søndag 8. januar 2017

Gamle potteplanter kommer tilbake

Da jeg vokste opp, på 80-tallet, hadde vi huset fullt av potteplanter. Alle vi kjente hadde mer eller mindre de samme plantene. Der ute på landet var det langt mellom blomsterbutikkene, så de fleste plantene kom som avleggere fra naboene. Dette var sterke og holdbare planter, som var godt vant til å stå inne i stua.

GummifikenVi hadde en gummiplante som etter hvert nådde nesten opp til taket. Mamma klipte av toppen hver gang den truet med å stange i taket, og smurte jord på snittflaten for å stoppe den seige safta fra å renne ut. Etter hvert ble den til en stor busk der inne. Jeg husker ikke hva som skjedde med den til slutt, men den levde i mange år.

I et hjørne av stua sto et enormt vindusblad. Pidestallen den sto på er 60-70 cm bred, og den fylte den lett ut. Denne planten vokste faktisk opp i taket. For mine unge øyne så den ut som en jungel. Det gikk rykter om at hvis planten fikk vokse seg stor nok, kunne den få blomster og frukt. Det skjedde aldri.

En annen plante som ble enorm var gullranken. Foreldrene mine slo spiker i veggen rundt hele stua oppunder taket, og bandt fast gullranken i dem etter hvert som den vokste. Til slutt gikk den rundt hele stua. Det gjorde ingenting at det var skyggefullt og varmt der oppe, den fikk nok lys på de greinene som vokste i dagslyset.

Sansevieria i potteVi hadde praktspragler på stuebordet og bladkaktus hengende i vinduet. Vinduskarmene var fulle av pelargonium. Jeg lærte meg tidlig å plukke blomsterknopper av praktspragler og døde blomster av pelargonium. Bestemor hadde en særdeles fin samling av dem, og duften av pelargonium er et sterkt barndomsminne.

Nå i 2017 ser jeg at de gamle plantene har blitt populære på nytt. Butikkene er fulle av gummiplanter, yuccapalmer, grønnrennere, vindusblad, og til og med praktspragler. Hele tiden kommer det ut nye sorter av pelargonium og begonia. En av de plantene det ble søkt aller mest på i fjor var parasollpilea. Den hadde vi også på 80-tallet. Mamma kalte den musøre.

Jeg lurer på hvor mange av de gamle plantene som står igjen rundt omkring. Jeg innbiller meg at de er sterkere når de er "født og oppvokst" inne i ei stue enn når de kommer fra et drivhus. Selv har jeg en malerkost (Haemanthus) som har gått i arv og en bajonettplante (Sansevieria) som er over 30 år gammel. Det er utrolig hva de tåler!


8 kommentarer:

  1. Ja, det har jeg også lagt merke til. Morsomt å se de gamle plantene komme igjen. De tåler mye disse sliterene! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er nok med god grunn de har blitt populære igjen. :)

      Slett
  2. Husker de, ja! Artig at de kommer tilbake. Spesielt de to takhøye gummiplantene til moren min. Praktspragle tok jeg avleggere av til å ha på rommet mitt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gjorde jeg også! Den og en rosa Pelargonium var de første plantene mine.

      Slett
  3. Så artig! Som barn av 80-tallet var dette gjenkjennelig:) Har også sett at trenden er på full fart tilbake igjen. Historien går i sirkel. Fint det:)
    Jannicke

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, nå i dag så jeg en kaffeplante i en blomsterbutikk også. God helg! :)

      Slett
  4. Sånn hadde vi det hjemme også. Og akkurat sånn gjorde mine foreldre med gullranken også!
    Jeg har pelargonier, det minner meg om bestemor(og mor). Syns de lukter deilig.
    Har samlet litt på de gamle gode plantene som var i stuene før. Fått avlegg fra de som har.
    Bajonettplante har jeg aldri hatt, etter at noen sa de het svigemors tunge, og en måtte aldri få de i hus(!) Men nå hadde jeg en blomsterelskende svigermor, så denne planten forbinder jeg ikke med det en hører om svigermødre,)

    :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Min svigermor var også veldig glad i blomster. Jeg lurer på om det går an å ha gullranker sånn i en moderne leilighet. God helg! :)

      Slett