fredag 29. desember 2017

Nytt lys og nye spirer

Dagens post blir litt personlig.

Jeg har hatt det utrolig travelt i hele desember, og har ikke hatt sjanse til å skrive noe som helst her. Alt har skjedd samtidig her. Når en gjennomsnittlig dag består av å stå opp, løpe på jobb, jobbe i mange timer, løpe hjem igjen, lage mat og spise, og legge seg igjen, går tiden alt for fort. Jeg merker at jeg kanskje bet over litt mer enn jeg kunne svelge i måneden som har gått. Dagslys har jeg ikke sett et øyeblikk, og det har skjedd noe inne i kroppen min som gjør at jeg har hatt null energi til overs.

I dag har jeg endelig fri. Jeg er også syk, så det er uaktuelt å dra på jobb, uansett hvor mye det river i samvittigheten.

Jeg merker at i hodet mitt er det allerede 2018. Jeg tok meg i å si "nå i januar..." til en kunde i går. Nå som ting begynner å letne, blir det også lyst inne i hodet, og det er tusen ting jeg har lyst til å begynne med nå med en gang. Hadde det ikke vært for feber og oppkast, da.


Disse spirekrukkene fikk jeg i julegave! Noe sånt har jeg ønsket meg lenge. Jeg har lyst til å fylle dem med en gang, og se at det begynner å spire inni der. Frøkatalogen i bakgrunnen kom før jul. Jeg har bare ikke hatt tid til å se skikkelig i den før nå. Kanskje er det noe grønnsaksfrø til overs fra i fjor som kan spires inni der? Erter, for eksempel?

Jeg har lyst til å ta ned de tunge gardinene, rydde i vinduskarmen og drivhuset, og slippe dagslyset inn i stua. Da kan jeg jo likså godt rydde hele huset samtidig, også. Jeg har lenge hatt lyst til å sette inn noen hyller og noe plantelys i kjellerbua, og mannen min virker veldig interessert i å finne en løsning på det. Da må vi rydde bua, også.

Nå er det jo straks på tide å begynne med forkultivering! Vi trenger bare skikkelig lys først. Er det ikke LITT lysere i dag enn i går?



Det spørs hvordan det vil gå med den parsellen i år. Jeg kommer til å være ekstremt opptatt midt på sommeren, og jeg ser for meg at det kan bli vanskelig å få lagt ned nok arbeidstimer. Før den tiden kommer nok kroppen min til å bli ganske tung, og mannen vil nok være opptatt med oppussing. Kanskje har noen lyst til å låne den i et år.

Jeg har lyst til å skrive mye om alt mulig. Jeg har lyst til å ta masse bilder med den nesten nye telefonen, og vise dem fram her. Nå som det straks er et nytt år, er det jo ikke lenge til snøen smelter og ting begynner å titte fram! Jeg er så spent på hva som kommer til å overleve vinteren.

Godt nytt år alle sammen! Jeg ser virkelig fram til 2018. Det kommer til å bli stort.

tirsdag 5. desember 2017

Blommig fredag: Advent i hagen

Jeg vet godt at det ikke er fredag i dag, men fredagen var en uvanlig interessant og travel dag.

Ukens tema for Blommig Fredag er Advent i hagen. Hagen her er dekket av snø akkurat nå. Skulle jeg gått ut og tatt bilder, ville alt enten ha blitt helt hvitt eller helt svart. Vi har jo bare et par timer dagslys hver dag.

Derfor har jeg tatt bildene inne i dag.


Ute er alt gråhvitt, men orkideene står her inne i varmen og lengter mot vår og sommer. Det kommer ikke så mye lys utefra, og adventsstjerna over hodet på dem lyser ikke så veldig sterkt heller. Begge disse orkideene blomstrer for andre gang. Den lilla er Phalaenopsis 'Deborah' og den gule er Oncidium varicosum.

Denne amaryllisen hadde jeg egentlig kjøpt som dyp rosa. Jeg tenkte at siden den kom til å blomstre lenge før jul, trengte den ikke å være rød. Hvite amaryllis er jeg egentlig litt lei av, siden det er en blomst som ofte blir stående igjen på jobb, og vi må klø oss litt i hodet for å få brukt dem til noe fornuftig. Nå ser det ut som om min også blir hvit. Jaja, den blir helt sikkert fin.

Flere adventsbilder og historier finner du på Blommig Fredag. Ha ei fortsatt god adventstid!

søndag 3. desember 2017

En fantastisk liten busk

Noen planter må en bare ha en stund for å bli glad i den.

For noen år siden var det nesten ingen som visste hva en Ardisia var. Det var en pensjonist som først gjorde meg oppmerksom på denne søte lille busken. Hun hadde jobbet på gartneri i mange år og visste alt som var å vite om planter og hva de trengte.

De fleste plantene som selges til jul har en veldig kort sesong. De stakkars julestjernene som er så heldige å overleve jula, blir vanligvis kastet ut rett etterpå.  Svibler og amaryllis lider samme skjebne etter at de har blomstret ferdig. Det er lett å tro at her kommer alle bærene til å falle av. Kanskje faller bladene av også, sånn som på azalea.

Ardisiaen har derimot bare fortsatt å vokse. Den får blanke, mørkegrønne blader, som minner litt om et laurbærtre. Ikke klager den, og ikke blir den stygg. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at en juleplante skulle tåle så mye.

Den virkelige overraskelsen kommer seinere. Ardisia kan blomstre på nytt! Blomstene er små og hvite. og ligner litt på bittesmå potetblomster. Etterpå kommer det bær, som er først grønne, så røde. De nye bærene kommer en "etasje" over de gamle. Jeg har til og med hørt at de gamle bærene kan bli sittende på helt til de nye kommer.

Nå får jeg lyst til å prøve sortene med rosa og lilla bær også. Skulle bare ønske at det var noen som solgte dem her omkring.

tirsdag 14. november 2017

Månedens bilde

Det er ikke lett i Nord-Norge å finne et bilde fra november til en hageblogg. Jeg må nok rette blikket innover til min egen vinduskarm.


Dette er en Phalaenopsis, jeg tror den heter "Deborah". Den blomstrer for tredje gang. Denne gangen kom blomstringen litt mer overraskende, den hadde nemlig sneket ut en blomsterstengel bak alle de andre avblomstrete orkideene i vinduskarmen mens vi var på ferie.

Jeg har en stripe med frostet folie nederst i alle vinduene, for å beskytte plantene mot sola om sommeren. Denne orkideen ville ikke blomstre før stengelen var høyere enn folien. Kanskje er det på tide å få opp LED-lyset.

søndag 12. november 2017

Noen tips for stiklinger

Jeg får ofte spørsmål om å ta stiklinger av potteplanter. Det spørsmålet kommer så ofte at jeg har lovet å skrive en egen artikkel om det, så her kommer den!


Ildtopp er lett å ta stiklinger av.
Foto: Filip H. F. Slagter
Hva og når?

Det går an å ta stiklinger av nesten alle slags planter, men noen egner seg bedre enn andre. Planter som vokser fort er også ofte de som roter seg fortest. Aller fortest går det vanligvis med planter som har luftrøtter, for eksempel eføy og gullranke. Luftrøttene blir til ordentlige røtter nesten så fort som de kommer i kontakt med jorda.

Den beste tiden å ta stiklinger på er den tiden da plantene vokser fortest. Det vil si i den lyse årstiden, spesielt om våren. Om vinteren er det så lite lys at veksten går sakte. Der vi har tatt stiklingen, er det et åpent sår på planten. Når det er lite lys, vil såret gro saktere, og da er sjansen større for at det kommer inn sykdom.

Hvordan?

For at stiklingen skal kunne utvikle seg til en ny plante, må den ha et sted hvor røttene kan vokse ut, og et vekstpunkt som kan utvikle seg til nye blader og greiner. Nye røtter vil vanligvis vokse ut rett under "leddet" hvor bladstilken sitter fast. Vanligvis anbefales det å bruke et skudd med minst 3 "ledd", uten blomsterknopper. Svært få planter kan vokse videre fra bare ett blad, de eneste jeg kommer på i forbifarten er Saintpaulia og Streptocarpus. Nye, myke skudd roter seg mye lettere enn gamle, harde greiner. Det nederste bladet eller bladene bør plukkes bort så det ikke blir stående nede i jorda eller vannet.

Når en tar en stikling, er det viktig å bruke en ren, skarp kniv eller saks. Dette er ikke bare for stiklingens skyld, men for at morplanten ikke skal få infeksjon i såret. Knuste og fillete stilker råtner mye fortere. Er planten stor eller "blør" mye, fins det podevoks som kan smøres på snittflaten. Det fins også forskjellige pulver og sprayer som kan brukes på enden av stiklingen for å få røttene til å bryte ut fortere.
Her bryter ei luftrot
ut av en Monstera

Planter med luftrøtter, slik som gullranke, vindusblad og eføy, roter seg lettest om det er en luftrot nederst på stiklingen. Den må ikke klippes av. Er det ikke luftrøtter, er det best å la "klumpen" på stilken, der som luftrøttene vanligvis kommer ut, stå under jorda. Det er uansett svært viktig at selve stammen på planten blir med i stiklingen. Det er ikke nok med bare bladstilken.

Vann eller jord?

Det er delte meninger om stiklinger bør rote seg i vann. Røttene kommer ut fort, men "vannrøtter" har ofte litt vanskelig for å takle overgangen til jord. Det skjer særlig om de får vokse seg lange. Likevel kan det være et godt valg for noen planter å bruke vann. Fordelen er jo at en ser lett når røttene begynner å vokse. Når de er omtrent 1 cm lange, er det på tide å plante stiklingen i jord. Det er viktig å holde jorda fuktig den første tiden, så vannrøttene ikke tørker ut før de har vent seg til jorda.

Om stiklingen står rett i jorda, bør den også holdes lett fuktig hele tiden. Ugjødslet jord er best, for eksempel såjord. Nye stiklinger må ikke gjødsles før de har vokst skikkelig i minst to uker, ellers blir det lett for sterkt. Potta bør være liten, så den fort blir fylt med røtter.

Nyplantet grønnrenner. Potta bør være liten
Kaktuser og sukkulenter må ikke stå i vann. Derimot må stiklingene få lufttørke i en dag eller to, slik at det danner seg en hinne på snittflaten. Etter det er det bare å stikke den ned i jorda. Jorda må ikke være våt, men heller ikke helt tørr. Skogkaktuser som julekaktus, påskekaktus osv. er lettest å ta stiklinger av.

Å sette flere stiklinger i den samme potta er en snarvei til en tett og kompakt potteplante. Gartnere gjør ofte dette.

søndag 29. oktober 2017

Høstfarger, bare fordi...

Det er ikke så veldig mye å skrive om nå. Alt er høsta inn, løkene er i jorda, arbeidet er avslutta og snøen holder på å legge seg. Vi har hatt en utrolig fin, varm høst i Bodø i år. Det rakk nesten å bli november før høsten kom. Jeg har ikke noe fornuftig å legge ut i dag, bare bilder av høstfarger.

Sibirkornell. Den rakk å blomstre på nytt i år også.

Også den aller minste rogna får fine høstfarger.

Tyttebær rett utenfor døra!

Rognebær på riktig nært hold ser ut som små epler. De er jo i samme familie.

torsdag 24. august 2017

Alocasia

Alocasia

Foto: fuguestock

Latinsk navn: Alocasia sp.

Familie: Myrkonglefamilien

Opprinnelse: Tropiske strøk i Asia og Australia

Utseende: Store, blanke blader som kan ha mønster i grønt og hvitt. Den mest vanlige sorten, Alocasia 'Polly', har mørkegrønne blader med hvite striper. Andre arter har grønne blader med eller uten mønster.

Plassering: 

Lunt, lyst, men ikke i sterkt sollys. Alocasia er en tropisk plante, og trives best i vanlig romtemperatur. Det må ikke bli kaldere enn 15 grader. Potta bør være godt drenert, det er en fordel om det er litt luft mellom plastpotta og pyntepotta.

Alocasia liker ikke tørr luft, og bør ikke stå rett ved ei varmepumpe eller en varmeovn.

Vann og gjødsel:

Alle arter av Alocasia vil bli litt tørre før de får vann. Trikset med å løfte på potta og ikke vanne før den kjennes lett ut passer godt også her. Det er greiest å vanne dem fra bunnen av, da de kan råtne i overgangen mellom rota og bladene om de er konstant fuktige her. Mange arter har også knoller som kan råtne om de står våte.

Alocasia er ikke den mest næringskrevende planten, men vokser hele året og bør få litt gjødsel regelmessig.

Spesielle krav:

Planten kan gjerne dusjes med lunkent vann, og den liker å bli tørket støv av med en fuktig klut.

Formering:

Store planter kan deles. Er knollen stor, kan den deles så det er minst ett skudd pr. del.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Alle arter av Alocasia inneholder kalsiumoksalat, som er sterkt irriterende. Planten bør ikke stå innen rekkevidde av små barn eller dyr.

Selv om planten er giftig, blir den brukt som mat i noen steder i verden. Da blir den spesialbehandlet for å bli kvitt giften.

onsdag 16. august 2017

Hvorfor selger ingen stemor nå?

Det er ingen hemmelighet at jeg er spesielt glad i stemor. Det er få andre blomster som tåler kulde like godt, og her oppe i nord blir nettene fort kalde når høsten kommer. Stemor er vanligvis det aller første jeg planter ut, allerede i april får de stå ute på trappa og lyse opp. Det er jo nesten bare de som ikke fryser ihjel om jeg glemmer å ta dem inn.

De er veldig flinke til å så seg, og de som spirer etter at snøen forsvinner blomstrer vanligvis nå i august. Det passer godt, fordi de som har stått siden våren har lagt seg flate. Vanligvis står de og blomstrer utover høsten og vinteren. De siste årene har jeg hatt blomstrende stemor ute på julaften!

I mange andre land selger hagesentrene stemor om høsten, for at de skal blomstre gjennom vinteren. Jeg skulle ønske at vi kunne gjort det her også. Spesielt de småblomstrete har god sjanse for å overleve en vanlig snørik, mild vinter her ute ved kysten.

Neste år kommer jeg til å så noen på vanlig måte i såpotter i mai, og behandle dem som alt det andre som skal plantes ut. Da er de sikkert ferdig til utplanting i juli, og så skal de få stå og blomstre utover høsten. Frø er det iallfall ikke noe problem å få tak i her. En annen sak er at jeg skulle ønske at butikkene solgte frø hele året. Det er jo ikke alt som absolutt trenger å bli sådd til en spesiell tid!

torsdag 10. august 2017

Roseportretter

Roseblomstringen kom seint i år, men dette var virkelig verdt å vente på. Disse bildene har jeg tatt i hagen til foreldrene mine. De har stor plass og god tid, mens jeg ikke kan påstå at jeg har noen av delene. De fleste av disse rosene er gamle og har gått i arv fra beste- og oldeforeldrene mine. Noen av dem har spredd seg noe voldsomt med rotskudd. Hva de heter, er jeg ikke sikker på. Den første mener de er Rosa hollandica. og den tredje er mest sannsynlig Rosa rugosa 'Hansa'. Nr. 2 er kjøpt på et hagesenter, men var merket feil. 






søndag 6. august 2017

Om selsnepe og tyrihjelm

Det har blitt spredd rundt på Facebook i sommer flere advarsler om planten selsnepe, og hvor giftig den er. Dette har spredd skrekk, da det fra noen av disse postene kan høres ut som om den dødelige planten vokser i hver hage og hver veikant. Jeg får stadig spørsmålet "Er dette selsnepe?" om alt fra hundekjeks til skvallerkål.

Ikke selsnepe, men en skjermplante.
Nå er det helt rett å advare mot selsnepe. Giften kan drepe på minutter, og det finnes ikke motgift mot den! Giften i selsnepe overbelaster nervesystemet så dyr eller mennesker som spiser den får kramper og dør. Det det ikke står noe om er hvor den vokser.

Både selsnepe og de fleste andre dødelig giftige skjermplantene vokser på våte steder: i myrer, i vannkanten, ved bekker, grøfter, eller der det har stått vann i jorda en gang i løpet av året. Rota løsner lett og flyter opp, og kan drive med vannet et godt stykke. Når den da blir skylt i land kan den ligne på ei nepe eller en pastinakk.

Her i Norge finnes denne planten på Østlandet og opp i dalene, noen steder på Vestlandet, noen steder på kysten av Trøndelag, og ett sted i Finnmark. I Nordland der jeg bor finnes den ikke, derfor har jeg ikke bilde av den.

Det er uansett lurt å la skjermplanter stå i fred. Mange av dem er giftige, og det er vanskelig å se forskjell på artene, mens det er lett å se hva som er skjermplanter. Bare et par arter inneholder nervegift, men f.eks. tromsøpalmer kan gi brannskader.

Tyrihjelm
Tyrihjelm er en langt vanligere plante, og det virker som om det er mindre kjent hvor giftig den er. En dødelig dose kan være så lite som 2 gram! Giften i tyrihjelm virker ved å lamme nervesystemet, så det blir umulig å puste. Jeg har hørt en historie, jeg vet ikke hvor sann den er, om en gartner i England som døde etter å hadde luket tyrihjelm i en hage. Giften kan trenge gjennom huden!

Tyrihjelm vokser vanligvis sammen med andre høye villblomster som hundekjeks, mjødurt, vendelrot og store bregner. Den hører naturlig til i skogkanten, men kan sprette opp i hvilken som helst veikant eller hage, særlig der det er skog i nærheten. Den har også to slektninger, storhjelm og prakthjelm, som er vanlige stauder i hager. De har bredere blomster og mindre, blankere blader, men samme gift.

Det påstås på et par nettsider at det går an å bruke tyrihjelm mot myggstikk. Det vil jeg sterkt advare mot. Denne planten er livsfarlig, og giften kan som sagt gå gjennom huden.

Uansett, om et menneske eller et dyr har fått i seg noe som kan være giftig: Ikke spør meg eller andre hobbynettsider. Kontakt legevakt, eller Giftinformasjonen. Har noen fått i seg tyrihjelm eller selsnepe, ring 113!

lørdag 5. august 2017

Opplevelser i botanisk hage i Tromsø

Vi har vært på ferie de siste to ukene, og et av stedene vi besøkte var Tromsø. Jeg har hørt mye om den botaniske hagen der, så den måtte bare besøkes. Vi var der i nesten en hel dag.

De fleste samlingene i denne hagen er fjellplanter eller arktiske planter. For at de skal få et mest mulig naturlig miljø å vokse i, er de plantet i bergsprekker, i grus mellom berg, og de har fått med seg mose og lav å vokse i så de skal føle seg mest mulig hjemme. Derfor ser hele hagen litt fjellaktig ut på avstand.



Mange planter har fått lov å spre seg, eller har blitt plantet på mange forskjellige steder for å lyse opp når det ikke er noe annet som blomstrer. Det var sibirvalmuer overalt. Vanligvis er de jo enten gule, oransje eller hvite, men her var det mange flere fargenyanser. Ballblom, en gammel favoritt, stakk opp her og der i forskjellige gulfarger, men mest imponerende var teppet av augustprimula. Jeg fikk inntrykk av at hagen nærmest har sin egen stamme av dem. De sår seg og sprer seg, og kommer ut i alle slags farger fra hvitt til gult til rødt og lilla.



Det meste var organisert etter hvor det kommer fra, men det er også noen samlinger som går på familie. Her fant jeg den vakreste peonen jeg noen gang hadde sett. Den var merket som P.lactiflora 'Cytherea', men det må jo være feil. Det er en slags silkepeon, men navnet er ukjent. Ved siden sto en gul peon. Den hadde heller ikke navneskilt.



Jeg falt også helt for en etasjeprimula fra Kina, Primula aurantiaca. Oransjefargen på den er umulig å gjengi på et bilde. Jeg har postet noen ganger før om hvor overjordisk vakker jeg syns kinesisk ballblom er. Her i Tromsø fant jeg en russisk slektning som var nesten enda mer perfekt.




Det var så mye rart i den hagen at det ville tatt meg hele dagen og hundrevis av bilder å beskrive alt. Her er en raring på slutten. Denne hadde spredd seg vilt i ei samling med fjellplanter fra Sør-Amerika. Vi kunne ikke finne noe skilt på den, men det ser ut til å være en Campanula av noe slag. Kjenner noen denne?


fredag 14. juli 2017

Det er ikke for seint å så

Jeg har nettopp vært en runde på parsellen og sett over. Det første som slo meg var enorme mengder med vassarve. Jeg har sikkert tatt bort ca. 100 kg vassarve og kasta i komposten. Heldigvis råtner sånt fort. Utrolig hvor fort ugresset kan vokse på ei uke!

Dessverre har også en del bladgrønnsaker begynt å strekke seg mot himmelen. Kan det være alt regnet, det kjølige været eller (mangelen på) midnattsol som har gjort det? Kanskje tror alle plantene at det rett og slett er høst? Spinat og ruccola er meterhøye og de reddikene som ikke er spist opp enda har sprukket. Til og med noe av salaten har fått stamme!

Vi har forsynt oss rikelig, og funnet ut at det greieste er rett og slett å så nytt. Sånne grønnsaker smaker jo best når de er helt unge. Det tar jo bare en måned fra reddiken spirer til den er klar. Da blir de jo akkurat passe store når vi er ferdig med ferien.

Bitte små bladgrønnsaker har blitt utrolig populært på restauranter. Det smaker jo så godt, og er så lett å dyrke. Jeg vil heller spise babygrønt enn å se alt gå i stokk en sånn sommer.

Uff. 

FFF: En helt vill bregne

Ikke langt fra der jeg vokste opp går en populær tursti gjennom skogen. Det har bodd folk i det området siden vikingtiden, så alt er en blanding av gammel skog og gamle, gjengrodde gårder. Jorda der er dyp og god, og alt som vokser der oppe blir kjempehøyt. 

Et sted går stien gjennom en jungel av kjempebregner. Strutseving heter disse, og de kan bli opptil to meter høye. Det ser mest av alt ut som en scene fra en dinosaurfilm. Fra de kommer opp som små krøller (som forresten er spiselige) til de har skutt i været tar det veldig kort tid. Jeg kan se tydelig forskjell fra dag til dag når de vokser for fullt. 


Denne posten er en del av FFF 

søndag 9. juli 2017

Syden i hagen

Det har blitt veldig populært med palmer, oliventrær, sitrustrær osv. ute i det siste. Butikkene er fulle av dem, og det er jo helt forståelig, mange av oss har gode minner fra ferier i varmere strøk. Sånne planter trives godt ute i en helt vanlig norsk sommer!

Det disse plantene har til felles er at de kommer fra Middelhavsområdet. Der er det vanligvis varmt og ganske tørt om sommeren, og kjølig og fuktigere om vinteren. Frost er sjeldent, snør det der nede kommer det på nyhetene. Oliventrær og de fleste europeiske palmene kan tåle litt frost i lufta, men de tåler ikke at jorda fryser. Lavendel tåler frost, men visner ned til rota hver vinter. Sitrustrær som sitron og appelsin tåler slett ikke frost.

Når vi tenker på palmer, tenker vi vanligvis på sol og varme. Det er akkurat det palmer vil ha. Siden det ikke er en god ide å plante dem ned i jorda her i Norge, får de ikke utviklet like dype røtter som en palme på f.eks. en strand i Spania gjør. Derfor trenger de også vann regelmessig! Den samme regelen gjelder for palmer i potter som for andre grønnplanter: når potta blir lett, trenger planten mer vann. Mange palmer selges i sandjord som alltid virker tung, så det er lurt å følge med å lære seg forskjellen i vekt.

De mest vanlige palmene for utebruk i Norge er dvergpalme og kanaridaddelpalme. Dvergpalmer vokser faktisk så langt nord som til sørspissen av England, og kan tåle ned til -10 grader! Den norske vinteren er nok for lang til at de kan overvintre, de går i dvale mens det er frost og bruker opp all næringen de har lagret. Kanaridaddelpalmer stammer fra Kanariøyene, og de tåler også ned til -10 i korte perioder. Ei enkel frostnatt vil ikke skade dem, men de må inn om vinteren.


Oliventrær vokser på enda varmere og tørrere steder enn palmer. Det kan ikke bli varmt nok på en norsk sommerdag til at et oliventre kan ta skade av det, og de trives godt rett i sola. Jeg har målt over 50 grader på en solfylt terrasse her i Bodø, og oliventreet som sto der klaget ikke. Gamle trær har veldig kraftige, dype røtter. Det får de ikke til i ei potte, så de må også ha vann regelmessig. Oliventrær krever lite næring. Må det pottes om, er det best å bruke uorganisk jord, f.eks. jord som er beregnet på bonsaitrær. Denne jorda slipper vannet veldig fort igjennom, så det kan være en god ide å la treet stå i vann og drikke i noen minutter, men etterpå må de få tørke seg godt. Oliventrær vokser jo ikke i våte grøfter.

Fikentrær har mange av de samme kravene, men de mister bladene sine om vinteren og bør overvintres kjøligere. De liker å stå i fred og ro uten å bli flyttet og snudd på så mye, for som alle andre i den familien mister de fort blader om de blir irriterte.

Foto: Filip H. F. Slagter
Sitrontrær og andre sitrusvarianter kommer fra skogsområder, og tåler mindre frost og tørke. De vil gjerne ha litt mer næringsrik jord, som gjerne kan være litt sur.  Sånne trær kan gjerne stå i sola, da det vanligvis ikke blir for varmt for dem her i Norge, men de trives best i ly for vær og vind.

Den store utfordringen med middelhavsplanter i Norge er vinteren. Vinteren vår er lang og kald, og vi har varme på inne som tørker ut lufta. Aller helst vil de ha det lyst om dagen, rundt 10 grader i lufta, og ganske fuktig. Sånn har vi det forhåpentligvis ikke inne i stua. En lys gang, kjeller, eller et uoppvarmet rom med vindu passer godt. Spesielt sitrustrær må vannes regelmessig også om vinteren. For de som er så heldige at de har et frostfritt drivhus eller en vinterhage, er det helt perfekt.

Oliventrær som får det kjølig nok om vinteren, og sitrontrær som får stå ute og få besøk av bier og humler om sommeren, kan blomstre og sette frukt. Fruktene modnes sakte, men det er morsomt å se dem vokse!

søndag 4. juni 2017

FFF: En perfekt tulipan

Dette bildet er tatt rett etter at jeg hadde fått meg ny telefon. Jeg var ute og gikk under midnattsola, gjennom en park like i nærheten, og så etter noe å ta bilde av. Her sto hundrevis av tulipaner i skyggen og ventet på at sola skulle skinne på dem så de kunne åpne seg helt. Det er mange som synes at tulipaner er på sitt aller vakreste akkurat sånn, rett før de springer ut.



http://floralfridayfoto.blogspot.com/

mandag 29. mai 2017

Hva heter denne primulaen?

Denne primulaen har nærmest eksplodert i år, på en helt annen plass enn der jeg plantet den. Dette er oppe i skogen rett oppom huset, der jeg for noen år siden hentet planten min. Hvor den opprinnelig kom fra, vet jeg ikke. Det kan se ut som det har vært hus der før veien ble gravd opp, før jeg flyttet hit. "Vanlig" Primula elatior vokser det i hver grøftekant her i byen, helt til langt oppi skogen den også. Denne lilla varianten dukker opp her og der, og innimellom også en skitten-rosa-oransje versjon som nok er en krysning mellom de to.

Lilla primula

Hva heter denne da? Jeg har ikke sett den noe annet sted enn her i Bodø. Alle kjenner den, men ingen vet navnet.

Ellers har ting begynt å strekke seg. Den mystiske Alliumen har fått knopp. Hva vil sprette ut her, tro...


søndag 28. mai 2017

Blommig fredag: Uventet

Selv om dette er et Blommig Fredag- innlegg, har det ingenting som helst med hagen min å gjøre.

I går tok jeg omveien hjem gjennom skogen etter å ha vært og spadd opp parsellen. Det er så utrolig fint i skogen nå i mai, selv om alt er seinere enn det vanligvis er. Trærne begynner å bli grønne, og skogbunnen er dekket av lysende hvitveis. Fuglene synger, og det dufter godt av poppel...

Gulveis i skogbunnen

Men hva er dette da? Det er jo gult! Det er for gult til å være gullstjerner, og for smått til å være påskeliljer, som også har spredd seg fra en park i nærheten inn i skogen her.

Nærbilde av gulveis

Gulveis! Gulsymre heter den "offisielt", og vokser vilt lenger innover i Salten. (Og visstnok i Bærum, ser jeg etter litt googling.) I Saltdal, der jeg vokste opp, er skogbunnen gul i stedet for hvit. Hvitveis vokser det bare der som folk har tatt den med seg inn i hagen, for eksempel her fra Bodø. Her må noen en gang ha gjort det omvendte.

Det hender også at de to krysser seg, og hybriden får lysegule blomster. Det har jeg enda ikke sett skje, ikke en gang i hagen til foreldrene mine hvor hvitveis og gulveis vokser side ved side. Her bør jeg følge med etter hvert.

Flere overraskelser finner du på Blommig Fredag!

This post is a part of the Floral Friday link exchange

mandag 22. mai 2017

Månedens bilde i mai

Vi har en helt uvanlig sein vår her i år. 16.mai smeltet den siste snøen utenfor huset. Nå, helt i slutten av mai, begynner det så smått å bli grønt på bakken. Trærne venter vi fremdeles på.

Seiersløk, Allium victorialis

Dette er seiersløk på full fart opp. En av de gamle, nordnorske staudene som virkelig er til å stole på. I tillegg smaker det utrolig godt! (Ja, jeg vet at det trengs å ryddes i bedet. Ting tar tid.)

Småblomstret stemor, Viola

Viola er jo en selvfølge. Det vil fremdeles ta lang tid før mine egen frøformerte spirer, så disse kommer fra Mester Grønn. Jeg falt helt for det sure lille fjeset på denne. Det har vært mange frostnetter siden påske, snø og hagl, men denne blomstrer som bare det!

Allium

Hva dette er for en Allium vet jeg jammen ikke. Den kom opp før alt annet og har allerede vokst seg stor og kraftig. Det skal bli spennende å se hvordan blomsten blir på den.

Flere maibilder finnes på Blommig Fredag. 

søndag 26. mars 2017

Blommig fredag: Månedens bilde

Det er ei stund siden jeg sist skrev her inne. Det har vært så mye som har tatt tiden og oppmerksomheten min, og våren har kommet sakte. Hver gang det endelig har blitt snøfritt, har det kommet ny snø over natta. Det har vært lite å ta bilder av, bortsett fra nakne greiner og hvit snø.

Men i går fikk jeg en liten overraskelse i regnværet. Dette er litt bortgjemt i skyggen, og disse hadde jeg helt oversett.

Spirer av løkblomster

Denne ukas tema i Blommig Fredag er "Månedens bilde".  Bildet mitt er beskjedent, men det er mye håp i de små spirene. Fortsatt god søndag"

lørdag 25. mars 2017

Kortreist: Reddik

Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!
Denne vokste for fort,
 og sprakk

Reddik er en av de aller enkleste grønnsakene å dyrke. Det tar bare en måneds tid fra de blir sådd til de er klare til å spises. Spirene er lette å kjenne igjen. Det finnes ikke noe ugress som spirer sånn, så det er lett å luke rundt reddikspirer. De første bladene ser ut som grønne hjerter.

Det går helt fint å dyrke reddiker i potter og kasser, og de trives også godt rett i bakken. Alle plantene i kålfamilien, som reddik også hører til, vil ha næringsrik jord. Plantejord fra et hagesenter er ofte tilsatt gjødsel. Jord fra hagen kan gjerne blandes med kompost. Reddiker vokser nedover, så det er viktig at jorda er fri for stein. Potta eller kassen må være drenert, så den ikke regner full av vann. Grønnsaker som dyrkes rett i bakken har det vanligvis best i bed som er litt høyere enn jorda rundt.

Rotugress som tistler, nesler, krypsoleie og kveke må taes bort før såing. Sånne ugress vokser fortere enn små spirer, og kan fort ta overhånd.

Hvor tett frøene bør såes kommer an på sorten, men 2-3 cm er vanligvis passelig. Det går an å ta opp noen innimellom og spise dem mens de er små, og la resten få vokse litt til. Blir de for store, kan de bli harde og bitre. Reddiker vokser så fort at det lønner seg å så flere ganger i løpet av sesongen.
Reddikspirer er lette å kjenne igjen

Det er viktig at reddiker ikke tørker for mye ut mens de vokser. Får de for lite vann, blir de veldig sterke i smaken. Om de har vært tørre og plutselig får mye vann, kan de sprekke. Derfor er det greit å vanne reddikbed regelmessig når det er varmt og tørt i været. Det må bli fuktig langt nok nedover i jorda til at vannet når røttene.

Det finnes mange sorter reddikfrø å få kjøpt. Det er stor forskjell på form, farge og størrelse. Om det er første gang en sår reddik, er kanskje en fargeblanding mest spennende?

torsdag 23. mars 2017

Kortreist: Salat

Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!
Foto: Filip H. F. Slagter

Salat er en delikat grønnsak, som tåler transport og lagring dårlig. Derfor er salat noe av det aller mest tilfredsstillende vi kan dyrke hjemme. Det vi får i butikkene kan bare ikke sammenlignes med selvdyrket.

De fleste sortene av salat vil ikke spire over 20 grader. Derfor er det greit å så den tidlig, før det blir for varmt. Dette betyr også at den må såes rett på vokseplassen. Inne blir det for varmt. Plukksalat kan såes ganske tett, mens hodesalat bør ha litt avstand. Det står på frøpakken hvilken avstand hver enkelt sort skal stå. Salat har ikke særlig dype røtter, og trenger ikke spesielt dyp jord. Det er helt greit å dyrke salat i potter med vanlig blomsterjord. Kompost er bra, men det må blandes ut i jord så det ikke blir for sterkt.

Salatplanter liker ikke å bli tørste. Står de i ei potte eller en kasse, bør de vannes før jorda blir helt tørr. Det er også viktig at potta eller kassen er drenert, så den ikke regner full av vann. Gjødsel er en fordel, men ingen små spirer liker sterk gjødsel. Det er bedre å gjødsle seinere, når de har fått skikkelige blader. Kompostjord trenger ikke ekstra gjødsel.

Det går an å plukke å spise salat fra bladene er små. Plukksalat smaker bedre om den blir spist av etter hvert, fordi de unge bladene smaker best. Det er også en god ide å så salat i flere omganger, så det alltid er unge blader å ta av. Når det er veldig lyst og varmt midt på sommeren, kan salat gå i stokk. Særlig ruccola og andre typer sennepssalat er utsatt for det.

En fordel med å dyrke salat i potter er at snegler ikke kommer til så lett. Særlig seint på sommeren og utover høsten kan de være en plage. Ruccola og andre sennepssalater kan være lurt å så under fiberduk, da kålmøll er glade i det. Det er ikke alle år og steder i landet at kålmøll er vanlig, men der de kommer, blir det fort mye.

mandag 20. mars 2017

Kortreist: Sukkererter

Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!
Sukkerert med flat belg

Sukkererter er noe av det aller enkleste å dyrke. De vokser fort, og får erter under de aller fleste forhold. Det aller meste i ertefamilien trenger ikke veldig næringsrik jord, og sukkererter er ikke noe unntak. Erteplanter gjør jorda til og med bedre. De trekker nitrogengass ut av lufta, og gjør det om til næring i røttene.

Alt som trengs for å dyrke sukkererter er jord, og noe å klatre i. Jorda trenger ikke å være veldig dyp eller god, men den bør være uten rotugress. Frøugress lukes bort når det dukker opp. Ertespirer er kraftige og lette å kjenne igjen. Får de opp og klatre med en gang, vokser de fort ifra frøugresset. Det finnes diverse klatrestativ å få kjøpt, men det enkleste er å stikke pinner godt ned i jorda og dra hyssing mellom dem. Erter vokser også godt oppover nettinggjerder.

Frøene spirer lettere om de får ligge i vann og svelle i noen timer før de blir sådd. De kan godt ligge i vann over natta. Det vises godt at de blir større og rundere i formen. Det er lurt å dytte frøene litt godt ned i jorda, fordi fugler er glade i erter. Sukkererter kan godt såes litt seint, de spirer ikke om det er for kaldt.

Noen sorter av sukkererter får runde belger, andre flate. Det som er spesielt med sukkererter i forhold til andre erter, er at de ikke har det papiraktige laget innerst i belgen. Derfor er hele belgen spiselig. Sukkeret omdannes fort til stivelse om de blir liggende etter at de er høstet, så de smaker best med en gang. De ertene vi får kjøpt i butikken kan ikke sammenlignes med selvdyrkete!

Kortreist: Gulrot

Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!
Gulrøtter

Det en gulrot som vokser trenger aller mest, er fred og ro. Den vil vokse seg stor akkurat der den ble sådd. Det er viktig at den ikke blir overgrodd av ugress, og den vil slett ikke støte på stein på veien nedover jorda. Derfor må jorda være ren og dyp der vi sår gulrot, iallfall like dyp som ei vanlig gulrot er lang.

Den letteste måten å få til dette på er å fylle en kasse, pallekarm eller lignende med fersk jord. Gulrøtter vil ha såpass dyp jord at pallekarmer nok bør stables to i høyden, om det ikke er god matjord under den. Vanlig hagejord er helt grei, plantejord fra hagesenter også, men jeg vil anbefale å blande inn litt kompost for de som har tilgang til det. Det går også an å få kjøpt kugjødselkompost på hagesenter. Det lukter så å si ingenting, og skal blandes inn i jorda. Ren kompost er for sterkt og kan ødelegge spirene.
Sånn blir gulrøtter som
treffer stein i jorda.
Foto: Filip H. F. Slagter

Små gulrotspirer blir lett overkjørt av ugress. Derfor må jorda renses for rotugress om våren før frøene kommer i jorda. Frøugress spirer gjerne samtidig som gulrota. Det aller vanligste er vassarve. Vassarve har små, runde blader som sitter to og to oppover stilken. Gulrotblader ligner mer på fjær. Å luke rundt nyspirte gulrøtter er et skikkelig pirkearbeid. Derfor er det lurt å så i rette rader, og å merke hvor radene ligger. Om vi bare kan røske bort alt det som har spirt mellom radene, blir det mye enklere. Gulrot må nok lukes flere ganger i løpet av sesongen.

Gulrotfrø er forholdsvis små, og det er lett å så dem for tett. Tenk på hvor tykk ei vanlig gulrot er. Minst så langt bør det være mellom hvert frø. Det greieste er å bruke frøbånd, der sitter frøene i perfekt avstand. Kommer de opp for tett, må de tynnes, og det er ikke noe morsomt å ta bort gulrotspirer. Tynningen kan også forstyrre veksten til de gulrøttene som står igjen i jorda, og blir det åpent nedover rota, kommer gulrotflua lettere til!

Slik ser ei gulrotspire ut
Nyspirt gulrot med fjærblad
Det fine med gulrøtter er at uansett hvor godt en får dem til å vokse, smaker de godt. Til og med bittesmå gulrøtter som tynnes ut er søte og gode. Det er forresten forskjell på gulrotsorter. Noen vokser fort og blir klare tidlige på høsten, andre bruker lenger tid, men kan til gjengjeld lagres lenger. I den siste tiden har det kommet mange nye sorter på markedet, med forskjellige farger og former. Det koster lite å prøve seg fram med forskjellige sorter!