søndag 29. mars 2015

Når hageplanter blir til ugress

Visste du at noen av de aller mest plagsomme ugressene vi har, egentlig ikke vokser vilt i Norge? Skvallerkål, ugressklokke, parkslirekne og tromsøpalme kom inn i landet som hageplanter. For skvallerkålen sin del er det veldig lenge siden. Det var munkene som begynte å plante den i middelalderen, den er nemlig spiselig. Ugressklokka har blitt solgt som prydplante og grønnsak, siden 1700-tallet. Dette er lenge siden, men et godt eksempel på at hageplanter kan bli til ugress.

Si nei til parkslirekne 
Bilde fra Wikipedia, lisensert for fri bruk


Parkslirekne er en sann plage mange steder i landet. Da jeg var barn, i Trøndelag, var "bambusskogen" en populær lekeplass. Den så ut som noe eksotisk rett ut av en kinesisk film. Stammene var mye høyere enn oss, og store områder var dekket av dem. Jeg har seinere forstått at dette var parkslirekne, som hadde fullstendig tatt over hele hagen rundt et gammelt, forlatt hus.

Parkslirekne står på den norske svartelista, med god grunn. Jeg kjenner noen som har tatt med seg en liten plante hjem fra den gamle hagen, og nå sliter de med tykke jordstengler og bambusaktige skudd langs hele husveggen, der de egentlig ville ha stauder.

Det er veldig vanskelig å bli kvitt denne planten når den først har etablert seg. En liten rotbit kan bli til en ny plante. Det beste rådet jeg kan gi er å grave opp, dekke bakken med sterk duk, og fylle ny jord oppå den. Likevel kan den dukke opp igjen etter flere år, og flere meter fra der den kom opp sist.

Krigen mot tromsøpalmen
Ung tromsøpalme


Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks var populære hageplanter fra 1800-tallet. Jeg kan skjønne at en plante som kan bli fire meter høy, i Nord-Norge, lett ble hagens stolthet. Nå er tromsøpalmen svartelistet. En foreleser ved Universitetet i Bodø sa det treffende: Tar du denne inn i hagen, kan du likså godt plante skog.

Bodø kommune har gått til krig mot tromsøpalmen. Hvert år går folk fra parkvesenet løs på dem med slåmaskin, for å slå dem tilbake. Det har blitt mye mindre av den noen steder, for eksempel rundt jernbanestasjonen, men så lenge de får stå i fred på privat eiendom, fortsetter de å spre seg. Tromsøpalmer er også giftige. Det er ikke lurt å ta i dem uten hansker, fordi safta kan gi brannsår på huden.

Jeg bodde en gang et sted hvor tromsøpalmene hvert år rykket fram fra den tomme tomta på andre siden av gjerdet. Løsningen ble kokende vann. En porsjon vann rett fra vannkokeren tok vanligvis livet av rota.

Primula elatior

Primula elatior

Når prydplantene sprenger grensene


Kjempespringfrø har blitt en lokal plage i noen deler av byen. Den vokser så tett i grøfter og veikanter at alt annet blir fortrengt. De sprer seg ikke med røtter, hver plante setter store mengder frø, som den kaster ut over et stort område. Planten spirer tidlig og vokser fort.

Den lille, søte Primula elatior, som vokser overalt langs alle veiene og i alle hagene i Bodø, var også til å begynne med en hageplante. Noen ser på den som et ugress, for noen er den fremdeles en hageplante. Den gjør sikkert ikke noen stor skade, men har forvillet seg helt.

Lupin har blitt svartelistet i nyere tid. Det er ikke lupiner i hager som er trusselen, det er lupinene som veivesenet har sådd ut etter veiarbeid som fortrenger lokale arter. Likevel kan en lupin komme såpass ut av kontroll i en hage at den må lukes bort.

Skyggesildre, skogforglemmegei og stormarikåpe er også hageplanter som dukker opp i store bestander langs veiene her i Bodø. De er mest sannsynlig ufarlige, siden de stort sett bare dukker opp der jorda har vært forstyrret.

Jeg må luke roser og mynte
Et lite utsnitt av et ca. 10x10 meter stort rosekratt


Buskroser kan også spre seg noe voldsomt. I 1990 var dette en enkel rosebusk. I 2014 så det sånn ut. Under gode forhold, og mest på kysten, kan noen roser spre seg så kraftig med rotskudd at de danner ugjennomtrengelige kratt. Dette gjelder oftest rynkerose, Rosa rugosa.

Tidlig på 90-tallet tok jeg en annen gjest inn i hagen: mynte. Den begynte som en søt liten plante som ikke produserte mer enn jeg klarte å drikke opp som myntete. Neste år var tua dobbelt så stor. Nå dekker mynten et område like langt som husveggen og omtrent to meter utover i staudebedet og gressplenen. Den fulgte også med hit til Bodø, og nå er det like mye mynte som stauder langs hele veggen her også. Jeg må luke den bort nesten daglig!

Artsdatabanken har laget en brosjyre om den norske svartelista. 

Denne tromsøpalmen har vunnet,
og jubler over seieren


Jeg mener ikke at en aldri skal plante lupiner eller rynkeroser i hagen, men at det kan vært lurt å begrense veksten til noen planter ved å for eksempel plante dem i ei nedgravd bøtte eller knipe av frøstander. Kontrollen er tapt så fort som den har spredd seg ut av hagen.

Har du rydda bort ugress som skvallerkål, parkslirekne eller tromsøpalmer, er det veldig viktig at avfallet ikke går i komposten. Det blir til en ren ugressfabrikk, om en liten rotbit får lov til å utvikle seg. Det greieste er faktisk å hive det i restavfallet, om kommunen din har søppelforbrenningsanlegg.

Helt til slutt: Jeg kan ikke skrive om svartelista uten å nevne vasspest, selv om den ikke finnes i Nord-Norge. Det finnes fremdeles dyrebutikker som selger vasspest eller nære slektninger som akvarieplanter. Den må absolutt ikke slippes ut i naturen, ikke en gang skylles ned i do!




5 kommentarer:

  1. Svigermor fikk noen frø av kjempespringfrø, og så nå har vi fått "djevelskapen" hos oss. Skikkelig atbeidssomt!

    SvarSlett
    Svar
    1. De er overalt her også. Heldigvis kommer de iallfall ikke opp fra rota etter at de er slått ned.

      Slett
  2. Skvallerkål har bl.annet berget mange norske folk fra hungersnøden i middelalderen. Er veldig rik på c-vitamin og fin til pesto. Jeg fikk den i hagen etter at en nabo la den i sin kompost nær vår hage, så var det gjort. Jeg er verken i hungersnød eller mangler c-vitamin, så det var litt trasig det hele:(
    Nå må jeg leve med den i hagen, da den også er i hekkene rundt omkring. Her planlegges mye av planter som skal kvele(?)det bort.

    Ugressklokka har jeg blitt kvitt, samt parkslirekne. Parkslirekne hadde jeg plantet tre steder i hagen, bl. annet inni to av tornehekkene. Så her fikk jeg ufortynnet roundup fra en bonde med sertevikat for sprøytemidler. Det hjalp! Borte er de:-) Jippi!

    Kjempespringfrø har jeg ikke i hagen, men Trondheim kommune har veldig mye på hageavfallsområdet sitt på Heggstadmoen. Og hvorfor bekjemper ikke de denne planten, er for meg en gåte. De burde iallefall gå frem med et godt eksempel og fått de bort!

    Mynten i hagen her står trygt, samt den ene lupinen jeg har. Lupinen trives ikke til meg, og alle jeg har hatt, har holdt ut i tre år, så er det borte.

    Tromsøpalmen har jeg sett ett sted her jeg bor, ellers så er det ikke så mye av den.

    Jordskokk er også en slitsom plante. Samt bringebær. Og denne hærsens åkevindelen som kveler alt. Den kommer fra vår andre nabo..
    He..Sånn er det å ha hage:-))

    :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ante ikke at jordskokk kunne være plagsom! Er det rotskudd som sprer seg?

      Lupin er veldig enten/eller, tror jeg. Der vi først bodde, grodde naboens hage over med dem, mens de bare varte i ett år hos oss.

      Bringebær, ja. Vi måtte rydde ca. et mål med den, og enda spretter de opp midt på plena. Bjørnebær skal visst være enda verre!

      Kanskje er det bare luksusproblem vi har. :)

      Slett
  3. Hei igjen. Jordskokk sprer seg med rodskudd, og om det ligger igjen bare en bitteliten bit etter rydding, så er de igang igjen,)
    Og jeg også har hørt at bjørnebær er verre enn bringebær, men min frøs en vinter her og jeg vil kanskje ikke ha den på nytt i hagen.
    Tror nok dette kan kalles luksusproblem ja,-)

    Fortsatt god påske:-)

    SvarSlett