tirsdag 28. april 2015

Under oppføring...

Helt uredigerte bilder, fra dagens ryddejobb. Jeg er så heldig at jeg har en andel i en økologisk grønnsakshage i år, og derfor kan jeg konsentrere meg mer om blomster og urter her i hagen. Temperaturen kryper stadig oppover, og i dag var det mildt nok til å rydde litt i bedene!

Helleborus orientalis

Dette var fullstendig overgrodd av "vill" mynte

Her var det også mynte, nesler og krypsoleier, men også en staude her og der!
Nærbilde av knoppene på gullkorga. Den sto her da vi flytta hit, men dette blir første året den blomstrer.

Denne trappa er genial! Den må nok rettes litt på etter stormen. Urtene tar jeg inn om natta inntil videre.


En av X antall selvsådde akeleier

Forglemmegei! Denne er toårig, og kommer til å blomstre nå.

En av ca. 100 mer eller mindre ville primula. De spretter opp overalt.

torsdag 23. april 2015

Når våren er forsinket og det klør i fingrene

I dag prøver visst vinteren seg på å slå tilbake våren her oppe. Det er nytteløst, men mens dette holder på, frister det lite å holde på i hagen. Mens jeg skriver dette, er det 3 grader og sludd. Det vil nok gå over, men når det er så kaldt, tar det lenger tid før det blir grønt. Pottene inne holder på å gro over av diverse utplantingsplanter, men de må nok fint vente til det blir litt varmere. Likevel er det noen ting som kan gjøres allerede nå.

Foto (c) Filip H.F. Slagter
Rydde staudebed

Dette er ikke mitt staudebed. Det er svigerfaren min sitt, og han bor en del lenger sør i en helt annen klimasone. Her blomstrer allerede løytnantshjerte, lungeurt, og til min store overraskelse ringblomster.

Så fort som staudene har begynt å stikke hodet opp over jorda, går det an å begynne å ta bort visne planterester fra i fjor. De har ligget og isolert rota mot frost under snøen, men nå trenger de nye skuddene lys. En del ugress, som krypsoleie, nesle og løvetann, er også greie å ta bort nå. Stauder som blomstrer på høsten, for eksempel Astilbe, kan deles nå.


Rake og gjødsle plenen 
Foto (c) Filip H.F. Slagter


Også plenen trenger lys og luft. Nå er det tid for å rake bort gammelt løv, vissent gress og mose. Er det mye mose, finnes det også spesielle mosefjernere å få kjøpt, som festes på gressklipperen. Det er best å gjødsle i fuktig vær, fordi det er mindre sjanse for at gresset blir svidd da. Pass på at det ikke renner masse gjødsel ut i for eksempel bekker, det er ikke bra for miljøet. Jeg foretrekker å bruke langtidsgjødsel, for eksempel blåkorn, nå på våren.

(Redigert: Jeg har fått et par tilbakemeldinger om at mose elsker blåkorn!)

Er det mye ugress i plenen, er dette en god tid for å ta det bort også. Alt som blir ryddet og raket bort blir til god jord i komposten, men det er nok lurt å ikke kaste rotugress i kaldkompost. Det blir fort til en ugressfabrikk.

Beundre det som allerede er fint :)

Alt skifter og utvikler seg så fort fra dag til dag nå, og hver dag er det noe nytt og fint å se ute. Løkblomster spretter opp, og stauder viser at de har overlevd vinteren, en etter en. De fleste bildene her er nok tatt i Nederland av mannen min, men bare vent, snart blir det like fint her også. :)

mandag 20. april 2015

Vårbilder, det spretter opp her og der

Jeg er nok veldig sein med Blommig Fredag denne uka. Hele helga gikk med til jobb både på jobben og i hagen, men nå ser jeg at utfordringen fremdeles er åpen :) Så her kommer vårbildene!



Dette er en gul krokus, Crocus chrysanthus heter visst de som har sånne lilla striper på utsiden. Den dukket plutselig opp, anonymt,  etter at jeg hadde nevnt for venner at jeg ønsket meg gule krokus. :)



Sånn ser en "hunnlig" gåsunge ut. De blir ikke så gule og dunete som de "hannlige", men de er fremdeles lodne og kjempesøte. Dette bildet tok jeg i en park i går.



Denne primulaen har fått bestemme farge helt selv. Den dukket tilfeldig opp innimellom gule og lilla primulaer. Bildet er ikke fra i år, det er tatt med en eldre telefonmodell, derfor er ikke kvaliteten på topp.



Blåveis blir det. Denne er vill, og vokser på en hemmelig plass. Det var en del veiarbeid der i fjor, og jeg plukket løsrevne blåveistuer opp fra jordhaugene og satte dem ned på forhåpentligvis tryggere steder. Dette er en av dem!



Snart blir det grønt! Jeg går forbi dette treet hver dag på vei til jobb, og tar bilde av det nesten like ofte...



Alle de andre bidragene finner du ved å klikke på bildet over :)



Kan den stå ute?

Et av de aller vanligste spørsmålene jeg får, både på jobben og på bloggen gjennom Google, er "Kan denne planten stå ute?" Det finnes så mange vakre potteplanter, og siden de vanligvis selges i full blomst, er det fristende å sette dem ut så det blir noe der ute med litt farge på med en gang. Særlig her oppe, hvor det ikke en gang blir grønt før langt uti mai, er det veldig populært å sette ut potteplanter helt ifra tidlig på våren.

Planter som tåler ei frostnatt
Stemor trives nok best ute


For noen planter er det ikke noen katastrofe om det kommer ei frostnatt, eller litt snø en dag. Sterk, kald vind er mye mer skadelig enn snø.  Det er nok fremdeles sikrest å ta inn plantene på kvelden, om det er fare for frost om natta, Alle planter har også godt av å herdes når de settes ut, det vil si at de får stå ute på dagen og inne over natta i noen dager, så de får tid til å venne seg til kulda.

De aller fleste løkblomstene tåler litt frost. Påskeliljer og andre narsisser, tulipaner, perleblomst og andre planter hvor det stikker en løk opp av jorda er sikre. Unntaket er afrikalilje, den tåler ikke direkte frost. Vårlyng, helleborus. stemor og fioler tåler også frost godt.

Av grønnplantene er eføy den mest hardføre. Den er vintergrønn, og tåler ganske mye frost om den får venne seg til det. Muehlenbeckia, myrt og oliventrær tåler at det kommer litt snø på dem, men ikke at jorda fryser. Eukalyptus har jeg fått litt varierende tilbakemeldinger om, så jeg vil ikke anbefale å utsette den for kulde.

Planter som tåler ned mot 4-5 plussgrader
Begonia
Begonia kan stå ute


Det er mye mer å velge mellom blant de plantene som kan stå ute på dagtid og må inn på natta. Veldig mange planter tåler temperaturer ned mot 4-5 grader fint. Det er alltid en god ide å venne plantene gradvis til utelivet, fordi de kan få sjokk om temperaturen eller lyset forandrer seg brått.

Begonia (ikke kongebegonia!), hortensia, krysantemum, de vanligste typene pelargonium, potteroser og campanula kan godt stå ute på dagen. Noen kan få litt rar farge på bladene om det blir for kaldt eller sola er for sterk. Ildtopp kan stå ute om den får litt tid på seg til å herdes. En tur ut er den letteste måten å få nye knopper på den på. Også gammeldagse potteplanter som lykkekløver (Oxalis), mor med tusen barn (Saxifraga) og praktspragle blir minst like fine ute, bare de ikke fryser. Lavendel har blitt populær i de siste årene, og den må også inn om det er fare for at det blir kaldere enn 5 grader.

Mange sukkulenter, til og med kaktuser, tåler å stå ute. Aloe vera tåler 5 grader, det samme gjør pengetre (Crassula) og Echeveria. Jule- og påskekaktus får knopper lettere om de får en tur ut i hvileperioden. Grønnplanter som stammer fra tempererte strøk, for eksempel husfred, yucca, elefantfot  og noen palmer tåler også lave temperaturer.

De aller fleste krydderurtene, unntatt basilikum, tåler å stå ute så lenge de ikke får frost. Smaken blir også sterkere ute, spesielt i nord hvor vi har sol hele døgnet midt på sommeren.

Planter som slett ikke kan stå ute
Anthurium, flamingo
Flamingo må nok holde seg inne


Tropiske planter vil vanligvis ikke vokse om det er kaldere en 15 grader, og mange kan til og med dø av det. Orkideer er blant de mest følsomme. Typiske tropeplanter som flamingo, bromeliader, gull-og sølvranke, fredslilje og de fleste bregneartene har det best inne. Også planter med myke, hårete blader som saintpaulia og streptocarpus (vrifrukt) er følsomme for regn, kulde og sterk sol.

Basilikum, paprika- og chiliplanter tåler ikke kulde og må stå inne eller i et drivhus. Det kan selvsagt gå bra på en spesielt lun plass i et lunere strøk, men jeg har nok bare erfaring fra Nord-Norge.

Det lønner seg å søke opp hvor en ny plante kommer fra og hvor mye den tåler. Jeg har ofte blitt positivt overrasket over hvor hardfør en plante er, særlig om den får venne seg gradvis til nye forhold.

Plantene i denne artikkelen er bare eksempler. Det finnes helt sikkert mange andre som kan stå ute, og jeg tar veldig gjerne imot erfaringer og anbefalinger i kommentarfeltet.

onsdag 15. april 2015

Villblomster, bare fordi...

Jonsokkoll



Det har snødd en del her oppe, så våren har tatt et skritt tilbake. Stormen har tatt mye i hagen, og når jeg akkurat var ferdig med å rydde opp, kom det en ny storm.

Jeg får ikke gjort noe som helst når snøen dekker alt, uansett hvor mye det klør i fingrene. Derfor har jeg dykket ned i arkivet etter bilder av de fineste villblomstene fra i fjor.

Alle disse bildene ble tatt langs den samme stien, på vei opp til et populært utsiktspunkt over byen.
Reinrose og fjellpryd

Skogstorkenebb
Marihånd

Tiriltunge

søndag 12. april 2015

Planter som renser lufta

Mange har hørt at det å ha planter inne er bra for inneklimaet. Spesielt noen grønne planter, for eksempel grønnrenner og fredslilje, har et godt rykte. Det sies at de renser lufta. Planter kan forbedre inneklimaet på tre forskjellige måter.

Planter produserer oksygen.
Foto (c) Filip H.F. Slagter


At planter produserer oksygen, er ei sannhet med modifikasjoner. Stoffskiftet til plantene er delt inn i to prosesser: fotosyntese og celleånding. Fotosyntesen er den prosessen som produserer oksygen, og den foregår bare når planten får nok lys. (Jeg går ikke inn på lysreaksjon og mørkereaksjon her) Celleåndingen foregår hele tiden, og den er ganske likt stoffskiftet vårt. Den bruker opp oksygen.

Derfor vil planter bare produsere mer oksygen enn de bruker om det er lyst nok. For de fleste potteplantene, er det så mørkt på vinteren, spesielt i rom som soverom, at de slett ikke bidrar med noe oksygen. Grønnplanter i godt lys vil produsere mer.

Planter øker luftfuktigheten.
Husfred


Alle planter slipper ut vanndamp mellom bladene. Det er derfor det heter at noen planter har godt av å stå flere sammen, det er for at de fukter lufta for hverandre. Det er ikke uvanlig at innelufta er tørr, særlig på den tiden av året når vi fyrer, så det kan hjelpe å ha planter i huset. Alle planter trenger mindre vann når det er mørkt, så pass på å ikke vanne for mye! Sur, våt jord kan føre til muggsopp, som slett ikke er noe sunt.

Noen planter tar opp giftstoffer fra lufta.
Fredslilje, Spathiphyllum


NASA har forsket på dette. De testet, i en studie i 1989, om noen vanlige potteplanter kan ta opp stoffer som benzen og formaldehyd. Teksten i denne studien er på engelsk, men jeg skal gjøre så godt jeg kan med å oversette resultatene. Forskerne bak denne studien har også gjort senere forsøk med andre planter.  Toppscorerne er fredslilje og krysantemum. Overraskende nok kom grønnrenner godt ut for bare to av de fem stoffene de ble testet på.


Fredslilje og krysantemum fjernet alle stoffene: benzen, formaldehyd, ammoniakk, trikloretylen, xylen og toluen.

Eføy, svigermors tunge (bajonettplante), og dracaena fjernet alt unntatt ammoniakk.

Gerbera fjernet benzen, formaldehyd og trikloretylen. Den var en av de aller mest effektive på disse stoffene.

Flamingo og gullranke fjernet ammoniakk, formaldehyd, xylen og toluen. Det samme gjorde noen palmearter,

Mange planter fjernet formaldehyd, xylen og toluen: grønnrenner, daddelpalme, bjørkefiken, philodendron, bostonbregne, noen palmer og orkideer. Palmen Chamaedorea var den aller flinkeste til å ta opp formaldehyd.

De aller fleste, om ikke alle, plantene kan også ta opp kullos fra lufta. Ikke minst er det sunt for sjela å ha levende planter inne!


torsdag 9. april 2015

Blommig fredag: En blomsterdekoratørs stolthet

Denne ukas utfordring i Blommig Fredag er "Det du er mest stolt av".  Jeg så den tittelen, og tenkte at dette ikke var noe for meg. Det er ingenting i hagen som jeg er spesielt stolt av, bortsett fra alle de små selvsådde fiolene mine, og de har jeg allerede postet to innlegg om. Dessuten hadde jeg mista telefonen min på påskeferie, så jeg hadde ikke noe å ta bilder med. På toppen av det, hadde stormen forsynt seg kraftig i hagen; Plantetrappa mi var veltet, alle spalierene revet ned, og pottene lå strødd nedover den bratte plenen.

Men så begynte jeg å tenke: Hva ER det jeg er stolt av? Svaret kom med en gang: Jeg er stolt av jobben min og det jeg lager der. Det er ikke hage, men det er blomster. :) Bildekvaliteten er nok ikke den beste, siden noen av disse er tatt med gamle telefoner opp gjennom årene.

Brudebukett

Stor rund bukett

Rosehjerte

Krans til begravelse

Brudebukett

Brudebukett

Krans til begravelse

fredag 3. april 2015

Solskinn

Denne ukas tema i Blommig Fredag er Solskinn. Her oppe i nord, er solskinn noe vi ikke har noe som helst av på vinteren. Mange har et sterkt forhold til den dagen sola kommer tilbake.


Sola på bakken smiler tilbake til sola på himmelen. Snart er bakken helt dekket av sånne små soler!


Midt på sommeren lokker sola fram alle slags farger. Tiriltunga er den fineste villblomsten jeg vet om.


Det vi mister på vinteren får vi igjen på sommeren. Disse bildene er tatt ved midnatt, sankthansnatta 2013. Plutselig kom en tordenbyge, som farget hele verden gyllen da midnattsola traff den.


onsdag 1. april 2015

Erica (høstlyng)

Erica

Alternative navn: Høstlyng

Latinsk navn: Erica gracilis

Familie: Lyngfamilien

Opprinnelse: Sør-Afrika

Hardførhet: Ettårig


Plassering: 

Erica må stå ute for å holde seg fin. Den er glad i vann, og tåler kulde godt. Erica er fin på kirkegården, i bed og i potter.

Vann og gjødsel:

Erica må ikke tørke ut! Blir den for tørr, vil blomstene falle av. Det beste er å ta planten ut av potta den kommer i, og plante den rett i jorda. I ei potte må den nok vannes helt til frosten kommer. Når det er frost trenger den ikke vann.

Erica er ettårig, og trenger ikke gjødsel.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav bortsett fra vanning.

Formering:

Erica kjøpes ferdig i butikken.

Sesong:

Høst, plantene kan også holde seg et stykke utover vinteren

Diverse:

Erica finnes i rødt, rosa, hvitt, og i den senere tiden også i grønt. Hvite Erica blir noen ganger kunstig farget i sterke farger.

Pyntekål

Pyntekål


Latinsk navn: Brassica oleracea

Familie: Korsblomstfamilien

Opprinnelse: Europa

Hardførhet: Toårig, tåler frost


Plassering: 

Jo kaldere pyntekål har det, jo bedre trives den. Den må stå ute for å få de fine fargene på bladene. Det gjør ikke noe om det kommer ei frostnatt, pyntekål vokser videre når den tiner igjen på dagen. Blir det for varmt, kan pyntekål som all annen kål gå i stokk, det vil si at den strekker seg og blomstrer.

Vann og gjødsel:

Pyntekål plantes vanligvis så seint på høsten at den ikke trenger noe mer gjødsel. Om den plantes tidlig på høsten, kan det være lurt å bruke litt gjødsel, spesielt i potter.

Jorda kan tørke litt, men en pyntekål kan drikke mye vann om det blir varmt.

Spesielle krav:

Trives best i kaldt klima. Om planten har fylt potta helt med røtter vil den ikke vokse seg noe større. Den kan likevel holde seg fin vinteren gjennom.

Formering:

Det går an å så pyntekål, men med den svært lyse sommeren vi har i Norge, vil de sannsynligvis gå i stokk, Det er lettest å kjøpe en ferdig plante i en butikk eller hagesenter.

Sesong:

Høst, plantene kan også holde seg et stykke utover vinteren

Diverse:

Pyntekål er egentlig samme art som grønnkål. Den er spiselig, men siden sortene er avlet fram for utseendet, smaker de ikke noe særlig godt. Oppstammet pyntekål selges som snittblomst, og er svært holdbar.