tirsdag 20. desember 2016

Adventskalender: 20. Juletre

I år skal jeg prøve å legge ut et lite innlegg for hver dag i desember, fra 1. desember til julaften. Noen har tips og triks for kjente og ukjente juleblomster, andre er mer personlige historier. Alle bildene er tatt av meg om ikke noe annet er angitt.

Nå er det tid for det igjen, å skaffe seg et juletre. Jeg og mannen min har nok den sorten som kan pakkes bort og taes fram igjen. Sånn som det er med jobb i desember, er det bare det som går an. Å drasse med seg et levende tre fra torget krever jo også en bil, og det har vi ikke.

Vi feirer jul på landet, hos foreldrene mine. Den tradisjonen står så sterkt at den ene jula jeg måtte jobbe natt til julaften og feire et annet sted, ble det ei trasig jul med bare hjemlengsel. Der i huset er det bare naturlig tre som gjelder. Det trenger ikke å være ei dyr, dansk edelgran. Flere ganger har vi tatt inn ei gran eller furu fra eiendommen til foreldrene mine. Det pleide å være den eldste broren min som hogde tre. Nå har han flyttet ut.

I år plages de med å få tak i ei vanlig, norsk gran. Edelgran er fint, men greinene er for tykke for mye av den gamle julepynten. Det er viktig at de får tak i det et par dager før jul, fordi de bor inne på landet der det blir kaldt om vinteren. Skikkelig kaldt. Når det nærmer seg -20 ute, nytter det ikke å ta treet rett inn i stuevarmen. Det må flyttes inn i gangen og vennes gradvis til varmen, akkurat som vi gjør med små sommerblomster om våren, bare omvendt. Så, på lillejulaften kveld, må bunnen sages av, litt bark og greiner fjernes, og foten fylles med vann. Det er utrolig hvor tørst et sånt tre er. Det går med ei full brusflaske med vann hver dag.

Granbar lukter jo så godt. I ungdommen, da jeg fremdeles bodde der inne, pleide jeg å ta med noen av de greinene som ble saget av treet og sette de i vann inne på jenterommet for å få den gode lukta der inne. Nå hender det at jeg kjøper en bunt edelgran på en blomsterbutikk. Det lukter nesten det samme, og ryr mindre.

Aller best lukter furu. Men furutrær er jeg så glad i at jeg får meg ikke til å sage dem ned. De er finest der de står, ute i naturen.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar