






Magnolia er nært toppen av ønskelista, og denne strålende hvite blomsten kommer fra Byhagen & Nyhagen. Dessverre er klimaet her oppe alt for kaldt til å få til disse, men en butikk i nærheten selger iallfall magnolia som snittblomst...




...og denne skjønnheten kommer fra Bestemors hage. Magnolia loebneri heter den.



Dette er rett og slett den artigste Tagetesen jeg noen gang har sett. Den kommer fra Annes Hageverden. De plukker frø og sår selv, og i bloggposten er det også bilde av mange andre fantastiske varianter.



Og dette er kaprifolen til Liv i Hagen, 'Dropmore Scarlet'. Denne veit jeg kan overleve her oppe, foreldrene mine har en akkurat sånn en i hagen. Jeg skulle veldig gjerne hatt en sånn klatrende oppover veggen.




Denne kuletistelen kommer fra "En hage med dam". Jeg aner ikke hvor hardfør den eventuelt er, men den er kjempetøff.

Det er egentlig litt juks å sette denne Ipomoea tricolor fra Byhagen & Nyhagen på ønskelista, for den er allerede anskaffet og sådd. "Drivhuset" står fulle av spirer nå. Mer himmelblå farge en dette kan ikke en blomst få!



Svart Viola! Noen ganger ser en noe som en bare MÅ ha. Denne er mye svartere enn den jeg kjøpte i fjor, og kommer fra Jonbels Garden.



Og til slutt: Svarte gåsunger fra Strandhuset. Sånne har jeg aldri sett før. Salix må da være hardført nok...?

Orkideportretter

Jeg elsker orkideer. Vinduene her er fulle av dem. Det er ikke uvanlig at blomsterbutikker selger avblomstra orkideer for nesten ingenting, og jeg har fått (u)vanen med å kjøpe dem og se hva som kommer ut.
Phalaenopsis. Å bruke min egen hånd for å vise størrelsen på en blomst, er også en uvane jeg har. Dette bildet ble tatt i butikken. 

Cymbidium. Dette tok jeg også i butikken, før jeg kjøpte den. Den står grønn nå, og venter på kjølige sommerdager ute.
Siamesisk Phalaenopsis. Noen ganger dukker det opp sånne artige mutasjoner.
Denne Phalaenopsisen var merket med "hvit". Den har akkurat kommet ut, og hele blomsten er gulgrønn med gule og røde tegninger. Merkelig nok er den andre stammen helt hvit! 
Dette bildet er også tatt i butikken. Jeg endte opp med å kjøpe en gul Paphiopedilum i stedet. Den har blomstret tre ganger nå.
Dette er en liten raring av en Phalaenopsis. Den er virkelig så lilla som den er på bildet. Dette er en av dem som jeg "adopterte" billig fordi den var nesten avblomstra.

Tatt i butikken, like før jeg kjøpte den. Lysforholdene er bedre der. Denne har utrolig holdbare blomster, det tok tre måneder før de falt av. Nå står den i "drivhuset" og koser seg grønn.

torsdag 19. mars 2015

Hvordan potte om

Alle planter vokser. De fleste vil på et eller annet tidspunkt ha fylt potta med røtter, og da er det på tide å potte om. Planter som har litt plass å bre ut røttene på vil ikke bare vokse fortere, men også tåle tørke bedre, siden det er plass til mer fuktighet i en stor potte enn i en liten.

Noen planter, for eksempel Clivia, liker å stå trangt i potta for å blomstre. De bør ikke pottes om før det er helt nødvendig. Dette er et mindretall, og jeg anbefaler å søke opp planten på nettet om du er i tvil.

Pott om når planten er i vekst.

Her er det mest praktisk å bare
skifte ut den øverste jorda.


Når en plante blir tatt ut av potta, vil den alltid få små sår og skader på røttene. De gror fortere når planten er i full vekst. For de aller fleste vanlige potteplanter, vil det si på våren.

Når det begynner å tyte ut røtter under potta, er det på tide å potte om. Planter som vokser fort bør pottes om hver vår, mens kaktuser, orkideer or andre planter som vokser sakte trenger ny jord bare hvert annet eller tredje år.

Er planten stor og det ikke er praktisk å bruke større potte, hjelper det godt på å bare skifte ut de øverste 5 cm av jorda.

Bruk riktig jord.


Vanlig blomsterjord er godt nok for de aller fleste potteplanter, men det finnes måter å tilpasse jorda på til hver enkelt plantetype. Jordtyper som inneholder litt sand, grus, perlite eller lignende er vanligvis bedre og vil vare lenger enn jord som bare består av torvkompost.

Det eneste som ikke må få vanlig jord er orkideer. De må pottes om i spesiell orkidejord, som vanligvis er en blanding av bark og enten mose eller kokosfiber. Jordorkideer (Paphiopedilum og Ludisia)kan få en blanding av blomsterjord og orkidejord.

Hortensia og Azalea vil ha kalkfri jord.

Kaktuser og sukkulenter vil trives best i kaktusjord. Ferdig kjøpt kaktusjord inneholder sand, som hjelper til med å drenere jorda raskere. Mange kaktuser vokser vilt i ørkenen, og der er jo jorda sandete. Potteplanter som trenger spesielt lite vann, for eksempel ildtopp og løkplanter, vil også trives godt i kaktusjord.

Ikke bruk for stor potte

Inni selvvanningspotta er det
ei plastpotte med hull i bunnen


Det er viktig å bare gå opp med en pottestørrelse av gangen. Røttene rekker ikke å spre seg utover i veldig mye jord om gangen, så når en liten plante i ei stor potte blir vannet, vil ikke planten klare å drikke vann fra hele jordklumpen. Den våte jorda vil da lett bli sur eller muggen. Det er vanligvis best å bruke en ny potte som er et par cm større enn den gamle.

Det er viktig at potta er drenert. Det er en grunn til at omplantingspotter har hull i bunnen, det er for at vannet skal kunne renne ut. Å plante direkte i en helt vanntett potte er en sikker måte å få sur jord og råtne røtter på.

Trinn for trinn: Sånn potter du om


Dekk bordet med avispapir eller lignende, så det blir lett å rydde opp etterpå

Ta forsiktig rotklumpen ut av den gamle potta. Det kan hende at du må bruke "vold". Er den veldig fastgrodd, må potta kanskje klippes i stykker.

Fyll litt jord i bunnen av den nye potta, et par centimeter er passe.

Om rotklumpen er veldig kompakt og sammensnurret, kan den løses litt forsiktig opp med fingrene.

Sett planten oppi den nye potta, og fyll på med jord rundt. La det være igjen en cm mellom jordoverflaten og pottekanten, så det blir plass til vanning.

Vann planten rett etterpå, så jorda pakker seg rundt røttene. Kaktuser og sukkulenter må ikke vannes på ei uke etter de har blitt pottet om.

Ta bort avispapiret, og kast jordsølet ut i hagen. :)


Blomsterjord inneholder gjødsel, derfor trenger vanligvis ikke planten gjødsel i løpet av den første måneden. For å få kaktuser og andre piggete planter ut av potta, kan det være lurt å brette sammen avispapir og legge det rundt planten.

onsdag 18. mars 2015

Hvordan ta vare på en bukett med påskeliljer

Det er høysesong for påskeliljer nå, både i potter og som buketter. Påskeliljebuketter selges overalt nå, de er billige, og med rett stell kan de vare ganske lenge. De kan lagres før de settes i vann, og de kommer fort ut når de først blir satt i vase.

Sovende påskeliljer kan lagres
Påskelilje 'Tete a Tete'
Foto (c) Filip H.F.Slagter


Påskeliljer er løkblomster, og derfor er de veldig flinke til å gå i dvale. Når de selges, er de vanligvis tørre og i knopp. Det er helt normalt at knoppen ser brun og tørr ut, det er det ytterste hylsteret rundt knoppen som ser sånn ut. Det vil falle av når blomsten kommer ut. Det er også helt normalt at enden på stilken er brun eller grå, det betyr bare at den har lukket seg for å spare vann.

Tørre påskeliljer kan oppbevares kjølig i opp til flere dager før de settes i vann, om de er helt ferske.  Det er veldig viktig at de ligger kjølig, og helst mørkt, for at de ikke skal utvikle seg. Kjøleskapet er faktisk det beste stedet. Siden påskeliljer er giftige, er det lurt å pakke dem inn i papir.

Kaldt vann, rett snitt


Alle løkblomster skal stå i iskaldt vann. De trekker vann med hele stilken, så vannet bør ikke stå lenger enn ca. 10 centimeter opp på stilkene. Får de for mye vann, drikker de for fort, og blomstrer ferdig fortere. Påskeliljer holder seg best om de blir snittet på tvers, med en skarp kniv. Jeg anbefaler en tapetkniv med ferskt blad til de aller fleste snittblomster. Følger det med næring, er det viktig at den ikke blir blandet ut sterkere enn det er angitt på pakken.

Påskeliljesaft er slimete og giftig


Det spesielle med påskeliljer i vann er at de lekker en del seig saft ut i vannet, særlig til å begynne med. Det er lurt å bytte vann etter de har stått i en halvtimes tid, for at ikke slimet skal tette igjen "sugerørene" i stilken. Dette slimet er giftig, også for andre snittblomster. Noen sier at påskeliljer må stå i eget vann over natta før det er trygt å sette dem sammen med andre blomster.

Temperaturen bestemmer holdbarheten


Som alle andre løkblomster, står påskeliljene mye lenger ved lav temperatur. Det er en god ide å sette dem kjølig om natta. De vil lukke seg, og komme ut igjen når de blir tatt inn i varmen igjen. Dette er også et godt tidspunkt for å sjekke vannet og snittet: Har vannet blitt grumsete, eller snittet brunt eller innskrumpet, må vannet byttes og påskeliljene snittes på nytt.

Stelt på denne måten kan en bukett til tjue kroner faktisk holde seg fin i over ei uke, kanskje enda lenger om de står litt kjølig også på dagen.

tirsdag 17. mars 2015

X-faktor: Blå




Dette er et bidrag til konkurransen X-faktor på Moseplassen. Du finner alle de andre, vakre blå bidragene ved å klikke på bildet.







En av de aller fineste staudene er blå valmuesøster. Det sies at den blir blåere jo lenger nord den vokser. Dette bildet er nok ikke tatt i hagen min, men i en park i Tromsø, der det ikke er noen mangel på midnattssol på sommeren. Blå er den iallfall, men dette er ikke konkurransebidraget.



Riddersporer er også fantastisk fine. Det er nok foreldrene mine som har æren for dette eksemplaret. Ingen andre blomster i hagen får en sterkere blåfarge, og det er noe med den høyreiste formen som jeg virkelig liker. Dette er nok heller ikke konkurransebidraget.




Den aller søteste, blå blomsten jeg så i fjor sommer var denne lille ville fiolen. Det var en lys, mild maikveld, og jeg var ute og gikk og bare snuste inn duften av skog. Det er utrolig hva en sånn tur kan gjøre med humøret. Disse fiolene trives aller best i lyse skoglier. Det ville vært en umulig oppgave å ta med denne skjønnheten hjem, så jeg lot den stå og tok et bilde i stedet.




søndag 15. mars 2015

Astilbe

Astilbe


Alternative navn: Spir

Latinsk navn: Astilbe arendsii

Familie: Sildrefamilien

Opprinnelse: Krysning mellom forskjellige arter fra Asia og Nord-Amerika

Hardførhet: H6


Plassering: 

Astilbe er en staude som trives godt i skyggen. Den kan godt stå på nordsiden av huset, i skyggen fra trær eller lignende. Den er også en av få stauder som tåler at jorda er fuktig over lang tid. Siden en Astilbe blir stor, bør den få rikelig med plass.

For at stauder skal ha den hardførheten som er oppgitt, må de plantes rett i bakken. I ei potte tåler de mye mindre frost.

Vann og gjødsel:

Er det veldig tørt må den vannes. Blir det så tørt at bladene rekker å bli slappe, har de vanskelig for å ta seg opp igjen og kan bli stygge. Astilbe er ikke spesielt næringskrevende, men har godt av for eksempel litt langtidsgjødsel en gang i sesongen.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav. Astilbe er en lettstelt staude.

Formering:

Deling er den letteste måten å formere Astilbe på. Deles den på våren, rekker den å blomstre på sensommeren.

Sesong:

Sensommer. Astilbe kommer opp seint, og blomstrer i juli-august avhengig av lysforhold.

Diverse:

Noen sorter dufter.

Astilbe tåler så mye vann i jorda at den kan til og med plantes ved en dam.

lørdag 14. mars 2015

X-faktor: Rød/Oransje


Dette er et bidrag i konkurransen X-faktor på Moseplassen. Temaet for denne runden er rød/oransje. Klikker du på bildet, får du se alle de andre spennende bidragene!



På et hemmelig sted vokser det mange av disse helt vilt.

Jeg tror at det er en helt vanlig humleblomst som har mutert, og spredd seg med tiden etter at skogen ved siden av jernbanen ble hugget ned.

Det vokser i det hele tatt mye rart langs den jernbanelinja. Jeg lurer på om de har sprøyta med noe en gang i tiden som har fått planter til å mutere, det vokser nemlig forvridde bringebærbusker i ren trollhasselstil og 5 cm høye skogstorkenebb på det samme området.





Det er flere varianter av disse over et ganske stort område, men de vender alle "ansiktet" oppover, har store grønne begerblad, og har flere enn 5 kronblader.


Her er en som står i knopp. Den ser ut til å være enda rødere.

De er ikke klassisk vakre, men så rare at jeg gjerne kunne ha tenkt meg et par sånne i hagen.



Denne er fylt, og lyserød. Kameratelefonen som jeg hadde i fjor sommer hadde litt vanskelig for å ta bilder av rødoransje fargetoner, så denne var varmere i fargen i virkeligheten enn på bildet. Den er kanskje 3-4 cm tvers over, mye større enn en vanlig humleblomst.

fredag 13. mars 2015

Potteplanter som er giftige for mennesker og dyr

Dette innlegget vil jeg starte med en advarsel:

Mistenker du at et barn eller et dyr har spist noe giftig, ring Giftinformasjonen, legevakt, eller veterinærvakt. Ikke stol på nettsider som denne. Jeg er ingen lege! 


Men er det fare for at noen i huset kan forsyne seg av potteplantene, er det noen arter som det er greit å holde seg unna, eller iallfall plassere slik at de er vanskelige å få tak i. Jeg er for å lære barn om naturen og hva som er farlig i den, og at alt er uspiselig inntil det motsatte er bevist, men de fleste vil jo være føre var.

Vanligvis deles giftige planter inn i to hovedgrupper: gifter som virker på hjertet eller nervesystemet, og irriterende stoffer. Det finnes dessverre dødelig giftige planter i begge gruppene. Plantene på denne liste varierer veldig i hvor giftige de er. Det er bare et fåtall planter som er virkelig farlige.

På denne lista er det bare potteplanter så langt. Jeg har tatt med både inne- og uteplanter, men ikke stauder og sommerblomster som typisk plantes ned i jorda i hagen.

Mangler det planter på denne lista, vil jeg veldig gjerne høre om det i en kommentar så jeg kan legge den til.

Giftige inneplanter:


Afrikalilje, Ornithogalum dubium


Afrikalilje (Ornithogalum)

Den delen av planten som er over jorda inneholder irriterende stoffer som kan virke på magen. Løken inneholder verre giftstoffer, som er spesielt farlige for noen dyr.


Alpefiol (Cyclamen)

Alpefiol er giftig for katter. Bladene inneholder irriterende stoffer, og knollene kan være livsfarlige for katter og hunder.


Amaryllis

Løken er mest giftig. Giftstoffene i amaryllis er irriterende og virker mest på magen.


Brunfelsia

Brunfelsia hører til søtvierfamilien, og inneholder nervegifter! Den er giftig for både dyr og mennesker. Denne planten er ikke så vanlig i handel nå som den var før


Clivia

Både bladene og bærene inneholder irriterende stoffer. De kan gi kvalme og oppkast, men er ikke livsfarlige.


Dieffenbachia/Caladium (droplerot)

Plantesaften er svært irriterende, og kan i verste fall gi pustevansker. Det skal lite saft til for å gi blemmer der huden er tynn. Dieffenbachia er livsfarlig for både mennesker og dyr!


Eføy

Eføy har irriterende plantesaft, som kan gi svie, magesmerter og oppkast. Den er særlig irriterende for øyne og slimhinner.


Euphorbia (cowboykaktus, Kristi tornekrone)

Alle typer Euphorbia inneholder en klissete, melkeaktig saft, som gir sterke reaksjoner på hud og slimhinner. Det kan dannes utslett som varer lenge. I verste fall kan saften gi pustevansker om planten blir spist.


Fredslilje

Fredslilje inneholder irriterende plantesaft. I tillegg til at den smaker skikkelig sviende og ubehagelig, kan den gi magesmerter og oppkast.


Gullranke, sølvranke, philodendron (treklatrer)

Alle plantene i denne familien har irriterende plantesaft som kan gi sår hals, magesmerter og oppkast.


Hortensia (Hydrangea)

Hortensia er giftig, men ikke farlig uten at en spiser store mengder av den.


Julerose (Helleborus)

Alle typer Helleborus, spesielt røttene,  inneholder sterke giftstoffer som virker på hjertet. De kan være livsfarlige for både mennesker og dyr!


Kala

Kala inneholder irriterende stoffer som virker mest på magen. Den er ikke livsfarlig, men forgiftningen er ubehagelig.


Løkplanter

Alle typer løker er giftige for hunder. Det gjelder også den vanlige løken som vi spiser. Liljer er giftige for katter.


Oleander

Det er ikke så vanlig som før å ha oleander inne, og jeg mener det er likså greit, fordi oleander er kanskje den giftigste planten som har blitt brukt som potteplante her. En liten kvist kan være dødelig. Giftstoffene virker på hjertet og nervesystemet.


Påskelilje

Løkene er giftige. Resten av planten inneholder også irriterende plantesaft.


Solanum (Jerusalemsøtvier, Kunnskapens tre)

Solanum kan forveksles med Capsicum (chilipepper), fordi de to plantene ligner hverandre og har samme sesong. Bærene er så giftige at 2 bær kan være farlig. Giften virker på hjertet. Den har i tillegg irriterende stoffer, både i bærene og i bladene.


Zamioculcas

Zamioculcas inneholder et irriterende stoff som kan gi sår hals og i verste fall pustevansker. Stoffet er det samme som i Dieffenbachia, men det er ikke så konsentrert.

Giftige uteplanter: 


Opiumsvalmue, Papaver somniferum
Opiumsvalmuer er blågrønne
og har ikke hår


Engletrompet (Datura, Brugmansia)

Engletrompet inneholder livsfarlig nervegift!


Liljer (Lilium)

Alle typer liljer er dødelig giftige for katter.


Praktvindel (Ipomoea)

Denne planten inneholder et stoff som kan gi hallusinasjoner og andre ubehagelige virkninger som kvalme og oppkast.


Prydtobakk

Som navnet tilsier, inneholder den nikotin. Nikotin er giftig for barn og dyr.


Hageplantene revebjelle og storhjelm/prakthjelm er også så giftige at de må med i denne artikkelen. Begge to inneholder gifter som virker på hjertet eller nervesystemet, og kan være dødelige. Det er heller ikke uvanlig å se store grupper med opiumsvalmuer i hager. De inneholder, naturlig nok, narkotiske stoffer.

Blommig fredag: Mitt første vårtegn

De første vårtegnene i Bodø...


Viola cornuta-hybrid, selvsådd
Helleborus orientalis

Temaet for Blommig Fredag denne uka er "mitt første vårtegn". Vi har hatt veldig tidlig vår her i Bodø i år, og en uvanlig mild vinter. Snøen begynte å smelte for fullt i månedsskiftet februar/mars. Forrige helg fant jeg denne gule hornfiolen på en bitteliten snøfri flekk. Den må ha ligget der og ventet under snøen. Nå skal det nok bare litt sol til, så kommer den ut!

Helleborus har også tittet opp nå. De har stått nesten stille siden bildet ble tatt, men de skal sikkert få fart på seg nå som det er 10 grader midt på dagen.

Det er skikkelig vår nå. Snøen renner vekk, det har begynt å komme gåsunger på trærne, og de som har greie på sånt sier at det har begynt å komme tilbake fugler.

Gullkorga spirer også for fullt. Bildet er fra i fjor, men det ser akkurat sånn ut nå.

torsdag 12. mars 2015

X-faktor: Hvit

Denne er egentlig ikke en hageplante i vanlig forstand. Dette er en helt vanlig løk, fra en matbutikk, som mannen min satte ned ved siden av potetene for å se hva som skjedde. Hver løk kom ut med en sånn. Det var en overraskende god lukt av dem, litt honningaktig blandet med løk.


Hvit blomst av vanlig løk


http://moseplassen.com/2015/03/hvit-blomst/#more-38412

tirsdag 10. mars 2015

X-faktor: Gul

Gul har alltid vært favorittfargen min, spesielt okergule og guloransje toner. For to år siden, på natta mellom juni og juli, var jeg ute og gikk under midnattsola. Plutselig sto jeg i en park full av disse. Det var som om jeg hadde vandret inn i et eventyr. Siden har denne ballblommen vært på ønskelista mi.

Trollius chinensis 'Golden Queen'

Dette er et bidrag til konkurransen X-faktor på Moseplassen.. Bildet er tatt midt på natta, så det er litt grynete.

Her finner du konkurransereglene og alle de andre bidragene. 



søndag 8. mars 2015

Blomster som tåler frost

Været er så foranderlig nå på våren. Plutselig skinner sola, det er ti grader, og det klør i hagefingrene. Det er helt uimotståelig å sette noe ut på trappa. I neste øyeblikk er det minusgrader og snø, eller kanskje er bakken dekket av rim når neste morgen kommer. Det trenger ikke å være farlig! Mange hageplanter tåler å fryse litt.

Foto (c) Filip H.F Slagter

Løkplanter som påskeliljer og krokus er veldig hardføre. 

En mann i en blomsterbutikk påsto hardnakket at påskeliljen hans hadde overlevd ei natt ute på trappa i -10. Det er ikke et eksperiment jeg har tenkt å gjenta, men det er sikkert at påskeliljer tåler frost. De kan nok lukke seg og se litt stusselige ut mens det snør på dem, men de kommer fort ut igjen når temperaturen kryper over 4-5 plussgrader.

Jeg har selv opplevd at krokus har blitt helt dekket av snø, bare for å komme fram like fine under snøen når det ble mildere. Snøklokker og scilla har også overlevd tøffe vårnetter i nord uten å klage. Mange sier at tulipaner tåler frost, men den største tulipangartneren i Norge anbefaler ikke under -0,5C.  Han sier også at frost ikke er bra for løken.

Løker kommer ut veldig sakte når det er kaldt, så jeg liker best å la de stå inne iallfall på natta de første dagene, så de kan komme ut og få skikkelig farge.

Primula tåler frost om den får venne seg til det.


Jeg har flere primula som har en uvane med å komme opp til upraktiske tider, for eksempel til jul. Her på kysten er det ofte lange perioder med tøvær midt på vinteren, og det forvirrer vel staudene. De har aldri tatt noe skade av denne oppførselen, når snøen smelter for godt er de like grønne og fine.

De primulaene som vi kjøper i butikken må nok vennes gradvis til kulden for å tåle frost. De kan fint stå ute, men de første dagene bør de nok inn på kvelden.

Stemor og hornfiol tåler fint ei frostnatt.


Stemor (Viola x wittrockiana) tåler litt frost, og overlever ei frostnatt så lenge som det ikke er frost også på dagen. Jeg har selv sett stemor som har blomstret på julaften, i Nordland.

Hornfiol (Viola cornuta) og hybrider av den tåler mye mer. Bildet i dette avsnittet er tatt 7.mars. Snøen har nettopp smelta, og der lå det en knopp klar på en av mine selvsådde gule Viola. Nå har jeg i flere år plukket og sådd frø av de mer hardføre typene, men også de som kommer rett fra butikken har klart seg fint ute i mars uten å klage.

Juleroser trives ute på vinteren.

Juleroser, eller mer riktig Helleborus fordi det finnes så mange arter av dem, er stauder som blomstrer på vinteren. Min er her på full fart opp. Bildet er tatt i februar. Det selges mye Helleborus i desember, og de kan stå ute på trappa. Blomsten vil nok lukke og "gjemme" seg når det er frost, men den kommer fram igjen når det blir over null.

Vårlyng holder seg, uansett.

Vårlyng er en type Erica som blomstrer på våren. Den er lavere enn høstlyng, og mer tydelig flerårig: de gamle skuddene henger fortsatt på som ei brunaktig bakgrunn. Uansett hvor kaldt det skulle bli, vil den bevare fargen og ikke drysse. Er det så kaldt, er det viktig å velge en plante som allerede viser god farge. Den vil ikke komme ut mer mens det er frost.