tirsdag 28. juni 2016

Det en ikke har ventet seg...

En tror at en vet hva som er plantet og sådd i hagen. Vi har ofte en plan for hva vi setter ned hvor. Likevel spretter det hele tiden opp overraskelser! Det kan være at en plante blomstrer med en annen farge enn den som var på bildet i gartneriet, det hender at planter sprer seg (Ja, jeg ser på dere, akeleier), men noen ganger aner jeg rett og slett ikke hvordan denne planten fant veien inn i hagen min. Engelske hagebloggere har et fint ord for sånne. De kaller dem volunteers, frivillige.

At det spretter opp stemor er vel ingen stor overraskelse. Denne har funnet det for godt å dele plassen med gullkorg. Gullkorga skal opp og deles snart, hvem vet hvor den vil ende opp til slutt. Stormen tok forresten den første omgangen med stemorfrø og spredde innholdet i alle pottene utover, så det blir helt sikkert mye mer av dette til høsten.

 Dette er årets omgang med vinterfioler, Viola av egen avling. Jeg lar dem overvintre ute, og etter hvert har de vent seg til å blomstre hele året, til og med til jul. Men hva i all verden gjør ei gulrot oppi der?

Jeg sådde blå forglemmegei. Forglemmegei er som kjent toårig. I år ser jeg at den er rosa. Kanskje er det en av de som skifter farge mellom rosa og blått, sånn som mange andre i den familien? Ellers har all forglemmegeien vært veldig flink til å spre seg.

Hva i all verden er dette?? Det kom fra ei blomsterengblanding. Frøene så veldig ut som solsikkefrø. Det andre er honningurt, en ettårig plante som jeg nok aldri mer blir kvitt. Den sår seg noe helt vilt, men heldigvis elsker humlene den. Ingenting slår humler rett utenfor vinduet, den lyden betyr sommer.

Er det virkelig sånn stjerneskjerm skal se ut? Jeg så for meg luftige små rosa dusker på et lite rosa stjernefat. I stedet har jeg fått en stor, grov sak som mest av alt ligner på en rosa solsikke. Den sprer seg som ugresss også. Ikke at det gjør noe, denne er finere enn all verdens mynte og marikåper som hadde enerett på det området før.


søndag 12. juni 2016

For mye av det gode

Jeg elsker gult. Det er ingen hemmelighet. De jeg jobber sammen med vet også at jeg elsker gult, og det er hardt nok å stå imot fristende, ferske planter om det ikke står noen på siden av deg og sier "Denne er noe for deg, du som er så glad i gule blomster!" Nå som alt har kommet i jorda, innser jeg at det nok har blitt litt for mye av det gode her.

Gul georgine, den skifter farge mellom sitrongult og oransje alt etter som lyset skifter

Guloransje tagetes

Stemor spretter det opp overalt, en av dem er nok helt gul. Heldigvis er det også en del lilla.


Til og med oppi en orkide, som står og hviler seg i "drivhuset", har det sneket seg med et stemorfrø. Som jeg lurte på hva det var for noe rart som spirte oppi der!

Riktignok vil stjerneskjerm og astilbe, som begge er rosa, blomstre etter hvert. Når akeleiene kommer seg etter at stormen velta hele plantetrappe over dem, vil de sikkert komme ut i forskjellige farger og former. Det er en blå lavendel der et sted, og den blå honningurten vil helt sikkert ikke skuffe i år heller. Det denne hagen trenger, er noe rødt. Noe som virkelig fanger blikket. Det er brukbart med plass, siden den harde vinteren tok to store helleborus, en Tradescantia, all Alliumen, og til og med en Hosta.

---I all verden, spratt denne opp i blogglista med en gang? Har Blogger endelig fått fiksa problemet?

tirsdag 7. juni 2016

Endelig...

Vi har hatt så mye jobb med dette at jeg måtte bare dele det her. Det tok oss flere dager å spa opp parsellen, men nå er all poteten og nesten alle frøene i jorda. Det mangler bare ei halv rad med sukkererter, fordi jeg gikk tom for frø. Nå er det bare å vente. Sesongen her nord for polarsirkelen er nok kort, men ting skjer fort nå! Dette blir spennende!
Foto: Filip H. F. Slagter

Kan den stå inne?

Nå som det er sommer, og butikkene flyter over med sommerblomster av alle mulige typer og størrelser, er dette et spørsmål som dukker opp hele tiden: "Kan denne stå inne?" I de delene av landet hvor det er varmt nå, kan iallfall det aller meste stå ute, og det er det alle butikkene annonserer med.
Petunia hører til ute i hagen

Det største problemet for en plante inne er lyset. Sommerblomster generelt er veldig glade i lys. De skal vokse fort, og produsere nye blomster gjennom hele sesongen. Det er lyset som gir dem energi til det. Jeg har lest et sted, jeg husker ikke hvor, at en meter fra vinduet er lysstyrken bare 10% av det den er i vinduskarmen. Derfor vil typiske sommerblomster som margeritter og petunia ikke trives i det hele tatt inne i stua.

En helt annen ting er de plantene som selges som uteplanter, men som før i tiden var vanlige å ha inne i stua. Husene var ikke så tette før, og vinduskarmene var mer trekkfulle. Pelargonium, fuchsia og hortensia er eksempler på dette. Disse plantene går helt fint å ha inne, om de får stå et sted der det er lyst nok og ikke blir for varmt. Et vindu, hvor det ikke er sol midt på dagen, er helt greit. En vinterhage eller lignende er bedre.

I den siste tiden har det blitt populært å bruke middelhavsplanter ute, for eksempel palmer, oliventrær og sitrus. Disse plantene tåler sterk varme, og kan godt stå inne, om de får nok lys! I stuevarmen vil disse plantene også trenge en del mer vann. Lavendel er et unntak, den krever så mye lys at den nok må stå ute for å i det hele tatt få knopper. Unntatt lavendel, vil alle disse plantene vil ha godt av å overvintre på et kjølig, frostfritt sted.

Mange urter går helt fint å ha inne i vinduskarmen. Basilikum vil nok trives best inne. Persille, mynte, gressløk, oregano og timian vil også kunne vokse i et lyst vindu om de får nok vann. Tomatplanter vil vanligvis trives minst like godt inne som ute. Som med alle de andre, er det lyset som er viktigst.

Disse kan stå inne (lyst, skjermet for den varmeste sola)



Disse må stå ute


fredag 3. juni 2016

Det vokser ville orkideer i Norge!

Orkidefamilien er verdens største plantefamilie. Det finnes nesten 30 000 forskjellige orkideer i verden, over 100 000 om vi regner med forskjellige krysninger og dyrkede sorter. De aller fleste kommer fra tropiske strøk. Vi forbinder gjerne orkideer med akkurat det, tropevarme og eksotiske land. De orkideene som vanligvis blir brukt som potteplanter, er sorter som trives inne i ei varm stue. Disse er bare en bitte liten del av den store orkidefamilien. De finnes over hele verden, også i Norge.

Ville orkideer er faktisk ganske vanlige, iallfall en del av dem. Mange er så små at de er vanskelige å få øye på. Det hjelper ikke at de fleste av de minste orkideene har grønne eller hvite blomster. Den aller vanligste er rosa eller lilla. Blomsten på bildet til høyre heter flekkmarihånd, mens den på bildet under heter skogmarihånd. Navnet har de fått fordi rota kan minne om ei menneskehånd. De har mange slektninger som er veldig like, og de krysser seg, så det er vanskelig å se forskjell. I månedsskiftet juni/juli er de overalt her. Kanskje de fleste ikke tenker over at det er en orkide?

Mange ville orkideer i Norge er fredet. Det vil si at det ikke er lov å plukke eller skade dem. Enda flere er på rødlista, ikke nødvendigvis for at selve planten er så sjelden, men fordi orkideer er fullstendig avhengige av et bestemt voksested. Orkiderøtter henger sammen med sopptråder under jorda. Finnes ikke den rette soppen i jorda, kan ikke orkidefrø spire! Derfor er det ikke vits i å samle frø fra orkideer.

Noen arter har gjort seg så avhengige av sopp-partneren sin at de har helt sluttet å produsere bladgrønt. De vokser som knoller og skudd under jorda, og spretter ikke opp før det er på tide å blomstre. Sånne orkideer har ofte gule, brune eller hvite skudd og blomster. Fordi de kommer så plutselig og forsvinner like fort, har de blitt forbundet med de underjordiske.

Foto: Anne-Lise Herrem Furebotten

Orkideen på bildet til høyre her heter marisko, og er en av de mest kjente ville orkideene i Norge. Det kan nok være fristende å ta med seg en hjem, men vær så snill å ikke gjør det. Den er fredet. En plante som flyttes vil ikke overleve, fordi den er koblet sammen med en underjordisk sopp.

Jeg har lagt merke til at alle mariskoene innen et område blomstrer samtidig. Det er snakk om noen få dager!

Noen hagesenter selger orkideer for å plante i hagen. Det er vanligvis Cypripedium, slektninger av mariskoen. Slike planter er "oppdrettsvare" og helt greie å plante om.