onsdag 16. august 2017

Hvorfor selger ingen stemor nå?

Det er ingen hemmelighet at jeg er spesielt glad i stemor. Det er få andre blomster som tåler kulde like godt, og her oppe i nord blir nettene fort kalde når høsten kommer. Stemor er vanligvis det aller første jeg planter ut, allerede i april får de stå ute på trappa og lyse opp. Det er jo nesten bare de som ikke fryser ihjel om jeg glemmer å ta dem inn.

De er veldig flinke til å så seg, og de som spirer etter at snøen forsvinner blomstrer vanligvis nå i august. Det passer godt, fordi de som har stått siden våren har lagt seg flate. Vanligvis står de og blomstrer utover høsten og vinteren. De siste årene har jeg hatt blomstrende stemor ute på julaften!

I mange andre land selger hagesentrene stemor om høsten, for at de skal blomstre gjennom vinteren. Jeg skulle ønske at vi kunne gjort det her også. Spesielt de småblomstrete har god sjanse for å overleve en vanlig snørik, mild vinter her ute ved kysten.

Neste år kommer jeg til å så noen på vanlig måte i såpotter i mai, og behandle dem som alt det andre som skal plantes ut. Da er de sikkert ferdig til utplanting i juli, og så skal de få stå og blomstre utover høsten. Frø er det iallfall ikke noe problem å få tak i her. En annen sak er at jeg skulle ønske at butikkene solgte frø hele året. Det er jo ikke alt som absolutt trenger å bli sådd til en spesiell tid!

torsdag 10. august 2017

Roseportretter

Roseblomstringen kom seint i år, men dette var virkelig verdt å vente på. Disse bildene har jeg tatt i hagen til foreldrene mine. De har stor plass og god tid, mens jeg ikke kan påstå at jeg har noen av delene. De fleste av disse rosene er gamle og har gått i arv fra beste- og oldeforeldrene mine. Noen av dem har spredd seg noe voldsomt med rotskudd. Hva de heter, er jeg ikke sikker på. Den første mener de er Rosa hollandica. og den tredje er mest sannsynlig Rosa rugosa 'Hansa'. Nr. 2 er kjøpt på et hagesenter, men var merket feil. 






søndag 6. august 2017

Om selsnepe og tyrihjelm

Det har blitt spredd rundt på Facebook i sommer flere advarsler om planten selsnepe, og hvor giftig den er. Dette har spredd skrekk, da det fra noen av disse postene kan høres ut som om den dødelige planten vokser i hver hage og hver veikant. Jeg får stadig spørsmålet "Er dette selsnepe?" om alt fra hundekjeks til skvallerkål.

Ikke selsnepe, men en skjermplante.
Nå er det helt rett å advare mot selsnepe. Giften kan drepe på minutter, og det finnes ikke motgift mot den! Giften i selsnepe overbelaster nervesystemet så dyr eller mennesker som spiser den får kramper og dør. Det det ikke står noe om er hvor den vokser.

Både selsnepe og de fleste andre dødelig giftige skjermplantene vokser på våte steder: i myrer, i vannkanten, ved bekker, grøfter, eller der det har stått vann i jorda en gang i løpet av året. Rota løsner lett og flyter opp, og kan drive med vannet et godt stykke. Når den da blir skylt i land kan den ligne på ei nepe eller en pastinakk.

Her i Norge finnes denne planten på Østlandet og opp i dalene, noen steder på Vestlandet, noen steder på kysten av Trøndelag, og ett sted i Finnmark. I Nordland der jeg bor finnes den ikke, derfor har jeg ikke bilde av den.

Det er uansett lurt å la skjermplanter stå i fred. Mange av dem er giftige, og det er vanskelig å se forskjell på artene, mens det er lett å se hva som er skjermplanter. Bare et par arter inneholder nervegift, men f.eks. tromsøpalmer kan gi brannskader.

Tyrihjelm
Tyrihjelm er en langt vanligere plante, og det virker som om det er mindre kjent hvor giftig den er. En dødelig dose kan være så lite som 2 gram! Giften i tyrihjelm virker ved å lamme nervesystemet, så det blir umulig å puste. Jeg har hørt en historie, jeg vet ikke hvor sann den er, om en gartner i England som døde etter å hadde luket tyrihjelm i en hage. Giften kan trenge gjennom huden!

Tyrihjelm vokser vanligvis sammen med andre høye villblomster som hundekjeks, mjødurt, vendelrot og store bregner. Den hører naturlig til i skogkanten, men kan sprette opp i hvilken som helst veikant eller hage, særlig der det er skog i nærheten. Den har også to slektninger, storhjelm og prakthjelm, som er vanlige stauder i hager. De har bredere blomster og mindre, blankere blader, men samme gift.

Det påstås på et par nettsider at det går an å bruke tyrihjelm mot myggstikk. Det vil jeg sterkt advare mot. Denne planten er livsfarlig, og giften kan som sagt gå gjennom huden.

Uansett, om et menneske eller et dyr har fått i seg noe som kan være giftig: Ikke spør meg eller andre hobbynettsider. Kontakt legevakt, eller Giftinformasjonen. Har noen fått i seg tyrihjelm eller selsnepe, ring 113!

lørdag 5. august 2017

Opplevelser i botanisk hage i Tromsø

Vi har vært på ferie de siste to ukene, og et av stedene vi besøkte var Tromsø. Jeg har hørt mye om den botaniske hagen der, så den måtte bare besøkes. Vi var der i nesten en hel dag.

De fleste samlingene i denne hagen er fjellplanter eller arktiske planter. For at de skal få et mest mulig naturlig miljø å vokse i, er de plantet i bergsprekker, i grus mellom berg, og de har fått med seg mose og lav å vokse i så de skal føle seg mest mulig hjemme. Derfor ser hele hagen litt fjellaktig ut på avstand.



Mange planter har fått lov å spre seg, eller har blitt plantet på mange forskjellige steder for å lyse opp når det ikke er noe annet som blomstrer. Det var sibirvalmuer overalt. Vanligvis er de jo enten gule, oransje eller hvite, men her var det mange flere fargenyanser. Ballblom, en gammel favoritt, stakk opp her og der i forskjellige gulfarger, men mest imponerende var teppet av augustprimula. Jeg fikk inntrykk av at hagen nærmest har sin egen stamme av dem. De sår seg og sprer seg, og kommer ut i alle slags farger fra hvitt til gult til rødt og lilla.



Det meste var organisert etter hvor det kommer fra, men det er også noen samlinger som går på familie. Her fant jeg den vakreste peonen jeg noen gang hadde sett. Den var merket som P.lactiflora 'Cytherea', men det må jo være feil. Det er en slags silkepeon, men navnet er ukjent. Ved siden sto en gul peon. Den hadde heller ikke navneskilt.



Jeg falt også helt for en etasjeprimula fra Kina, Primula aurantiaca. Oransjefargen på den er umulig å gjengi på et bilde. Jeg har postet noen ganger før om hvor overjordisk vakker jeg syns kinesisk ballblom er. Her i Tromsø fant jeg en russisk slektning som var nesten enda mer perfekt.




Det var så mye rart i den hagen at det ville tatt meg hele dagen og hundrevis av bilder å beskrive alt. Her er en raring på slutten. Denne hadde spredd seg vilt i ei samling med fjellplanter fra Sør-Amerika. Vi kunne ikke finne noe skilt på den, men det ser ut til å være en Campanula av noe slag. Kjenner noen denne?


fredag 14. juli 2017

Det er ikke for seint å så

Jeg har nettopp vært en runde på parsellen og sett over. Det første som slo meg var enorme mengder med vassarve. Jeg har sikkert tatt bort ca. 100 kg vassarve og kasta i komposten. Heldigvis råtner sånt fort. Utrolig hvor fort ugresset kan vokse på ei uke!

Dessverre har også en del bladgrønnsaker begynt å strekke seg mot himmelen. Kan det være alt regnet, det kjølige været eller (mangelen på) midnattsol som har gjort det? Kanskje tror alle plantene at det rett og slett er høst? Spinat og ruccola er meterhøye og de reddikene som ikke er spist opp enda har sprukket. Til og med noe av salaten har fått stamme!

Vi har forsynt oss rikelig, og funnet ut at det greieste er rett og slett å så nytt. Sånne grønnsaker smaker jo best når de er helt unge. Det tar jo bare en måned fra reddiken spirer til den er klar. Da blir de jo akkurat passe store når vi er ferdig med ferien.

Bitte små bladgrønnsaker har blitt utrolig populært på restauranter. Det smaker jo så godt, og er så lett å dyrke. Jeg vil heller spise babygrønt enn å se alt gå i stokk en sånn sommer.

Uff. 

FFF: En helt vill bregne

Ikke langt fra der jeg vokste opp går en populær tursti gjennom skogen. Det har bodd folk i det området siden vikingtiden, så alt er en blanding av gammel skog og gamle, gjengrodde gårder. Jorda der er dyp og god, og alt som vokser der oppe blir kjempehøyt. 

Et sted går stien gjennom en jungel av kjempebregner. Strutseving heter disse, og de kan bli opptil to meter høye. Det ser mest av alt ut som en scene fra en dinosaurfilm. Fra de kommer opp som små krøller (som forresten er spiselige) til de har skutt i været tar det veldig kort tid. Jeg kan se tydelig forskjell fra dag til dag når de vokser for fullt. 


Denne posten er en del av FFF 

søndag 9. juli 2017

Syden i hagen

Det har blitt veldig populært med palmer, oliventrær, sitrustrær osv. ute i det siste. Butikkene er fulle av dem, og det er jo helt forståelig, mange av oss har gode minner fra ferier i varmere strøk. Sånne planter trives godt ute i en helt vanlig norsk sommer!

Det disse plantene har til felles er at de kommer fra Middelhavsområdet. Der er det vanligvis varmt og ganske tørt om sommeren, og kjølig og fuktigere om vinteren. Frost er sjeldent, snør det der nede kommer det på nyhetene. Oliventrær og de fleste europeiske palmene kan tåle litt frost i lufta, men de tåler ikke at jorda fryser. Lavendel tåler frost, men visner ned til rota hver vinter. Sitrustrær som sitron og appelsin tåler slett ikke frost.

Når vi tenker på palmer, tenker vi vanligvis på sol og varme. Det er akkurat det palmer vil ha. Siden det ikke er en god ide å plante dem ned i jorda her i Norge, får de ikke utviklet like dype røtter som en palme på f.eks. en strand i Spania gjør. Derfor trenger de også vann regelmessig! Den samme regelen gjelder for palmer i potter som for andre grønnplanter: når potta blir lett, trenger planten mer vann. Mange palmer selges i sandjord som alltid virker tung, så det er lurt å følge med å lære seg forskjellen i vekt.

De mest vanlige palmene for utebruk i Norge er dvergpalme og kanaridaddelpalme. Dvergpalmer vokser faktisk så langt nord som til sørspissen av England, og kan tåle ned til -10 grader! Den norske vinteren er nok for lang til at de kan overvintre, de går i dvale mens det er frost og bruker opp all næringen de har lagret. Kanaridaddelpalmer stammer fra Kanariøyene, og de tåler også ned til -10 i korte perioder. Ei enkel frostnatt vil ikke skade dem, men de må inn om vinteren.


Oliventrær vokser på enda varmere og tørrere steder enn palmer. Det kan ikke bli varmt nok på en norsk sommerdag til at et oliventre kan ta skade av det, og de trives godt rett i sola. Jeg har målt over 50 grader på en solfylt terrasse her i Bodø, og oliventreet som sto der klaget ikke. Gamle trær har veldig kraftige, dype røtter. Det får de ikke til i ei potte, så de må også ha vann regelmessig. Oliventrær krever lite næring. Må det pottes om, er det best å bruke uorganisk jord, f.eks. jord som er beregnet på bonsaitrær. Denne jorda slipper vannet veldig fort igjennom, så det kan være en god ide å la treet stå i vann og drikke i noen minutter, men etterpå må de få tørke seg godt. Oliventrær vokser jo ikke i våte grøfter.

Fikentrær har mange av de samme kravene, men de mister bladene sine om vinteren og bør overvintres kjøligere. De liker å stå i fred og ro uten å bli flyttet og snudd på så mye, for som alle andre i den familien mister de fort blader om de blir irriterte.

Foto: Filip H. F. Slagter
Sitrontrær og andre sitrusvarianter kommer fra skogsområder, og tåler mindre frost og tørke. De vil gjerne ha litt mer næringsrik jord, som gjerne kan være litt sur.  Sånne trær kan gjerne stå i sola, da det vanligvis ikke blir for varmt for dem her i Norge, men de trives best i ly for vær og vind.

Den store utfordringen med middelhavsplanter i Norge er vinteren. Vinteren vår er lang og kald, og vi har varme på inne som tørker ut lufta. Aller helst vil de ha det lyst om dagen, rundt 10 grader i lufta, og ganske fuktig. Sånn har vi det forhåpentligvis ikke inne i stua. En lys gang, kjeller, eller et uoppvarmet rom med vindu passer godt. Spesielt sitrustrær må vannes regelmessig også om vinteren. For de som er så heldige at de har et frostfritt drivhus eller en vinterhage, er det helt perfekt.

Oliventrær som får det kjølig nok om vinteren, og sitrontrær som får stå ute og få besøk av bier og humler om sommeren, kan blomstre og sette frukt. Fruktene modnes sakte, men det er morsomt å se dem vokse!

søndag 4. juni 2017

FFF: En perfekt tulipan

Dette bildet er tatt rett etter at jeg hadde fått meg ny telefon. Jeg var ute og gikk under midnattsola, gjennom en park like i nærheten, og så etter noe å ta bilde av. Her sto hundrevis av tulipaner i skyggen og ventet på at sola skulle skinne på dem så de kunne åpne seg helt. Det er mange som synes at tulipaner er på sitt aller vakreste akkurat sånn, rett før de springer ut.



http://floralfridayfoto.blogspot.com/

mandag 29. mai 2017

Hva heter denne primulaen?

Denne primulaen har nærmest eksplodert i år, på en helt annen plass enn der jeg plantet den. Dette er oppe i skogen rett oppom huset, der jeg for noen år siden hentet planten min. Hvor den opprinnelig kom fra, vet jeg ikke. Det kan se ut som det har vært hus der før veien ble gravd opp, før jeg flyttet hit. "Vanlig" Primula elatior vokser det i hver grøftekant her i byen, helt til langt oppi skogen den også. Denne lilla varianten dukker opp her og der, og innimellom også en skitten-rosa-oransje versjon som nok er en krysning mellom de to.

Lilla primula

Hva heter denne da? Jeg har ikke sett den noe annet sted enn her i Bodø. Alle kjenner den, men ingen vet navnet.

Ellers har ting begynt å strekke seg. Den mystiske Alliumen har fått knopp. Hva vil sprette ut her, tro...


søndag 28. mai 2017

Blommig fredag: Uventet

Selv om dette er et Blommig Fredag- innlegg, har det ingenting som helst med hagen min å gjøre.

I går tok jeg omveien hjem gjennom skogen etter å ha vært og spadd opp parsellen. Det er så utrolig fint i skogen nå i mai, selv om alt er seinere enn det vanligvis er. Trærne begynner å bli grønne, og skogbunnen er dekket av lysende hvitveis. Fuglene synger, og det dufter godt av poppel...

Gulveis i skogbunnen

Men hva er dette da? Det er jo gult! Det er for gult til å være gullstjerner, og for smått til å være påskeliljer, som også har spredd seg fra en park i nærheten inn i skogen her.

Nærbilde av gulveis

Gulveis! Gulsymre heter den "offisielt", og vokser vilt lenger innover i Salten. (Og visstnok i Bærum, ser jeg etter litt googling.) I Saltdal, der jeg vokste opp, er skogbunnen gul i stedet for hvit. Hvitveis vokser det bare der som folk har tatt den med seg inn i hagen, for eksempel her fra Bodø. Her må noen en gang ha gjort det omvendte.

Det hender også at de to krysser seg, og hybriden får lysegule blomster. Det har jeg enda ikke sett skje, ikke en gang i hagen til foreldrene mine hvor hvitveis og gulveis vokser side ved side. Her bør jeg følge med etter hvert.

Flere overraskelser finner du på Blommig Fredag!

This post is a part of the Floral Friday link exchange

mandag 22. mai 2017

Månedens bilde i mai

Vi har en helt uvanlig sein vår her i år. 16.mai smeltet den siste snøen utenfor huset. Nå, helt i slutten av mai, begynner det så smått å bli grønt på bakken. Trærne venter vi fremdeles på.

Seiersløk, Allium victorialis

Dette er seiersløk på full fart opp. En av de gamle, nordnorske staudene som virkelig er til å stole på. I tillegg smaker det utrolig godt! (Ja, jeg vet at det trengs å ryddes i bedet. Ting tar tid.)

Småblomstret stemor, Viola

Viola er jo en selvfølge. Det vil fremdeles ta lang tid før mine egen frøformerte spirer, så disse kommer fra Mester Grønn. Jeg falt helt for det sure lille fjeset på denne. Det har vært mange frostnetter siden påske, snø og hagl, men denne blomstrer som bare det!

Allium

Hva dette er for en Allium vet jeg jammen ikke. Den kom opp før alt annet og har allerede vokst seg stor og kraftig. Det skal bli spennende å se hvordan blomsten blir på den.

Flere maibilder finnes på Blommig Fredag. 

søndag 26. mars 2017

Blommig fredag: Månedens bilde

Det er ei stund siden jeg sist skrev her inne. Det har vært så mye som har tatt tiden og oppmerksomheten min, og våren har kommet sakte. Hver gang det endelig har blitt snøfritt, har det kommet ny snø over natta. Det har vært lite å ta bilder av, bortsett fra nakne greiner og hvit snø.

Men i går fikk jeg en liten overraskelse i regnværet. Dette er litt bortgjemt i skyggen, og disse hadde jeg helt oversett.

Spirer av løkblomster

Denne ukas tema i Blommig Fredag er "Månedens bilde".  Bildet mitt er beskjedent, men det er mye håp i de små spirene. Fortsatt god søndag"

mandag 6. februar 2017

En lang historie

Det er mange ting som er nesten helt umulig for oss mennesker å forestille seg. Jeg har for eksempel vanskelig for å se for meg hvordan jorda så ut før det levde mennesker på den. Det har visstnok vært liv på landjorda i 400 millioner år. Her i Norge har det bodd folk siden istiden tok slutt for ti tusen år siden, andre steder i verden har forskjellige typer mennesker bodd i et par millioner år. For rundt 200 000 år siden begynte menneskene å se ut som oss.
Gingko biloba

Sammenlignet med oss, finnes det mange planter på jorda som er veldig gamle. Jeg kom for litt siden over denne lille tassen inne på en blomsterbutikk. Det er en liten spire av et tempeltre, Ginkgo biloba.

Sånne trær vokste også for 200 millioner siden. De har nesten ikke forandret seg i løpet av den lange tiden de har eksistert. På den tiden da dinosaurene levde på jorda, vokste det skoger av dem jorda rundt. Det fantes ikke blomstrende planter slik som vi kjenner dem, men skogene var fulle av trebregner, konglepalmer og bartrær. Alle de andre artene i den familien døde ut i kritt-tiden, de de blomstrende plantene begynte å dukke opp rett før dinosaurene også døde ut. Nå i den moderne tiden vokser de vilt bare i Kina.

Disse trærne har alltid vært populære i Kina og Japan. Ikke bare er arten gammel, hvert enkelt tre kan også bli opptil 1500 år. De tåler både frost og forurensning, og vokser både inne og ute. Før bladene faller av om høsten blir de knall gule.
Cycas, konglepalme

Konglepalmer er også gamle planter. De stammer også fra den tiden da det ikke vokste blomstrende planter på jorda. Konglepalmer er egentlig ikke i slekt med palmer i det hele tatt, de er nærmere i slekt med bartrær akkurat som tempeltreet. De tykke bladene er jo ikke ulik nålene på en barlind. Når trærne blir gamle nok, får de en stor kongle i toppen mellom bladene.

Palmen på bildet fant vi på Kreta. Her i landet må nok sånne stå inne, de er ikke så glade i frost.

Kjerringrokk og skavgras er gamle planterDet vokser også planter vilt i Norge som ikke har forandret seg på mange millioner år. Bregner er faktisk enda eldre enn båre tempeltrær og konglepalmer. Bregnene oppsto før frøene gjorde det, derfor får de verken blomster eller kongler. I stedet formerer bregner seg med sporer, akkurat som sopp og mose! For flere hundre millioner år siden besto skogene av trebregner. Det fantes ikke andre trær, så bregnene fikk vokse uforstyrret.

Til og med en helt vanlig kjerringrokk, som er et så plagsomt ugress nå, hadde slektninger i karbontiden, for over 300 millioner år siden, som vokste seg høye som trær. De var faktisk noen av de aller første trærne som dannet skog! Det var disse skogene som etter hvert ble begravd dypt nede i jorden og ga opphav til den oljen og gassen vi bruker av nå.

Etter hvert som først bartrær, så blomstrende planter dukket opp, ble bregnene og de andre sporeplantene henvist til den fuktige skogbunnen. Der det er minst lys, og minst næring i jorda, er det ingenting annet som kan konkurrere med dem.

Vi tenker gjerne ikke over det, men helt vanlige planter, som vi gjerne overser, kan ha en utrolig lang og spennende historie bak seg!

Bregne

torsdag 2. februar 2017

En gulrot er ikke alltid gul

Det er den tiden på året igjen, når frøene dukker opp i butikkene og katalogene ligger framme på bordet hele tiden. Når jeg skriver dette, er det straks februar. Ute ligger snøen, og alt er i svart/hvitt utenfor vinduet.

Vi er heldige og har fått oss en parsell som vi har brukt til grønnsaker de siste par årene. Selv om vi etter reglene er "begrenset" til økologisk dyrking, er utvalget av sorter enormt. Jeg vokste opp med postordrefirma som hadde et par sorter reddik, et par sorter salat, en tidlig og en sein sort gulrot, osv. Det var nesten et sjokk å få en katalog som har femti sider med bare grønnsaker.

Gulrøtter heter gulrøtter fordi de er gulaktige, har jeg tenkt. Moderne gulrøtter er oransje, fordi de ble avlet fram i Nederland på 1600-tallet.. Oransje er en kongelig farge der, så de oransje gulrøttene ble fort populære. Ville gulrøtter er blekgule, men de finnes i mange andre farger enn det.

De siste to årene har vi brukt en frøblanding som gir gulrøtter i mange forskjellige farger. Det er mye mer spennende å dra opp gulrøtter når en ikke aner om den er oransje, gul, hvit, rød eller lilla! Det vises jo ikke på bladene hvilken farge det er under jorda. Sånn personlig likte jeg smaken på de gulgrønne best.

Rødbeter er ikke bare røde heller. Det finnes hvite, gule, oransje, rosa og til og med stripete sorter. Dette er ikke noe nytt, det er gamle sorter som ikke var å få tak i gjennom vanlig handel her i landet. Mange av dem ble avlet fram på 1800-tallet og har vært lokale spesialiteter. Jeg må innrømme at jeg merker ikke mye forskjell i smaken mellom en rød og en rosastripete bete, men det er jo greit at ikke både hender og redskap blir knall røde.

Lilla erter traff jeg først på i Nederland. De blir gråaktige når de tørkes og kokes, og smaker som en mellomting mellom gule erter og brune bønner. Nå har vi også lilla sukkererter. De er akkurat like søte og gode som de grønne.

I år ser jeg at den ene frøkatalogen har gul, lilla og grønn blomkål. Den gule skal visstnok være mer næringsrik enn den vanlige hvite. Hadde det ikke vært så grusomt mye kålmøll her, kunne det vært verdt å prøve...

fredag 20. januar 2017

Blommig fredag: Jeg lengter...

Det er lett å finne noe å lengte etter nå midt på vinteren. Det er mørkt, det snør, verden er rett og slett i svart-hvitt akkurat nå. Bakken er hvit, himmelen er grå, alt annet er svart. I løpet av de par timene vi har dagslys hver dag er det vanskelig å finne noe å ta bilde av.


Jeg lengter etter at snøen og isen skal forsvinne fra bakken, sånn at vi kan lange ut etter stiene i marka uten å spenne alle musklene for å ikke skli. Jeg lengter etter at verden skal få farge igjen. Den aller første fargen som dukker opp er gul. Små og søte, disse kommer opp hvert år inntil akkurat denne veggen. Det er det aller første levende jeg ser hvert år.


Litt seinere kommer blåveisen opp på et hemmelig sted oppi her. Denne blåveistua reddet jeg fra gravemaskinene da kommunen la ny vannledning her for noen år siden. Det aller meste ble hogd ned, og blåveistua fant jeg slengt i en jordhaug ved siden av grøfta..


Jeg lengter etter fisketurer, bærturer, soppturer... Denne utsikten er det mest avslappende jeg vet om i hele verden. Nesten alle ungdomsminnene mine er herfra. Her rekker isen å legge seg på fjorden hver vinter. Det er så utrolig deilig når isen endelig forsvinner. Nå bor jeg ved kysten, hvor det er isfritt hele året og det sjeldent blir ordentlig kaldt, men jeg lengter fremdeles etter våren her.


Mange flere blogger fulle av lengsel er samlet på Blommig Fredag. Ha ei fin helg!

lørdag 14. januar 2017

Blommig Fredag: Min favoritt

Er det mulig for en blomsterelsker å ha en favoritt? Denne ukas tema i Blommig Fredag er Min favoritt. Alle slags blomster er jo så fine. Likevel er det noen jeg kommer tilbake til, gang etter gang.

Min favoritt i hagen må være Viola i alle slags farger og størrelser. Jeg elsker hvordan de sår seg og dukker opp på alle slags rare ventede og uventede steder, med nye farger og mønstre hvert år. De blomstrer 12 måneder i året til og med i Bodø. Jeg har hatt stemor i hagen med farge på nesten hver julaften de siste årene. Når snøen forsvinner, ligger knoppene under og venter.







Inne i stua er det ingenting som slår orkideer. Phalaenopsis er en klassiker, men jeg har også flere Paphiopedilum, Dendrobium og andre små raringer. Gjennom årene har jeg fått beundre noen utrolige orkideer på utstillinger, spesielt i Nederland.


Foto: Filip H. f. Slagter



Jeg kunne ha fylt side på side med bilder av stemor og orkideer, men mer er det ikke plass til i dag. Her inne er det nye knopper på fire orkideer, og jeg har helt glemt hvilken farge det er på hver av dem.

Fortsatt god helg! Flere favoritter finnes på Blommig Fredag!

søndag 8. januar 2017

Gamle potteplanter kommer tilbake

Da jeg vokste opp, på 80-tallet, hadde vi huset fullt av potteplanter. Alle vi kjente hadde mer eller mindre de samme plantene. Der ute på landet var det langt mellom blomsterbutikkene, så de fleste plantene kom som avleggere fra naboene. Dette var sterke og holdbare planter, som var godt vant til å stå inne i stua.

GummifikenVi hadde en gummiplante som etter hvert nådde nesten opp til taket. Mamma klipte av toppen hver gang den truet med å stange i taket, og smurte jord på snittflaten for å stoppe den seige safta fra å renne ut. Etter hvert ble den til en stor busk der inne. Jeg husker ikke hva som skjedde med den til slutt, men den levde i mange år.

I et hjørne av stua sto et enormt vindusblad. Pidestallen den sto på er 60-70 cm bred, og den fylte den lett ut. Denne planten vokste faktisk opp i taket. For mine unge øyne så den ut som en jungel. Det gikk rykter om at hvis planten fikk vokse seg stor nok, kunne den få blomster og frukt. Det skjedde aldri.

En annen plante som ble enorm var gullranken. Foreldrene mine slo spiker i veggen rundt hele stua oppunder taket, og bandt fast gullranken i dem etter hvert som den vokste. Til slutt gikk den rundt hele stua. Det gjorde ingenting at det var skyggefullt og varmt der oppe, den fikk nok lys på de greinene som vokste i dagslyset.

Sansevieria i potteVi hadde praktspragler på stuebordet og bladkaktus hengende i vinduet. Vinduskarmene var fulle av pelargonium. Jeg lærte meg tidlig å plukke blomsterknopper av praktspragler og døde blomster av pelargonium. Bestemor hadde en særdeles fin samling av dem, og duften av pelargonium er et sterkt barndomsminne.

Nå i 2017 ser jeg at de gamle plantene har blitt populære på nytt. Butikkene er fulle av gummiplanter, yuccapalmer, grønnrennere, vindusblad, og til og med praktspragler. Hele tiden kommer det ut nye sorter av pelargonium og begonia. En av de plantene det ble søkt aller mest på i fjor var parasollpilea. Den hadde vi også på 80-tallet. Mamma kalte den musøre.

Jeg lurer på hvor mange av de gamle plantene som står igjen rundt omkring. Jeg innbiller meg at de er sterkere når de er "født og oppvokst" inne i ei stue enn når de kommer fra et drivhus. Selv har jeg en malerkost (Haemanthus) som har gått i arv og en bajonettplante (Sansevieria) som er over 30 år gammel. Det er utrolig hva de tåler!


fredag 6. januar 2017

Frø eller ikke? (Blommig Fredag)

Godt nytt år!

Det samme skjer hvert år på denne tiden. Frøkatalogene dukker opp i postkassen. Den første, fra Impecta, kom til og med før jul! Sånne kataloger midt på vinteren er fulle av dagdrømmer. Da passer det godt at ukas stikkord i Blommig Fredag er "Frø eller ikke?"

Foto: Filip H. F. Slagter

Er det i år vi virkelig skal få til kjøkkenhagen? Rad på rad med perfekte gulrøtter, reddiker, rødbeter og løk? Parsellen vår er anlagt på gammel beitemark med mer brennesler enn gress, så jobben med å rense jorda er enorm. De siste to årene har vi satt potet på det meste av flekken. Vi har enda kassevis med potet i kjelleren.

Mannen min er så glad i spinat, grønnkål, salat... Det kommer hele tiden ut nye sorter av bladgrønnsaker. Impecta har et spesielt godt utvalg av asiatiske typer, og i dag fikk jeg jammen katalogen fra Solhatt også. "Asiasalat Fargemiks"...Ja, det må vi ha. Også sukkererter. Bryr jeg meg om at det enda er mange måneder igjen til noe sånt skal i jorda?

Foto: Michael Perry
Også er det så mye blomster i de katalogene. Når vi bor såpass langt mot nord, kan vi ikke få til alt. Staudefrø hopper jeg over med et sukk. Det er så mye fint, men jeg får bare ikke til stauder fra frø. Til og med Primula forsvinner! (De som har stått her siden vi flyttet inn, og de som jeg har fått som småplanter har det bare bra.)

Vi er glade i å plukke frø selv. Vi har et lite lager av valmuefrø, stemorfrø, tagetes, akeleier, osv osv. I fjor spratt det opp stemor overalt, og det er vanskelig å tenke seg at vi trenger mer av det. Så dukket denne opp fra Zimtrade: Viola 'Bunny Ears' Dette er den søteste lille hornfiolen jeg noen gang har sett, og det står at den sprer seg lett. Den MÅ jeg ha! Kanskje kommer den til å krysse seg med alle de andre rare små fiolene mine og spre seg overalt...

Vi må bare regne over hvor mye plass vi har. Om vi kutter ned på poteten og er litt mer grundige, har vi jo masse plass nede på parsellen. Kanskje kan jeg gi alle urtene et permanent hjem der nede, så får vi plass til mye mer i plantetrappa...

Flere dagdrømmer og frøtips finner dere på Blommig Fredag! Det blir vår, en gang...