Stuegran

Stuegran

Foto: Filip H. F. Slagter

Latinsk navn: Araucaria heterophylla

Familie: Apeskrekkfamilien

Opprinnelse: Australia

Hardførhet: Vintergrønn inne

Utseende: Vintergrønt bartre med lysegrønne, voksaktige nåler. Vokser i etasjer.

Plassering: 

Romtemperatur, ikke i kald trekk. Stuegran tåler ikke temperaturer under 10 grader. Denne planten har hovedsesong når det er mørkt ute, derfor bør den stå enten nært et vindu eller i godt, kunstig lys. Vanlig lampelys er ikke nok til at den kan vokse skikkelig. Den kan stå ute om sommeren, men bare om det er over 10 grader hele døgnet.

Vann og gjødsel:

En stuegran trenger typisk mye mer vann om sommeren enn om vinteren. Den tåler å tørke såpass at potta blir helt lett. De blir oftest solgt i lette, veldrenerte jordtyper som inneholder mye kokosfiber, så det er viktig å vanne på en måte som fukter hele jordklumpen. Det går an å vanne ovenfra til det begynner å komme ut vann under, eller å la den få drikke nedenfra til potta kjennes tung ut.

Stuegran vokser forholdsvis sakte og krever ikke mye næring. Flytende gjødsel en gang i måneden er nok, eller langtidsnæring i små doser. Det er viktig at gjødselen ikke blir dosert for sterkt.

Spesielle krav:

Stuegran liker å få en dusj med vann, spesielt om lufta inne er tørr. Den tåler ikke å klippes ned, da den ikke setter nye skudd fra gamle stammer. Å klippe den ned vil ødelegge formen på planten. Den er ikke glad i å bli pottet om, så det bør ikke gjøres oftere enn hvert 3-4. år.

Formering:

Stuegran kjøpes vanligvis ferdig i butikkene. Bartrær spirer sakte!

Sesong:

Hele året, oftest i salg om vinteren

Diverse:

Stuegran vokser bare vill på et sted i verden: Norfolk-øya, som ligger sør for Australia. Apeskrekkfamilien har mange andre arter som vokser rundt omkring i varme strøk, de fleste i Australia.

Peperomia

Peperomia

Latinsk navn: Peperomia sp.

Alternative navn: Rottehale, rotterumpe

Familie: Pepperfamilien

Opprinnelse: Peperomia finnes i tropiske strøk, de fleste kommer fra Mellom- og Sør-Amerika

Utseende: Lav, grønn plante med tykke, oftest små runde blader i grønt og/eller sølvaktig. Noen typer er lilla under bladene. Blomstene ser ut som små haler.

Plassering: 

Peperomia er en tropisk plante som trives i romtemperatur. Den trenger lys, men bør ikke stå rett i sola i et sørvindu. Om vinteren bør den få stå i eller rett ved et vindu. Peperomia tåler ikke kulde.

Vann og gjødsel:

Det er viktig at en Peperomia ikke får for mye vann. Kjennes potta tung ut, har den mer enn nok. Den bør få tørke mellom hver vanning. En gang i uka er rikelig. Peperomia vil helst drikke vann fra bunnen. Det greieste er å ta den ut av pyntepotta og sette den på et fat med vann i noen minutter. Ingen tropiske planter liker å bli vannet med kaldt vann.

Peperomia er ikke en spesielt næringskrevende plante, men den bør få litt gjødsel på våren og sommeren. Siden den trenger lite vann, passer langtidsgjødsel godt.

Spesielle krav:

Visne blader bør plukkes av. Peperomia er lettstelt og har ingen spesielle krav.

Formering:

Det er lettest å dele Peperomia, spesielt sortene med små blad. De grovere sortene kan formeres med stiklinger.

Sesong:

Hele året

Diverse:

Peperomia er i slekt med pepperplanten, men regnes som giftig.

Georgine

Georgine

Latinsk navn: Dahlia

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Mexico

Hardførhet: Overvintres inne

Utseende: Stort utvalg av størrelser, farger og former. 

Plassering: 

Ute i potter, kasser eller bed. Georginer krever mye vann og næring, så de bør få god plass og god, næringsrik jord. Jo mer sol de får, jo mer blomster får de. Om jorda er veldig tung og leirholdig, bør den blandes med blomsterjord e.l. for at det ikke skal bli for tungt og vått.

De fleste sortene utvikler knoller i jorda, disse kan taes opp om høsten og overvintres inne. De bør ligge mørkt og kjølig, omtrent som poteter. Disse kan plantes igjen når våren kommer. Knollene plantes dypt, ca. 15 cm. Det går også an å plante knollene tidlig i potter, og plante dem om ute når det ikke er fare for frost.

Vann og gjødsel:

Georginer vil ha mye vann og gjødsel. I et bed, under en normal norsk sommer, vil det vanligvis ikke være nødvendig med mye ekstra vanning. I potter og kasser er det viktig å gjennomvanne godt og regelmessig. Siden det ligger knoller under jorda som kan råtne, er det også viktig at jorda er godt drenert, potter bør ha hull i bunnen!

Gjødsel som er beregnet på blomstrende planter eller sommerblomster passer godt. Gjødselen bør ha et høyt K- og P- tall i forhold til N-tallet. Dette er noe som alle planter som skal blomstre mye i løpet av en kort sesong har til felles.

Spesielle krav:

Visne blomster bør knipes av. Mange pleier å klippe ned planten noen dager før de tar opp knollene for overvintring, det skal visstnok gjøre at knollen produserer flere groer.

Er det mye vind bør planten støttes opp. Mange sorter blir høye, og georgineskudd er sprø.

Formering:

Det går an å så georginer, men det er mest vanlig å plante dem som knoller i jorda. Det går an å dele knollene, da må alle delene ha groer på seg.

Sesong:

Sommer og høst, så lenge det ikke er frost.

Diverse:

Georginer holder seg fint i vann. Som alle andre snittblomster må de ha et rent snitt nederst, og det må ikke stå blader under vann.

Blommig fredag: Å minnes

Så godt at bloggen Blant rosor og bladlöss har startet opp med Blommig Fredag igjen. Temaet denne uka er Å minnes.

2016 er ikke over enda, men det er mye å minnes. Våren kom tidlig. Allerede i mars var det snøfritt. I april kom de første små løkblomstene. Bildet er tatt den 10.april. Da hadde jeg allerede plantet ut stemor.

Så kom sommeren med roseblomstring, herlige dufter overalt og tidenes ferie. Å kunne dra på ferie til et varmt land var noe jeg hadde drømt om hele livet. Nå er det gjort. Det var akkurat så deilig som jeg hadde forestilt meg, selv om de siste par dagene var i overkant varme. Et annet høydepunkt denne sommeren var å få møte to små, nye familiemedlemmer. De er en stor glede!

Høstfargene var så utrolig fine i år. Høsten var så varm at det tok lang tid før løvet falt av, og den første høststormen kom seint. Snø har vi ikke fått enda...

En annerledes blomst

Bartrær er ikke det første vi tenker på når vi hører ordet blomster. Bartrær har nåler og kongler. Sånn botanisk hører bartrær til de nakenfrøete plantene, det vil si at de ikke utvikler en vanlig frukt. Frøene ligger åpne oppå kongleskjellene. Denne plantegruppa er eldre og mer primitiv enn vanlige blomstrende planter.

Men bartrær blomstrer også. Dette er ei helt vanlig furu i full blomst. Siden blomsten sitter nederst på årsskuddet, er dette en hannblomst som etter hvert vil bli helt gul av pollen. Hunnblomstene sitter ytterst på skuddet, og etter at de har blitt bestøvet, tar det to år før de modnes til en ferdig kongle. Det første året blir kongla grønn, det neste året brun.

Det må ha vært noe spesielt med våren dette året. Alle furutrærne i nabolaget blomstret.

Dette innlegget er en del av Floral Friday 

Vindusblad (Monstera)

Vindusblad

Latinsk navn: Monstera deliciosa

Familie: Myrkonglefamilien

Opprinnelse: Amerika

Utseende: Store grønne blader med avlange hull i. Denne planten kan bli svært stor.

Plassering: 

Romtemperatur, lyst, men helst ikke rett i sola. Planten vil overleve i skyggen, men bladene vil bli mye større og få flere hull i godt lys. Som med de aller fleste andre grønnplanter bør den stå rett ved et vindu eller få ekstra lys i den mørke årstiden.

Vindusblad tåler ikke kald trekk, den må ha minst 10 grader. Store planter bør bindes opp.

Vann og gjødsel:

Jorda bør tørke opp mellom hver vanning. Det greieste er å løfte på potta og vanne først når den kjennes lett ut, men det er ikke alltid like lett å få til med en så stor plante. Derfor bør jorda være godt drenert, Et lag med lecakuler nederst i potta er en god ide. Denne planten liker også å bli dusjet, og jeg kjenner til og med noen som tørker av bladene med en fuktig klut.

Planten blir fort stor i forhold til potta, og vil ha næring med mye nitrogen, men ikke i store mengder. Det holder å gjødsle en gang i måneden om ikke jorda er gammel. Gjødsel som er spesielt tilpasset grønnplanter passer godt.

Spesielle krav:

Det vil vokse ut luftrøtter oppover stammen som ikke bør plukkes av. Den liker godt å bli dusjet på luftrøttene. I naturen klatrer planten oppover trestammer. I stua bør den få noe å klatre opp etter, f. eks. en mosestokk eller en snor.

Det går bare bra å klippe av toppen om planten blir for stor. I naturen kan et vindusblad bli flere meter høy, og jeg har sett planter som går helt opp til taket inne.

Formering:

Det er lettest å formere vindusblad med stiklinger. Er det luftrøtter nederst på stiklingen, vil den rote seg med en gang. Ellers kan den få stå i vann fram til røttene har begynt å komme fram. Nye stiklinger bør få stå i lett fuktig jord.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

I de strøkene der vindusblad kan stå ute, vil den få blomster og frukt. Blomsten ligner litt på en fredslilje, og frukten ligner på en ananas og er spiselig. Resten av planten er helt uspiselig, den inneholder oksalsyre som er irriterende for slimhinner.

Vindusblad er kanskje den eneste planten som vokser mot mørket som ung spire. Den gjør det for å finne seg en trestamme å vokse oppover.