søndag 30. oktober 2016

Den ukjente blå blomsten

Ei nydelig sommernatt i år kom jeg over denne blomsten. Den er ikke min, den vokste på en parsell i nærheten av vår. Blåfargen er vanskelig å beskrive, og enda vanskeligere å ta bilde av. At den sto vid åpen midt på natta gjorde den bare enda mer spesiell.

Er det noen der ute som vet hva denne blomsten heter? Er den en staude?



Denne posten er en del av Floral Friday.


tirsdag 25. oktober 2016

Masdevallia

Masdevallia


Latinsk navn: Masdevallia sp.

Andre navn: Drageorkide

Familie: Orkidefamilien

Opprinnelse: Fjellstrøk i Sør-Amerika

Utseende: Liten orkide uten luftknoller, blomst med "trekantet" form


Plassering: 

Denne orkideen stammer fra fjellskoger, og vil aller helst stå kjølig og fuktig. Den har verken luftknoller eller tykke røtter, så den tåler ikke tørr luft. Dette er en plante som vil trives godt i et nordvindu eller et vindu på badet.

Om sommeren kan den godt få en tur ut, men da bør den få stå i skyggen. Når det blir under 10 grader om natta bør den inn igjen.

Vann og gjødsel:

"Jorda" bør holdes litt fuktig. Masdevallia lagrer ikke noe særlig med vann, så den må ikke tørke helt ut. I stuetemperatur bør den vannes to ganger i uka i den lyse årstiden og en gang i uka i den mørke. Den liker å dusjes på bladene, men ikke på blomsten. Det må ikke stå igjen vann oppi potta etter vanning.

Masdevallia er ikke veldig næringskrevende, men vokser hele året og bør få litt orkidegjødsel en gang i måneden.

Spesielle krav:

Som andre orkideer bør den pottes om annethvert år. Finkornet orkidejord anbefales til denne orkideen, gjerne en blanding som inneholder mose. Rotstokken bør ligge helt i jordoverflaten.

Masdevallia blomstrer gjerne etter å ha stått kjølig en periode. Det er spesielt viktig at det blir kjølig om natta, gjerne 10-15 grader.

Formering:

Planten kan deles om den blir stor. Hver del bør ha minst 5-6 skudd.

Sesong:

Hele året. Masdevallia har ingen hvileperiode.

Diverse:

Det finnes ca. 350 forskjellige arter av Masdevallia, som blomstrer i forskjellige farger. De er i slekt med "apeorkideen" Dracula, men er for det meste mye lettere å dyrke inne.

søndag 23. oktober 2016

En lilla overraskelse

Lilla valmue, Papaver somniferumFor et års tid siden skrev jeg på bloggen om alle valmuefrøene vi hadde arvet etter svigerforeldrene i Nederland. De hadde hagen sin full av valmuer i alle slags størrelser og farger, røde, hvite, oransje, rosa og lilla. Jeg var selv med ut i hagen for å samle frø mens svigerfar levde. Han viste meg hvilke valmuer som hadde runde kapsler, hvilke som hadde avlange, og hva slags blomster som kom til å komme opp fra frøene. Den han var stoltest av var en hvit Papaver somniferum, Han forsikret seg om at de frøene ble lagt i en pose for seg selv.

Våren kom, og veivesenet kom, og grov opp hele nabolaget. Det ble seint på våren før vi fikk til å så noen blomstereng, men det spirte bra og vokste fort. Vi hadde strødd ut frø fra minst tre forskjellige poser, som var merket med forskjellige navn på nederlandsk.

Blomstereng full av lilla valmuer
Dette var synet som møtte oss. Det kom opp hundrevis av valmuer. Hver eneste, unntatt en, var lilla. Alle var somniferum. Midt oppi der hadde det sneket seg fram en knall rød en.

Frosten rakk dessverre å komme før de rakk å sette modne frø. Det er fremdeles rikelig med frø igjen til neste år, og da får vi forhåpentligvis sådd litt tidligere.

Hva i all verden kan være grunnen til at alle ble sånn?


Denne posten er en del av Floral Friday.

torsdag 13. oktober 2016

Snart skinner stjernene

Det er ikke lenge til jul nå. Iallfall kan det føles sånn. Nå som jeg sitter og skriver dette, er det litt over to måneder igjen. Snart vil butikkene stå fulle av julestjerner. De første, de knall rosa, dukker vanligvis opp allerede i slutten av oktober.
Julestjerner på brett, klar for transport

Det de fleste vet lite om, er arbeidet som ligger bak disse plantene. Jeg har en gang i tiden jobbet på et gartneri som produserte blant annet julestjerner. Ting har forandret seg litt siden den tiden, blant annet finnes det nå gartneri som formerer sine egne julestjerner i Norge, fra norske planter. Jeg har også inntrykk av at transportforholdene har forbedret seg en del.

Allerede i august, når sommersesongen for det meste er over, rydder gartnerne plass til julestjernene i drivhusene sine. De kommer som babyplanter i små torvbriketter. Det greie med disse brikettene er at plantene kan pottes om uten å bli tatt ut. "Papiret" rundt torvbriketten vil gå i oppløsning nede i jorda. Før i tiden fikk vi dem også på brett, på samme måten som småplanter til skogplanting. Sånne småplanter måtte vi ta ut av brettene, og da risikerte vi å skade dem.

Det er godt og varmt inne i et julestjernedrivhus. Vi lærer at de ikke skal ha noe under 15 grader inne, men de vokser fortest når det er 22. Julestjerner som skal vokse seg store trenger også mye lys. Til og med her oppe i nord lyser det oransje ut av drivhusene når julestjernene har kommet inn.

Julestjerna er egentlig ei busk. Får den vokse helt fritt, vil den bli til nettopp det. Derfor må hver enkelt plante klippes ned når den har stått og vokst ei stund. Vi brukte å klippe ned de som skulle få flere stjerner. De som har bare ei stjerne får vokse rett opp. Det mest omstendelige arbeidet er likevel ikke klippingen. Det er ikke vanning og gjødsling heller, det tar automatiske anlegg seg av. Hvordan de holder plantene tette og kompakte inne i gartneriet er gjerne en hemmelighet, men det har vanligvis å gjøre med lyset og varmen. Det er også lyset som bestemmer når de skal bli røde. For de som har overvintra julestjerner hjemme, er trikset å la dem få stå helt mørkt i 12 sammenhengende timer hver dag i to måneder.

Det er nemlig sånn at alle planter vokser mot lyset og blomstrer mot lyset. Ei lita julestjernebusk i et drivhus vil gjøre det den kan for å vokse opp mot lyset i taket. Den vil ikke bre seg ut og bli vid og rød av seg selv. Derfor må de som jobber i gartneriene gå rundt og bøye greinene fra hverandre! Julestjerner har ganske skjøre greiner, derfor må de være svært forsiktige så de ikke brekker. Det tar lang tid, og mye arbeid, å gjøre dette med hver enkelt plante! I et drivhus er det gjerne et par tusen planter. Dette var ikke min jobb, men jeg fikk se hvordan det foregikk.

Julestjerner blir vanligvis pakket tett i tett på brett, som blir pakket inn i plast. Noen gartneri stikker hver enkelt plante inn i ei plasthylse. Trillevognene som de fraktes på blir gjerne også pakket inn i et ekstra tykt lag med plast så de ikke skal fryse. Noen pakker ekstra papp rundt brettene. Bilene som kjører julestjerner fra gartneriene til butikkene har klimaanlegg, så det blir aldri under 15 grader i lasterommet.

Jeg klager ikke på prisen på julestjerner i butikkene etter å ha vært vitne til dette.

tirsdag 4. oktober 2016

Ønsker meg...

Det er fint her oppe i nord, for all del, men det er nok mye vi aldri vil kunne gjøre i dette klimaet. Jeg har holdt på med å overføre og ta sikkerhetskopi av en del gamle bilder, og da kom jeg over bilder fra en tropisk planteutstilling i Nederland for mange år siden.

Denne palmen heter Cyrtostachys renda. I utstillingen ble den kalt "Lipstick palm". Det er en ganske god beskrivelse av fargen, som er enda rødere i virkeligheten enn på bildet. Tenk å kunne slappe av under en sånn palme.

Jeg husker ikke hva denne palmen het, men den ga utrolig fin skygge. Det jeg husker best fra den turen var bambusbuskene som var overalt. Det er så fin lyd i dem når det blåser. Skulle ønske vi kunne ha hatt flere meter høy bambus i hagen her hjemme. Jaja, det er lov å drømme...


søndag 2. oktober 2016

Blogglista mi forsvant!

Blogger har, av en eller annen grunn, sletta blogglista mi. Den var bare borte nå i dag. Jeg har lagt inn alle de bloggene jeg kunne komme på nå til å begynne med, men det mangler helt sikkert flere! Kan de som savner link til bloggen sin her gi meg beskjed?