fredag 17. februar 2017

Calathea

Calathea 


Latinsk navn: Calathea sp.

Familie: Marantafamilien

Opprinnelse: Tropisk skog i Amerika

Utseende: Store blader med forskjellige farger og mønster. Ofte lilla under bladene.


Plassering: 

Lunt og lyst, men ikke rett i den sterkeste sola. Det er viktig at grønnplanter som Calathea får nok lys gjennom vinteren, ellers kan de råtne. Jorda må være godt drenert, den bør ikke stå i ei tett potte.

Calathea er tropiske planter, og tåler ikke temperaturer under 15 grader.

Vann og gjødsel:

Bør tørke litt ut mellom hver vanning, men må ikke stå tørr for lenge. Om bladene begynner å henge eller rulle seg sammen, er det enten et tegn på for lite vann eller for lite lys. Vannet må være lunkent. Kaldt vann kan skade planten.

Calathea er ikke spesielt næringskrevende, men kan få vanlig blomstergjødsel eller spesialgjødsel for grønnplanter i den lyse årstiden.

Spesielle krav:

Som de aller fleste andre plantene fra tropiske skoger, er ikke Calathea glad i tørr luft. Bladene kan bli brune om lufta er for tørr. Planten kan gjerne få en dusj regelmessig med lunkent vann, men det aller beste er om den står et sted hvor det ikke er noe som tørker ut lufta. Varmepumpa er livsfarlig for dem!

Spinnmidd er glade i Calathea, spesielt om lufta er for tørr. Å dusje under bladene kan forebygge dette.

Formering:

Formeres ved deling, men plantene må være store og gamle før de kan deles.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Noen typer Calathea har så store, tykke blader at de blir brukt av lokalbefolkningen til å pakke inn mat med.

Calathea crocata har oransje blomster som stikker opp over bladverket. Mange andre arter har grønne blomster som gjemmer seg nede mellom bladene.

mandag 6. februar 2017

En lang historie

Det er mange ting som er nesten helt umulig for oss mennesker å forestille seg. Jeg har for eksempel vanskelig for å se for meg hvordan jorda så ut før det levde mennesker på den. Det har visstnok vært liv på landjorda i 400 millioner år. Her i Norge har det bodd folk siden istiden tok slutt for ti tusen år siden, andre steder i verden har forskjellige typer mennesker bodd i et par millioner år. For rundt 200 000 år siden begynte menneskene å se ut som oss.
Gingko biloba

Sammenlignet med oss, finnes det mange planter på jorda som er veldig gamle. Jeg kom for litt siden over denne lille tassen inne på en blomsterbutikk. Det er en liten spire av et tempeltre, Ginkgo biloba.

Sånne trær vokste også for 200 millioner siden. De har nesten ikke forandret seg i løpet av den lange tiden de har eksistert. På den tiden da dinosaurene levde på jorda, vokste det skoger av dem jorda rundt. Det fantes ikke blomstrende planter slik som vi kjenner dem, men skogene var fulle av trebregner, konglepalmer og bartrær. Alle de andre artene i den familien døde ut i kritt-tiden, de de blomstrende plantene begynte å dukke opp rett før dinosaurene også døde ut. Nå i den moderne tiden vokser de vilt bare i Kina.

Disse trærne har alltid vært populære i Kina og Japan. Ikke bare er arten gammel, hvert enkelt tre kan også bli opptil 1500 år. De tåler både frost og forurensning, og vokser både inne og ute. Før bladene faller av om høsten blir de knall gule.
Cycas, konglepalme

Konglepalmer er også gamle planter. De stammer også fra den tiden da det ikke vokste blomstrende planter på jorda. Konglepalmer er egentlig ikke i slekt med palmer i det hele tatt, de er nærmere i slekt med bartrær akkurat som tempeltreet. De tykke bladene er jo ikke ulik nålene på en barlind. Når trærne blir gamle nok, får de en stor kongle i toppen mellom bladene.

Palmen på bildet fant vi på Kreta. Her i landet må nok sånne stå inne, de er ikke så glade i frost.

Kjerringrokk og skavgras er gamle planterDet vokser også planter vilt i Norge som ikke har forandret seg på mange millioner år. Bregner er faktisk enda eldre enn båre tempeltrær og konglepalmer. Bregnene oppsto før frøene gjorde det, derfor får de verken blomster eller kongler. I stedet formerer bregner seg med sporer, akkurat som sopp og mose! For flere hundre millioner år siden besto skogene av trebregner. Det fantes ikke andre trær, så bregnene fikk vokse uforstyrret.

Til og med en helt vanlig kjerringrokk, som er et så plagsomt ugress nå, hadde slektninger i karbontiden, for over 300 millioner år siden, som vokste seg høye som trær. De var faktisk noen av de aller første trærne som dannet skog! Det var disse skogene som etter hvert ble begravd dypt nede i jorden og ga opphav til den oljen og gassen vi bruker av nå.

Etter hvert som først bartrær, så blomstrende planter dukket opp, ble bregnene og de andre sporeplantene henvist til den fuktige skogbunnen. Der det er minst lys, og minst næring i jorda, er det ingenting annet som kan konkurrere med dem.

Vi tenker gjerne ikke over det, men helt vanlige planter, som vi gjerne overser, kan ha en utrolig lang og spennende historie bak seg!

Bregne

torsdag 2. februar 2017

En gulrot er ikke alltid gul

Det er den tiden på året igjen, når frøene dukker opp i butikkene og katalogene ligger framme på bordet hele tiden. Når jeg skriver dette, er det straks februar. Ute ligger snøen, og alt er i svart/hvitt utenfor vinduet.

Vi er heldige og har fått oss en parsell som vi har brukt til grønnsaker de siste par årene. Selv om vi etter reglene er "begrenset" til økologisk dyrking, er utvalget av sorter enormt. Jeg vokste opp med postordrefirma som hadde et par sorter reddik, et par sorter salat, en tidlig og en sein sort gulrot, osv. Det var nesten et sjokk å få en katalog som har femti sider med bare grønnsaker.

Gulrøtter heter gulrøtter fordi de er gulaktige, har jeg tenkt. Moderne gulrøtter er oransje, fordi de ble avlet fram i Nederland på 1600-tallet.. Oransje er en kongelig farge der, så de oransje gulrøttene ble fort populære. Ville gulrøtter er blekgule, men de finnes i mange andre farger enn det.

De siste to årene har vi brukt en frøblanding som gir gulrøtter i mange forskjellige farger. Det er mye mer spennende å dra opp gulrøtter når en ikke aner om den er oransje, gul, hvit, rød eller lilla! Det vises jo ikke på bladene hvilken farge det er under jorda. Sånn personlig likte jeg smaken på de gulgrønne best.

Rødbeter er ikke bare røde heller. Det finnes hvite, gule, oransje, rosa og til og med stripete sorter. Dette er ikke noe nytt, det er gamle sorter som ikke var å få tak i gjennom vanlig handel her i landet. Mange av dem ble avlet fram på 1800-tallet og har vært lokale spesialiteter. Jeg må innrømme at jeg merker ikke mye forskjell i smaken mellom en rød og en rosastripete bete, men det er jo greit at ikke både hender og redskap blir knall røde.

Lilla erter traff jeg først på i Nederland. De blir gråaktige når de tørkes og kokes, og smaker som en mellomting mellom gule erter og brune bønner. Nå har vi også lilla sukkererter. De er akkurat like søte og gode som de grønne.

I år ser jeg at den ene frøkatalogen har gul, lilla og grønn blomkål. Den gule skal visstnok være mer næringsrik enn den vanlige hvite. Hadde det ikke vært så grusomt mye kålmøll her, kunne det vært verdt å prøve...