fredag 23. september 2016

Tagetes

Tagetes


Latinsk navn: Tagetes sp. T. erecta, T.patula og T..tenuifolia er de mest vanlige i handelen, 

Andre navn: Fløyelsblomst

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Amerika

Hardførhet: Ettårig

Utseende: Oransje, gule eller mørkerøde blomster, flikete blader med sterk lukt


Plassering: 

Ute i sola. Tagetes er glade i sol og varme. De trives både i potter og i bed, men jorda må være godt drenert. Det er svært viktig at de ikke blir plantet ut så tidlig at det er fare for frost.

Vann og gjødsel:

Tagetes tåler å tørke litt, de tar heller skade av å være for våte. Blomstene kan råtne om de blir vannet oppi blomsten, det gjelder spesielt de storblomstrete sortene.

De krever ikke mye næring, i vanlig god blomsterjord er det ofte ikke nødvendig med ekstra gjødsel. Gjødsel med for mye nitrogen gjør det vanskeligere for planten å utvikle knopper!

Spesielle krav:

Det er greit å plukke av visne blomster regelmessig. Småplanter bør herdes før de plantes ut ved å sette dem ut om dagen og inne om natta i noen dager.

Formering:

Vanligvis med frø. De spirer fort inne og ute, men med den korte vekstsesongen vi har i Norge anbefales det vanligvis å så dem inne.

Sesong:

Sommer, tåler ikke frost

Diverse:

Noen arter av tagetes blir brukt som krydderurter. Kronbladene kan brukes som fargetilsetning i mat, men noen typer smaker alt for sterkt til å brukes i mat.

Mange insekter liker ikke lukta av tagetes, derfor kan det vært lurt å plante dem mellom f.eks. grønnsaker for å holde lus borte.

tirsdag 20. september 2016

En merkelig sopp

Denne høsten har det begynt å sprette opp rare sopper som jeg aldri har sett før. Vi har hatt et veldig godt soppår, så det er ikke bare matsoppene det er mer av enn vanlig. Plutselig, nærmest over natta, stakk det opp sånne mellom gresset. Både hagen til foreldrene mine og en gammel kirkegård i nærheten er full av dem.

Jeg trodde først det var en giftig sandmorkel, men de kommer visst bare opp om våren, sånn som vanlige morkler. Etter litt leting har jeg funnet ut at det må være en mørk høstmorkel. Om den er spiselig eller ikke, er det visst delte meninger om. Jeg tror jeg står over. Det tok jo lang tid før folk fant ut at sandmorkler egentlig er giftige.

Det stedet der vi fant disse er også et bra område for vanlige morkler seint på våren. Jeg spiser selvsagt ikke sopp som vokser på en kirkegård, men hele området ellers er fullt av dem. Kantareller og sånt blir plukket opp, men morklene får stå i fred. Kanskje er det fordi de er så svarte at de ser ut som vissent løv som stikker opp av bakken. Kanskje er det fordi alle tror at sopp bare kommer opp om høsten. Jeg klager ikke.

Fortsatt god høst!


onsdag 7. september 2016

Høstgleder

Høsten er den aller fineste tiden på året. Jeg vet at veldig mange er uenige i akkurat det der, men for meg er den det. Ikke bare er høstfarger strålende vakre, men det vokser mat overalt!

I år har vi et veldig godt år for både bær og sopp her oppe. Allerede midt i august kunne vi fylle bøttene med blåbær. Det er noe med lukta og lufta oppe i skogen som får kroppen til å slappe av tvers igjennom.  Jeg glemmer helt av tiden, mens bøtta eller kurven fylles sakte opp.


Troll-potet

Nå modnes ting også på parsellen! Det så ikke ut ser etter at vi hadde hatt ferie. Det måtte en grundig opprydning til, men merkelig nok hadde både sukkererter og rødbeter overlevd.

Vi har begynt å ta opp litt potet også. Potetsorten på bildet til høyre heter Troll. Det er den mest vanlige potetsorten for økologisk dyrking i Norge, fordi den er sterk mot blant annet tørråte. Jeg liker denne poteten veldig godt! Denne potetsorten trenger kort koketid og er veldig melen inni. Den moser seg nesten selv og er utrolig god i lapskaus og andre gryter.

Enda har vi ikke hatt en frostnatt. Det blomstrer som bare det. I noen hager ser jeg at syriner og roser har begynt å blomstre på nytt, nå i september. Det som er ekstra morsomt, er at all stemoren som har sådd seg har satt igang å blomstre samtidig nå. Det spretter opp søte små fjes overalt!

Så fint som det er enda, syns jeg nesten at det er litt for tidlig å begynne med lyng og sånt. Enda så fint som det er! Jeg lurer på, om det noen gang kommer til å selges høstlyng som lukter like godt som lyngen oppe i skogen gjør.

Ha en fortsatt fin høst!

lørdag 3. september 2016

Stauden som eksploderte

Her i vår kjøpte jeg en ny staude, en Oxalis. Den var merket som krydderurt, men hadde ikke noe artsnavn. Fargen på bladene fikk meg til å tenke på O. corniculata, som vokser vilt overalt i Nederland, men denne vokser mer opprett og er mye større.

Vinteren i fjor var hard, og jeg mistet flere stauder. Det var et stort hull som måtte flyttes, og denne lille tassen så ut som den kom helt bort mot den svarte jorda. Det grønne på bildet er forglemmegei, som jeg helt har gitt opp å prøve å bestemme hvor den skal vokse.

For å dekke jorda rundt den og få litt fargekontrast, plantet jeg høstprimula. Jeg fikk noen småplanter av en ivrig staudegartner og primulasamler, og fordelte dem rundt hullet... Primula har vanligvis klart seg godt i dette bedet, som er det mest skyggefulle i hagen.

Nå i september ser det sånn ut. Oxalisen har spredd seg over primulaen, inn i en Astilbe (som kom opp så seint at jeg trodde den var borte) Den er full av søte små gule blomster. Spiselig er den også, den smaker syrlig.

Jeg er virkelig spent på hvordan det vil se ut til neste år!