søndag 31. januar 2016

Mine gråeste bilder

På min oppdagelsesferd gjennom hagebloggene støtte jeg på Maribel, som inviterer til å vise fram hagebildene sine i fargen grå. Det var en skikkelig utfordring! Her er mine bidrag.


 En helt vanlig sølvkrans, noe som en vanligvis har i bakgrunnen...

 ...kan plutselig overraske, og overta hovedrollen.

Denne fulgte med huset. Kommunen har også brukt den i bed rundt omkring i byen. Jeg vet ikke hva denne heter, men jeg liker kombinasjonen av grått og gult. 

Sølvtråd! Tøff plante.

Det finnes faktisk grå blomster, sånn som denne spanske margeritten, som ble grå med bittelitt lilla i.

Grå bark i granskogen rett oppom huset. Det kommer så lite lys til at bakken blir grå, den også.

De trærne er til og med grå inni. Denne ble hoggestabbe.

Gåsunger er grå, og kjempesøte!

Dette er en sypress som jeg kjøpte for å pynte til jul. Den levde dessverre ikke så lenge.

lørdag 30. januar 2016

Blommig fredag: Form og farge

Jeg er litt seint ute med bidraget til Blommig fredag denne uka. Det har vært ei travel helg på mange måter, og travlere skal det bli i de neste to-tre ukene. Jeg har endelig fått tak i alle bildene fra ferien i Nederland sist sommer, og noen av bildene kommer derfra. De andre er utsikten fra hagen min gjennom forskjellige årstider.

Ukjent type Bromelia. Jeg likte virkelig formen på denne, den minner om en lotusblomst.

Mose er undervurdert.

Vakrere tak enn et gammelt bøketre finnes ikke.

 Nordlys fra bakketoppen rett over huset mitt

Lønnetrær kan være irriterende når de drypper lønneneser overalt, men for en fin form de har på vinteren...


fredag 22. januar 2016

Blommig fredag: Sommerdrømmer

Denne fredagens Blommig fredag, Sommerdrømmer, kommer samtidig med en veldig kjær pause i kulda her oppe. For første gang på flere uker er det over null grader. Diverse frøkataloger har dukket opp i postkassen, så det er veldig lett å begynne å drømme seg bort nå.


Det er få andre ting som minner mer om sommer enn duften av roser. Denne er en gammel sort, en buskrose som har gått i arv i familien i generasjoner. Den sprer seg kraftig, så det er alltid små avleggere å gi bort. Blomstringstiden er kort, men duften er fantastisk.


Den gule her er av nyere dato, men sortsnavnet har kommet bort. Fargen er helt uimotståelig, og den tåler Bodø-været godt.


Denne er nok ikke min; den står i hagen til foreldrene mine. Jeg tror den heter Hurdalsrose?


Fioler dufter også godt, og jeg har forelsket meg helt i de små som kalles ministemor, de stammer visst fra hornfiol. Dette bildet er tatt midt i Bodø sentrum, i gågata, midt på natta.


Jeg drømmer om å få gå tur her igjen, i duften av blomstereng og skog, uten å vasse i snø eller være redd for å falle på isen. Det går ikke an å beskrive, verken med ord eller bilder, hvor fint det er her.


Her vokser det vill karve. Jeg skulle gjerne flyttet en sånn inn i hagen, for fargen og duften sin skyld.


Flere sommerdrømmer finner du her om du klikker på bildet over. God helg!

torsdag 21. januar 2016

10 frøtips


Det begynner å nærme seg tid for å så frø nå, og frøfirmaene er i full gang med å reklamere. Her er noen tips som jeg har samlet sammen i løpet av mange år med mer eller mindre vellykket såing. Ingen regler er absolutte. Det viktigste er å prøve seg fram og ha det morsomt. :)

  • Les bakpå pakken før du sår. Noen frø vil spire lyst, andre mørkt. Noen må dekkes med jord, andre ikke. Det er forskjell på hvor varmt frøene skal stå mens de spirer. Noen krever romtemperatur, andre vil ikke spire under 20 grader, noen staudefrø trenger til og med frost. 
  • Det er også en god ide å ha oversikt over hvor mye plass plantene vil trenge mens de vokser. Store frø bør få litt avstand mellom seg. Grønnsaker som blir sådd ute vil trenge mye mindre tynning om de blir sådd tynt til å begynne med. Blomsterengfrø og "villblomster" som valmuer blir finest om de blir sådd litt ujevnt!
  • Ikke så for tidlig. Spirer som vokser inne i varmen vil trenge forholdsvis mye lys for å ikke bli lange og strantne. Om du ikke har et kjølig drivhus e.l. med ekstra belysning, er det ingen vits i å så mer en noen uker før plantene skal plantes ut. Noen frø, for eksempel persille, trenger lenger tid for å spire og kan såes tidligere. Ute gjør det mindre skade å så litt tidlig, i alle fall om det ikke er snakk om planter som er veldig sårbare for kulde. De vil vanligvis bare vente med å spire til det er på tide.
  • Det er viktig å så i rett jord! Såjord bør inneholde fin sand og ikke være sterkt gjødslet. Unngå de jordtypene som bare inneholder torv/kompost. De blir fort tunge og kompakte, og de små røttene kan kveles. Jord som er beregnet på kaktuser er veldig god å så i. Ute må jorda være helt fri for ugress og ikke full av vann.
  • Små spirer trenger lys, fuktighet og frisk luft. Det er for mørkt inne i stua. Vinduskarmen går bra, om det ikke er for varmt. Det er svært sjelden at en trenger å vanne små spirer de første par ukene. Plastlokk eller gjennomsiktige plastposer kan hjelpe med å holde på luftfuktigheten, men husk luftehull! Blir det så fuktig at det dugger på innsiden, kan det lett mugne.
  • Det er en veldig god ide å prikle om før spirene blir så store at de filtrer seg inn i hverandre. Det greieste er å gjøre det når spirene har fått tre-fire ordentlige blader. Noen liker å bruke en ispinne eller lignende for å løfte spirene opp av jorda uten å skade røttene. Potta de prikles til bør ikke være for stor. Om ikke småplantene rekker å fylle jorda med røtter i løpet av et par uker, kan jorda lett bli sur når den vannes.
  • Før småplantene får flytte inn i det nye hjemmet sitt i hagen bør de herdes, så de ikke får sjokk. De kan få stå ute om dagen og inne om natta i ei ukes tid. Bladene vil skifte farge fra lysegrønt til mørkere grønt, da er de klare til å plantes ut. Det er en fordel om de ikke står rett i sola de første dagene.
  • Det går an å så uten jord! Karse trenger ikke jord, bare våt bomull eller (giftfritt) papir. Spirer og mikrogrønnsaker kan såes i spesielle kar der frøene ligger oppå netting og fuktes ofte. Jord på sånne ting lager ofte bare griseri.
  • Blomstrings/høstetider og H-soner som er oppgitt av leverandøren er ikke absolutte grenser. Det er utrolig hva en kan få til på den rette flekken i hagen. Varmekrevende vekster som squash bør plantes ut seint, det må være skikkelig sommer først! Svart plast oppå jorda og fiberduk over plantene sparer du iallfall en H-sone på. Inntil husveggen er en god plass for skjøre stauder. (Husk å dekke til om vinteren!) Frø er forholdsvis billige, det koster lite å finne ut hva som går an og ikke går an i akkurat din hage.
  • Det er lett og morsomt å høste sine egne frø fra sommerblomster. Bare la det stå igjen et par avblomstra blomster, og pass på å ta dem med det samme frøene er modne. Med sånne frø vet vi helt sikkert at de kommer fra en sort som trives godt akkurat her! Sørg bare for å merke alle posene godt. Jeg har laget mye ufrivillig blomsterengblanding gjennom tiden...



fredag 8. januar 2016

Blommig fredag: Nyttårsønsker

Godt nytt år alle sammen! 2016 har nettopp begynt, og det er mildt sagt iskaldt. Når dette blir skrevet, er det -15 og kuling ute. Jeg har ingen ting som helst å gjøre ute i hagen nå. Denne ukas tema for Blommig Fredag er: Drømmer og visjoner for det nye året. Nå i januar er det lite annet en kan gjøre enn å drømme seg bort.

Denne parsellen var jeg så heldig å få tildelt i fjor. Jeg har en andel i en økologisk grønnsakshage, hvor vi jobber på dugnad hver uke og deler på avlingen. Aktive medlemmer kan også få en egen parsell. Jeg var heldig. Hagen fikk utvidet arealet sitt i år, dermed fikk også vi som var helt nye parsell. Jorda hadde blitt brukt til beitemark før, så den var full av ugressrøtter. Særlig brennesler var det rikelig av. Det var ikke tid til å gjøre noe særlig mer enn å sette potet.

Sykdom i familien gjorde at vi var en person mindre om dette enn vi hadde regnet med, og midt på sommeren var jeg også bortreist i flere uker i forbindelse med det. Da jeg kom hjem igjen, så det sånn ut. Alt var fullstendig overgrodd. Utrolig nok hadde poteten og sukkerertene overlevd. Jeg spiser enda potet og har gitt bort mye.

Mitt ønske for det nye året er å få brukt parsellen bedre. Forhåpentligvis er det mindre ugressrøtter i jorda dette året, og vi vil ha bedre tid.

Vinterfioler
Stemor er virkelig en av favorittblomstene mine. Gjennom årene har jeg plukket frø, og sådd mine egne. Jeg har gjort et poeng ut av å samle frø fra de som har tålt kulde best, og sådd disse litt for seg selv. Jeg har også eksperimentert med å så på høsten, så de har nærmest stått grønne gjennom vinteren og blomstret på våren. I fjor blomstret to i mars. Bildet til venstre er tatt den 22. desember. Nå som vinterkulda kom for fullt, tok jeg den inn i gangen. Jeg ønsker å få fram en stamme av vinterhardføre stemor som kan blomstre hele året! I fjor hadde jeg forskjellige stemor og Viola som spratt opp på de merkeligste steder fra mars til desember...

Knopper på Cambria
En del planter står også på ønskelista. Jeg var heldig og fikk tak i frø av kinesisk ballblom i fjor. Nå drømmer jeg om at de små babyplantene en gang skal få store, gule blomster. Jeg drømmer også om høstanemoner, liljer, at de nye solbærbuskene mine skal bli fulle av duftende bær, at det skal dukke opp små overraskelser som jeg ikke kan huske at jeg plantet, at valmuene fra barndomshjemmet til mannen min skal blomstre og spre seg, at alle orkideene mine skal blomstre...jeg drømmer fremdeles om å få til Cattleya og Vanda.

Knopp på Paphiopedilum


Denne Paphiopedilum insigne kommer til å bli den første som blomstrer inne i år. Kanskje blir akkurat dette året jeg endelig får Cymbidium til å blomstre på nytt. Kanskje vil den lille rare som jeg kjøpte uten blomster få knopper en gang...

Flere drømmer og visjoner finnes på Blommig Fredag. Ha ei fin helg!

lørdag 2. januar 2016

Sølvkrans

Sølvkrans


Latinsk navnSenecio cineraria

Andre navn: Sølvsineraria, sølvblad, filtsvineblom

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Middelhavsområdet

Hardførhet: Tåler frost, men ikke en norsk vinter


Plassering: 

Ute i godt drenert jord. Står den i ei potte, er det viktig at den har hull i bunnen så den ikke regner full av vann. Jo kjøligere været er, jo mindre vann trenger den. Når den først har fått grodd seg fast, er sølvkrans veldig hardfør og trenger lite. Den er en av de få plantene som ikke bryr seg om det er salt i jorda.

Vann og gjødsel:

Sølvkrans trenger ikke så mye vann i typisk norsk sommer- og høstvær. Står den under tak, bør den vannes regelmessig. Den tåler å tørke litt opp. Blir det varmt i været trenger den mer vann, men det blir sjeldent så tørt i bakken at sølvkrans i et bed må vannes.

Sølvkrans som plantes om våren bør få litt langtidsgjødsel, kompost eller lignende, plantes den om høsten er sesongen så kort at den trenger vanligvis ikke gjødsel. Planten er lite næringskrevende.

Spesielle krav:

Bladene blir finest i godt dagslys. Står den for varmt og mørkt, blir bladene grønne og får ikke den fine formen.

Formering:

Kjøpes vanligvis som utplantingsplante om våren eller høsten.

Sesong:

Sen vår/tidlig sommer til sen høst. Tåler litt frost.

Diverse:

Sølvkrans er egentlig flerårig, og kan blomstre det andre året. Den overvintrer vanligvis ikke i Norge.

Dieffenbachia

Dieffenbachia


Latinsk navn: Dieffenbachia

Familie: Myrkonglefamilien

Opprinnelse: Amerika

Utseende: Spraglete blad i grønt og hvitt, får stamme etter hvert. Vanligvis opptil en meter høy. 


Plassering: 

Lyst, men ikke i direkte sollys. Dieffenbachia trenger ikke å stå i vinduet om lysforholdene ellers er gode. Mange typer kan bli så store at de kan stå på gulvet. Dieffenbachia tåler varme opp mot 30 grader, men da trenger den mye lys.

Det er viktig at planten ikke står der små barn eller dyr kan få tak i den, da den er giftig.

Vann og gjødsel:

Dieffenbachia liker å tørke litt mellom hver vanning. men spesielt store planter kan drikke mye vann. De selges ofte i veldig porøs torvjord som holder dårlig på vannet. Det greieste er å la planten tørke til potta kjennes lett ut, og så vanne såpass at den kjennes tung ut. Dette tar vanligvis mindre enn ei uke om sommeren og litt mer enn ei uke om vinteren.

Det er viktig at det ikke blir stående vann i potta. Gule, vasne blader kommer oftest av for mye vann.

Dieffenbachia er middels næringskrevende, og bør få vanlig blomstergjødsel eller gjødsel som er beregnet på grønnplanter i den lyse årstiden.

Spesielle krav:

Som de fleste andre grønnplanter, er det viktig at den får nok lys og mindre vann om vinteren. Den kan lett råtne av for mye vann eller for lite lys.

Formering:

Det er mest vanlig å kjøpe Dieffenbachia ferdig i butikken, men den kan også formeres med stiklinger. Det kan ta opptil en måned før de roter seg.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Noen typer kan dryppe vann fra bladene, særlig om sommeren når lufta er varm og fuktig. Dette er helt normalt.

Dieffenbachia er giftig! Planten inneholder et sterkt irriterende stoff, som får slimhinner til å hovne kraftig opp. Det er viktig at barn og dyr ikke får tak i den.

fredag 1. januar 2016

Dill

Dill


Latinsk navn: Anethum graveolens

Familie: Skjermplantefamilien

Opprinnelse: Europa

Hardførhet: Ettårig


Plassering: 

Det er greiest å så dill ute, direkte på vokseplassen. Dill er veldig glad i lys, og trives godt i direkte sol. Jo mer lys den får, jo bedre utvikles smaksstoffene. Akkurat som mange andre urter i skjermplantefamilien blir dill aller best under midnattsol!

Vann og gjødsel:

Dill i bed trenger sjelden å vannes, dill i potte bør holdes litt fuktig. Den kan stå i selvvanningspotte.

Spesielle krav:

Dill tåler ikke godt å pottes om. Derfor er det best å så den akkurat der den skal vokse. Om den ikke skal danne blomsterknopper, bør den høstes av regelmessig. Det kan også være lurt å så i puljer. Skjermene er også spiselige, og egner seg godt til sylting.

Formering:

Såes direkte på vokseplasen, i potte, kasse eller bed.

Sesong:

Bladdill høstes hele sommeren, krondill på høsten.

Diverse:

Dill smaker best fersk, men den kan fryses. Tørket dill taper seg fort.

Primula

Primula


Latinsk navn: Primula vulgaris

Familie: Nøkleblomfamilien

Opprinnelse: Europa

Hardførhet: H3-4 (den ville er mer hardfør)

Utseende: Lav plante med rynkete blader, blomstene kommer opp midt i bladrosetten

Plassering: 

Lyst og kjølig. Primula er egentlig en staude, og romtemperatur er litt varmere enn hva den vil trives med. Inne vil de holde seg best i et vindu uten oppvarming under.

Vann og gjødsel:

Vannes på skåla. Det er viktig at det ikke kommer vann oppi bladrosetten, knoppene kan råtne av det.

Vanlig Primula i potte har så kort levetid at den trenger ikke gjødsel. Lever planten lenge nok til at den blir plantet ut i hagen, bør den få litt gjødsel etter den er plantet.

Spesielle krav:

Visne blomster bør knipes av. Kommer det veldig mange blader opp i midten, kan disse også knipes av for at knoppene skal få lys.

Primula trives sammen, fordi de fukter lufta for hverandre.

Formering:

Primula kjøpes vanligvis ferdig i butikken.

Blomstringstid:

Januar-tidlig vår.

Diverse:

De ville blomstene kusymre og marianøkleblom hører også til slekta Primula. Den vi får i butikkene stammer fra en lilla variant av kusymre krysset med andre arter.

Den første artikkelen jeg skrev for denne sida var om Primula.

Basilikum

Basilikum


Latinsk navn: Ocimum basilicum

Familie: Leppeblomstfamilien

Opprinnelse: Asia og Middelhavsområdet

Hardførhet: Tåler ikke under 10C


Plassering: 

Så lyst som mulig, gjerne i full sol. Basilikum bør stå inne aller i et drivhus, unntatt på sommeren når det ikke blir kaldere enn 10 grader på natta. Får den nok vann, vil basilikum trives godt til og med i et sørvindu.

Vann og gjødsel:

Basilikum er glad i vann og bør ikke tørke ut. Den vil overleve om den har blitt så tørr at den begynner å bli slapp. men det vil gå utover både veksten og smaken. Selvvanningspotter passer svært godt til basilikum. 

Basilikum trenger næring for å produsere nye blader gjennom sesongen. Langtidsnæring virker godt, ellers er flytende næring et godt alternativ.

Spesielle krav:

Et basilikumskudd som har begynt å blomstre vil ikke produsere mer smak. Derfor er det en god ide å høste regelmessig fra toppen, slik at planten ikke rekker å blomstre.

Basilikum er følsom for kulde, og må ikke stå i kald trekk. Den bør pakkes inn på vei hjem fra butikken!

Planter som er kjøpt i en matbutikk er beregnet for engangsbruk og har veldig lite jord i potta. De kan reddes om de får ny potte og mer jord.

Formering:

Basilikum kan formeres med frø eller stiklinger.

Sesong:

For det meste sommer, men matbutikker selger basilikum i potter hele året.

Diverse:

Urter med myke blader, for eksempel basilikum, bør ikke varmes opp for mye under matlagingen. Den bør tilsettes til slutt. Basilikum mister mye smak om den tørkes, men holder seg godt som pesto eller i fryseren.

Grønnrenner

Grønnrenner


Latinsk navn: Chlorophytum comosum

Familie: Aspargesfamilien

Opprinnelse: Afrika

Utseende: Smale blader med striper i grønt og hvitt. Lange, hengende blomsterstengler som etter hvert får små avleggere.


Plassering: 

En grønnrenner er en veldig takknemlig plante som vil trives nesten hvor som helst innendørs. Er det nok lys til å lese uten å anstrenge øynene, er det også nok lys til at den vil overleve. Bladene blir finest om den får litt godt lys, f.eks, nært et vindu. Står den for mørkt, vil ikke de lysegrønne nye skuddene skifte farge til mørkere grønt. Den bør ikke stå i sterkt, direkte sollys.

Grønnrenner overlever mellom 2 og 32 grader, men trives nok best i vanlig romtemperatur. Jo varmere det er, jo mer lys trenger den.

Vann og gjødsel:

Grønnrenner lagrer litt vann i røttene og bør tørke litt mellom hver vanning. Er jorda konstant våt, vil røttene råtne. Derfor må det heller ikke bli stående igjen vann i potta etter vanning. For lite vann vil vises ved at bladene blir matte.

En grønnrenner krever litt næring i den lyse årstiden. Flytende gjødsel hver annen-tredje uke er nok, ellers virker langtidsgjødsel godt.

Spesielle krav:

Det er lurt å plukke av døde blader etterhvert. Brune bladspisser kan klippes av, men får planten ofte brune bladspisser, kan det være et tegn på at lufta er for tørr eller sola for sterk. Planten setter også pris på en dusj med lunkent vann innimellom.

Formering:

Etter blomstring vil det dukke opp små avleggere nedover stilken. Disse kan plukkes av når de har fått noen skikkelige blader og røtter, og plantes rett i jorda. Det er lurt å holde jorda lett fuktig fram til avleggeren har rotet seg skikkelig.

Blomstringstid:

Hele året. Blomster og avleggere kommer når det er dagslys.

Diverse:

Grønnrenner er en av plantene som ble testet av NASA for evne til å rense lufta. Den kan rense lufta effektivt for giftgassen formaldehyd: 95 prosent var borte etter 24 timer.

På engelsk heter grønnrenner "Spider plant", edderkopp-plante. Det er sikkert fordi bladene stikker ut på en måte som kan minne om edderkoppbein.

Aeschynanthus

Aeschynanthus


Latinsk navn: Aeschynanthus radicans, A.speciosus

Andre navn: Fakkelblomst, hengefakkel

Familie: Fagerblomstfamilien

Opprinnelse: Indonesia

Utseende: Hengeplante med tykke blad som kan få lange, røde blomster


Plassering: 

Lyst, gjerne hengende i et vindu, men ikke rett i sola midt på dagen. Blomsten kommer best til sin rett om planten får henge nedover. Dette er en tropisk plante som ikke tåler temperaturer under 10 grader, og den vil ikke blomstre under 15 grader.

Vann og gjødsel:

Det er viktig at planten får drikke opp vannet før den blir vannet på nytt. Selv om jordoverflaten kjennes tørr ut, kan det fremdeles være fuktig nedover i potta. Det greieste er å løfte litt på planten og vanne når den kjennes lett ut. Det må ikke stå vann oppi potta. Når planten står i knopp, bør den ikke stå tørr lenge.

Vanlig blomstergjødsel annenhver uke passer godt. Den trenger mindre næring i den mørke årstiden.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav, dette er en lettstelt plante. Det kan være lurt å dusje bladene om lufta inne er veldig tørr, f.eks. når varmen står på inne. Planten tåler å klippes ned.

Formering:

Aeschynanthus kan formeres med stiklinger.

Sesong:

Hele året, men blomstrer mest midt på sommeren

Diverse:

Fagerblomstfamilien er en stor, tropisk plantefamilie som inneholder mange kjente potteplanter, f.eks Saintpaulia, Streptocarpus og Gloxinia.

Hagenellik

Hagenellik


Latinsk navn: Dianthus caryophyllus

Familie: Nellikfamilien

Opprinnelse: Middelhavsområdet

Hardførhet: Vanligvis ettårig, kan overvintre

Det finnes mange forskjellige typer nellik, blant annet busknellik, sommernellik og hengenellik. Nelliktypen i denne artikkelen er den som er nærmest i slekt med de som blir brukt som snittblomst.


Plassering: 

Så lyst som mulig, gjerne i full sol. I Nord-Norge er det ikke så nøye hvilken side av huset den blir plantet på, da det er lyst hele døgnet! Skal den stå i potte, er det viktig at den har hull i bunnen så den ikke regner full av vann.

Vann og gjødsel:

Hagenellik er ikke den aller mest krevende sommerblomsten, men jorda bør ikke tørke helt ut. På varme sommerdager trenger den ganske mye vann. Jorda må ikke stå full av vann!

Langtidsgjødsel passer godt å bruke på hagenellik, da den slipper ut næringen litt etter litt og svir ikke røttene.

Spesielle krav:

Visne blomster bør knipes av.

Formering:

Nellik er lett å så. I vårt klima bør den såes inne tidlig på våren, og herdes før utplanting ved å sette småplantene ute på dagen og inne på natta i noen dager. Hagesentre og blomsterbutikker selger hagenellik ferdig for utplanting.

Sesong:

Kan blomstre i hele den lyse årstiden.

Diverse:

Nellik er en svært holdbar snittblomst. Har den ikke blitt sprøytet, er blomsten spiselig.

Petunia

Petunia

Surfinia en hengende Petunia

Latinsk navn: Petunia x atkinsiana

Andre navn: Surfinia er en type Petunia. Carillion og Million Bells er handelsnavn på Calibrachoa, som er nært beslektet.

Familie: Søtvierfamilien

Opprinnelse: Amerika


Plassering: 

Ute i sol eller lett skygge. Det er viktig at potta er godt drenert, så den ikke regner full av vann. Surfinia blir finest om den får henge, kompakte typer Petunia trives også godt i bed. Ingen av typene tåler frost. Det er alltid en god ide å herde sommerblomster ved å la dem stå ute på dagen og inne på natta de første dagene.

Vann og gjødsel:

Dette er planter som blomstrer konstant, og derfor trenger de en del vann og næring. På varme sommerdager kan en Surfinia-ampel trenge vann hver dag.

Alle typer Petunia er glade i næring. Om de ikke får langtidsgjødsel, bør de få flytende gjødsel en gang i uka.

Spesielle krav:

Visne blomster bør plukkes av. Blir planten lang og glissen, kan den klippes ned.

Formering:

Kjøpes ferdig i potter, eller såes inne tidlig på våren. Petunia tåler ikke frost og bør herdes før utplanting.

Sesong:

Vår og sommer. De kan blomstre helt til frosten kommer.

Diverse:

Petunia er såpass nært i slekt med tobakksplanten at de kan podes på hverandre. Mange typer dufter!

Stueprimula

Stueprimula


Latinsk navn: Primula obconica

Familie: Nøkleblomfamilien

Opprinnelse: Kina

Utseende: 20-40 cm høy. Alle bladene sitter i bunnen av planten. Finnes i lilla, rosa, hvitt, oransje og gult


Plassering: 

Lyst og ikke for varmt. Stueprimula tåler innetemperatur mye bedre enn den "vanlige" primulaen, men blomstene varer lengre jo kjøligere den står.

Vann og gjødsel:

En stueprimula bør ikke tørke for mye ut. Den foretrekker å vannes fra bunnen av. Kjennes potta tung ut, trenger den ikke mer vann!

Stueprimula er lite næringskrevende og kan få stygge blader om den får for mye gjødsel. Det er nok å gjødsle en gang i måneden.

Spesielle krav:

Gamle blomster bør plukkes av, så det kommer lys ned til knoppene i midten av planten.

Formering:

Stueprimula kjøpes vanligvis ferdig i butikken. Det går an å så den i romtemperatur.

Sesong:

Blomstrer når det er lyst nok, selges vanligvis tidlig på våren

Diverse:

Stueprimula inneholder et stoff som heter primin, som kan gi allergiske reaksjoner på huden. Det finnes en sort som heter "Touch Me", som er fri for primin.

Pasjonsblomst

Pasjonsblomst


Latinsk navn: Passiflora

Familie: Pasjonsblomstfamilien

Opprinnelse: Tropiske strøk over hele verden. Den mest vanlige typen stammer fra Brasil.

Utseende: Slyngplante med vanligvis håndformede blader. Store blomster i mange forskjellige farger.



Plassering: 

Lyst, helst i vinduet. Den tåler sollys, men det kan bli for varmt i et sørvendt vindu. De fleste typene pasjonsblomst tåler ikke frost, men spesielt den blå P.caerulea kan stå ute på sommeren. Den liker at det blir litt kjøligere om natta, det får den til å sette nye knopper fortere.

På vinteren, når det er lite lys, foretrekker den å stå kjøligere. Et vindu uten oppvarming under er ideelt.

Vann og gjødsel:

Alle typer pasjonsblomst er slyngplanter som vokser fort. Det betyr at de trenger mye vann! Den kan gjerne stå i selvvanningspotte. Det kan være en god ide å potte den om i ei større potte enn den den selges i, så røttene får bedre plass og det er plass til mer vann.

Får den stå kjølig på vinteren, trenger den mindre vann. Potta kan få bli så tørr at den kjennes lett ut mellom hver vanning.

En plante som vokser så fort krever også næring. Den bør få flytende gjødsel annenhver uke, eller langtidsgjødsel som er beregnet på blomstrende planter. Den trenger ikke gjødsel på vinteren om den får stå kjølig.

Spesielle krav:

En pasjonsblomst i full vekst kan finne på å slynge seg inn i naboplanter og gardiner. Det kan være lurt å binde den opp. Den tåler godt å klippes ned.

Formering:

Alle typer pasjonsblomst kan formeres med stiklinger. Det går også an å så frø fra en pasjonsfrukt, men de krysser seg lett, og den nye planten er kanskje ikke av samme sort som den gamle.

Sesong:

I salg hele året, blomstrer fra vår til høst så lenge det er lyst nok.

Diverse:

Det kan finne på å komme pasjonsfrukt på alle typer av pasjonsblomster. Alle er spiselige, men det er ganskje sjeldent at dette skjer innendørs i vært klima.

Pilea

Pilea
Parasollpilea
By Michael Wolf (Own work) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html) 

or CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons

Latinsk navn: Pilea sp.

Familie: Neslefamilien

Opprinnelse: Tropiske strøk

Flere typer Pilea er populære potteplanter: de hengende P.depressa og P.glauca, og den storbladete P.peperomioides. Den sistnevnte er en gammeldage plante som har mange navn: parasollpilea, musøre, fløteskvett, kinesisk pengeplante o.l.


Plassering: 

Lyst, men ikke i sterkt, direkte sollys. Ingen Pilea tåler kulde. Får de godt lys, trenger de ikke å stå i vinduet.

Vann og gjødsel:

Det er greiest å vanne fra bunnen. Pilea har saftige blad som lagrer vann, og kan råtne om den er konstant fuktig. De er ikke veldig næringskrevende, men vil trives med blomstergjødsel i halv dose eller næring som er spesielt beregnet for grønnplanter.

Spesielle krav:

Akkurat som husfred, kan de hengende Pilea deles om de blir stygge i midten. De liker ikke tørr luft, og bør dusjes med lunkent vann regelmessig om de står f.eks. nær en ovn eller varmepumpe.

Formering:

Pilea formeres lett ved stiklinger eller deling.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Pilea peperomioides var kjent som potteplante lenge før den ble vitenskapelig beskrevet, derfor har den så mange forskjellige navn. Først på åttitallet ble det kjent at den var en Pilea.