mandag 15. februar 2016

Blommig fredag: Kjærlige minner

Igjen er jeg seint ute med Blommig Fredag. Det har sin naturlige forklaring: i blomsterbransjen er denne helga ren galskap. Det hjelper slett ikke at jeg har blitt slått ut av en kraftig forkjølelse.

Temaet for denne uka er kjærlighet. Jeg har flere ganger kalt meg selv "verdens mest uromantiske blomsterdekoratør". Etter ei helg som denne, har jeg rett og slett sett nok røde roser. Det er morsomt og spennende å ta imot så mange mennesker på en dag, men det er ikke noe jeg har lyst til å fortsette med etter at jeg har kommet hjem.

Derfor vil jeg fortelle en historie om svigerforeldrene mine, med tillatelse fra mannen min.

Foto: Filip H. F. Slagter

Mannen min vokste opp i Nederland, i et hus med en etter nederlandske forhold uvanlig stor hage, ute på landet. Begge foreldrene hans var glade i blomster, både ville og mer kultiverte. Omtrent halvparten av hagen deres var naturtomt. Dette er også svært uvanlig i Nederland, der de fleste hagene ser ut som de er laget etter akkurat samme, strømlinjeformete mønster. Jeg følte meg hjemme i den hagen fra første besøk.

Opp gjennom årene utviklet de en vane. Når de så en vill blomst de likte, spesielt en valmue, stoppet de og plukket frø. Frøene ble sådd i hagen. Dette gjorde de år etter år, både i naturen og i hagen. Gradvis ble poser og esker fylt med frø, og hagen ble fylt opp med valmuer i alle slags farger og former.


Etter at svigermor gikk bort for noen år siden, begynte svigerfar å samle mer og mer frø. For tre år siden, da jeg besøkte, var halve hagen en enorm, blomstrende valmueeng. Jeg hadde aldri før sett noe lignende. Hver gang vi reiste hjem igjen, sendte han valmuefrø med meg, så jeg ville ha "noe spesielt i min egen hage". Siden han var så ivrig, fikk jeg alltid mye mer frø enn jeg trengte. De ble ikke så store her oppe, men fargevariasjonen var den samme.

Nå i vinter gikk også svigerfar bort. Jeg og svigerinnen min har arvet frøene hans. Det er ikke bare valmuer, det er allium, liljer, og mye annet, som jeg ikke har den fjerneste anelse om hva det er og hvor det kommer fra. Når vinteren har sluppet taket, skal mannen min og jeg finne et fredelig sted og så ut store mengder frø. Gravene deres er langt unna, i Nederland, men den blomsterenga vil være et mye nærmere minne om hvor han kommer fra.












Foto: Filip H. F. Slagter

Det ligger mer kjærlighet på Blommig Fredag. Ha ei god uke!

2 kommentarer:

  1. Koselige minner! Valmuer er jo så vakre, og finnes i veldig mange fargevariasjoner.

    God ny uke!

    SvarSlett