fredag 26. februar 2016

Min favorittfarge: Gul! (Blommig fredag)

Denne ukas tema i Blommig Fredag er "Din favorittfarge". Jeg liker farger sånn generelt, og vil gjerne ha hagen full av dem alle sammen, men den aller fineste fargen er gul. Det er en farge som kan være litt vanskelig å få til fine bilder av, men det er så mange gule bilder i arkivet mitt at det er nesten vanskelig å velge ut hvem som skal få være med her.

Gullstjerner er noe av det søteste som finnes. De lyser sånn opp tidlig på våren når ikke en gang gresset har kommet skikkelig opp.

Det gjør også krokus. Dette bildet er tatt i fjor vår, enda ligger snøen og isen tykt her.

Denne tulipansorten lukter utrolig godt og får flere blomster fra samme løk. 

Gullregn ser akkurat ut som navnet sier. Jeg vil ikke ha noe giftig gullregn i hagen, dette bildet er tatt i en park.

Det er også dette bildet. Jeg vet ikke hva dette er, kanskje en slags gyvel?

Denne vokste overalt i Nederland. Jeg aner ikke hva slags busk dette er.

Steigenliljer lukter helt fantastisk og er veldig flinke til å spre seg! Nå vokser de rett under soveromsvinduet. Hvert år rundt sankthans dufter det helt vilt.

Gult er fint i vinduskarmen også. Denne kaktusen har blomstret overraskende ofte.

Kinesisk ballblom er rett og slett den fineste blomsten jeg har sett. Jeg håper at babyplantene mine blir store nok til å blomstre i år.


mandag 15. februar 2016

Blommig fredag: Kjærlige minner

Igjen er jeg seint ute med Blommig Fredag. Det har sin naturlige forklaring: i blomsterbransjen er denne helga ren galskap. Det hjelper slett ikke at jeg har blitt slått ut av en kraftig forkjølelse.

Temaet for denne uka er kjærlighet. Jeg har flere ganger kalt meg selv "verdens mest uromantiske blomsterdekoratør". Etter ei helg som denne, har jeg rett og slett sett nok røde roser. Det er morsomt og spennende å ta imot så mange mennesker på en dag, men det er ikke noe jeg har lyst til å fortsette med etter at jeg har kommet hjem.

Derfor vil jeg fortelle en historie om svigerforeldrene mine, med tillatelse fra mannen min.

Foto: Filip H. F. Slagter

Mannen min vokste opp i Nederland, i et hus med en etter nederlandske forhold uvanlig stor hage, ute på landet. Begge foreldrene hans var glade i blomster, både ville og mer kultiverte. Omtrent halvparten av hagen deres var naturtomt. Dette er også svært uvanlig i Nederland, der de fleste hagene ser ut som de er laget etter akkurat samme, strømlinjeformete mønster. Jeg følte meg hjemme i den hagen fra første besøk.

Opp gjennom årene utviklet de en vane. Når de så en vill blomst de likte, spesielt en valmue, stoppet de og plukket frø. Frøene ble sådd i hagen. Dette gjorde de år etter år, både i naturen og i hagen. Gradvis ble poser og esker fylt med frø, og hagen ble fylt opp med valmuer i alle slags farger og former.


Etter at svigermor gikk bort for noen år siden, begynte svigerfar å samle mer og mer frø. For tre år siden, da jeg besøkte, var halve hagen en enorm, blomstrende valmueeng. Jeg hadde aldri før sett noe lignende. Hver gang vi reiste hjem igjen, sendte han valmuefrø med meg, så jeg ville ha "noe spesielt i min egen hage". Siden han var så ivrig, fikk jeg alltid mye mer frø enn jeg trengte. De ble ikke så store her oppe, men fargevariasjonen var den samme.

Nå i vinter gikk også svigerfar bort. Jeg og svigerinnen min har arvet frøene hans. Det er ikke bare valmuer, det er allium, liljer, og mye annet, som jeg ikke har den fjerneste anelse om hva det er og hvor det kommer fra. Når vinteren har sluppet taket, skal mannen min og jeg finne et fredelig sted og så ut store mengder frø. Gravene deres er langt unna, i Nederland, men den blomsterenga vil være et mye nærmere minne om hvor han kommer fra.












Foto: Filip H. F. Slagter

Det ligger mer kjærlighet på Blommig Fredag. Ha ei god uke!

torsdag 11. februar 2016

Mens vi venter: Sommerminner fra Nederland

Nå som PC-en endelig er oppe og går, har jeg fått tak i alle bildene fra ferien i Nederland i sommer. Det kommer enda til å være vinter i lang tid. Det blir lysere, og det er tid for å tenke på å så frø, men alt ute er dekket av et steinhardt islag. Bilder som disse er gode å ha for å drømme seg bort med.

En park, tidlig på morgenen, mens det enda var stille. Inne i denne parken fant vi en fantastisk, duftende rosehage. 

Pasjonsblomst ute er noe vi her oppe bare kan drømme om.

Ingenting dufter mer av sommer enn roser...

Jeg vet at dette har ingenting med planter å gjøre, men denne paraden var en opplevelse. Alt er så mye større og mer folkerikt der nede.

Hibiscus er veldig populære hagebusker. Hager fulle av hibiscus, bambus, og enorme buskhortensia ga en nesten tropisk stemning i de varme, mørke sommernettene.

Modne, søte bjørnebær overalt, både i hagen, i skogen, og i hver eneste veikant. 

søndag 7. februar 2016

Hva er H-soner?

Norge er et langstrakt land, med et svært variert klima. På kysten i sør kan det gå en hel vinter nesten uten frost, mens det lengst oppe i nord i verste fall kan være -20 i flere måneder. Forskjellige planter er tilpasset forskjellige klimatyper. Derfor er Norge (og våre nærmeste naboland) delt inn i åtte klimasoner. Det norske Hageselskapet har kart over sonene i Norge.
Blå valmuesøster er H8 og trives godt i nord

H-tallet sier noe om hvor hardfør en flerårig plante er. Stauder, busker og trær er vanligvis merket med et H-tall fra 1 til 8. H1 er minst hardfør, H8 er mest. En H8-plante vil vanligvis kunne overleve i alle de bebodde områdene i Norge.

Noen gartnerier legger også en bokstav til tallet. Bokstaven i betyr at planten foretrekker innlandsklima med varme somre og kalde vintre, mens bokstaven k betyr at planten foretrekker kystklima der forskjellen mellom årstidene er mindre.

Vindruer er H2 og passer best i
de varmere strøkene av landet
Da jeg vokste opp og leste hageblader og bøker, fantes ikke H1 i Norge. I de senere årene har klimaet vårt blitt mildere, og det går sikkert an å få til H1-planter på lune steder på sørkysten. I følge blant andre Impecta viser det seg at planter som tradisjonelt har for eksempel vært klassifisert som H3 kan overleve i H5, om de får vokse på et lunt sted som dekkes godt med snø på vinteren.

For å passe litt ekstra på en plante som er på grensen for hvor den kan klare seg, kan det være lurt å dekke den litt til på vinteren. Barfrost og kald vind er det som lettest tar knekken på selv hardføre planter. For busker og trær er det vanligvis vårsola som er fienden: når sola skinner på knoppene mens jorda fremdeles er frosset, blir de svidd.

mandag 1. februar 2016

Lavendel

Lavendel


Latinsk navn: Lavandula angustifolia, L. stoechas (sommerfugllavendel)

Familie: Leppeblomstfamilien

Opprinnelse: Middelhavsområdet

Hardførhet: H5 for vanlig lavendel, sommerfugllavendel overvintrer ikke i Norge


Plassering: 

Så lyst som mulig. Lavendel elsker sol. Jo mer sol den får, jo bedre utvikles duften. For at den skal overvintre, bør den plantes i godt drenert jord, i ly for vinden. Lavendel trives også godt i potter, men da varer den vanligvis bare i ett år. Det er veldig viktig at det er hull i bunnen av potta, så den ikke regner full av vann.

Vann og gjødsel:

På en varm sommerdag kan en lavendelplante, særlig om den står i potte, drikke mye vann. Den tåler å tørke litt, men bør ikke bli så tørr at den blir slapp! Står den rett i jorda, blir det sjeldent så varmt og tørt i vårt klima at det er nødvendig å vanne.

Lavendel er lite næringskrevende, men om den står i potte bør den få litt langtidsgjødsel når den plantes. For mye nitrogen kan gå utover blomstringen, bruk helst gjødsel beregnet for blomstrende planter eller organisk gjødsel.

Spesielle krav:

Visne blomster bør knipes av.

Formering:

Flerårig lavendel kan deles, alle typer kan også såes. Det er viktig å herde småplanter ved å la dem stå inne på natta og ute på dagen i noen dager før de plantes ut.

Sesong:

Sommer og høst, lavendel blomstrer gjerne helt til frosten tar den.

Diverse:

Lavendel er en velkjent nytteplante. Den inneholder en eterisk olje som brukes i alt fra såpe og parfyme til kaker og godteri. Blomstene kan tørkes, og holder godt på duften etter tørking. Bier er veldig glade i lavendel, og i noen land er lavendelhonning like populært som lynghonning er her.

Corokia

Corokia
Corokia i selvvanningspotte


Latinsk navn: Corokia cotoneaster

Familie: Argophyllaceae (Har ikke norsk navn)

Opprinnelse: New Zealand

Hardførhet: Tåler ei frostnatt, men ikke en vinter

Utseende: Liten busk med små blader, opp til 50 cm høy

Plassering: 

Så lyst som mulig. Corokia kan gjerne stå i full sol. Den tåler litt frost og kan gjerne stå ute på sommeren. Den norske vinteren er for lang til at den kan overvintre ute.

Vann og gjødsel:

En frisk Corokia tåler å tørke litt ut. Som med de fleste andre grønnplanter, er det greiest å vanne når potta kjennes lett ut. Vanning fra bunnen får røttene til å vokse nedover og utnytte hele potta, så planten vil tåle tørke bedre. Corokia selges ofte i jord med høyt sandinnhold, så vannet blir fort brukt opp. Trenger den å pottes om, er det best å bruke sandblandet jord, f.eks. kaktusjord.

Corokia er ikke veldig næringskrevende, men vil trives med flytende blomstergjødsel annenhver uke eller litt langtidsgjødsel.

Spesielle krav:
Corokia, nærbilde av blader

Få krav, bortsett fra godt lys og regelmessig vanning.

Formering:

Corokia formeres med stiklinger. Myke greiner roter seg mye lettere enn harde.

Sesong:

Hele året. Under gode forhold kan den få gule blomster på våren og røde bær på høsten.

Diverse:

Den merkelige formen på Corokia gjorde visstnok at store, forhistoriske fugler på New Zealand ikke fikk til å spise den. Fuglene er utdødde, og Corokia overlevde. Den er populær som hageplante på New Zealand der den kommer fra, og som bonsai over hele verden.