søndag 26. mars 2017

Blommig fredag: Månedens bilde

Det er ei stund siden jeg sist skrev her inne. Det har vært så mye som har tatt tiden og oppmerksomheten min, og våren har kommet sakte. Hver gang det endelig har blitt snøfritt, har det kommet ny snø over natta. Det har vært lite å ta bilder av, bortsett fra nakne greiner og hvit snø.

Men i går fikk jeg en liten overraskelse i regnværet. Dette er litt bortgjemt i skyggen, og disse hadde jeg helt oversett.

Spirer av løkblomster

Denne ukas tema i Blommig Fredag er "Månedens bilde".  Bildet mitt er beskjedent, men det er mye håp i de små spirene. Fortsatt god søndag"

torsdag 23. mars 2017

Kortreist: Salat

Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!
Foto: Filip H. F. Slagter

Salat er en delikat grønnsak, som tåler transport og lagring dårlig. Derfor er salat noe av det aller mest tilfredsstillende vi kan dyrke hjemme. Det vi får i butikkene kan bare ikke sammenlignes med selvdyrket.

De fleste sortene av salat vil ikke spire over 20 grader. Derfor er det greit å så den tidlig, før det blir for varmt. Dette betyr også at den må såes rett på vokseplassen. Inne blir det for varmt. Plukksalat kan såes ganske tett, mens hodesalat bør ha litt avstand. Det står på frøpakken hvilken avstand hver enkelt sort skal stå. Salat har ikke særlig dype røtter, og trenger ikke spesielt dyp jord. Det er helt greit å dyrke salat i potter med vanlig blomsterjord. Kompost er bra, men det må blandes ut i jord så det ikke blir for sterkt.

Salatplanter liker ikke å bli tørste. Står de i ei potte eller en kasse, bør de vannes før jorda blir helt tørr. Det er også viktig at potta eller kassen er drenert, så den ikke regner full av vann. Gjødsel er en fordel, men ingen små spirer liker sterk gjødsel. Det er bedre å gjødsle seinere, når de har fått skikkelige blader. Kompostjord trenger ikke ekstra gjødsel.

Det går an å plukke å spise salat fra bladene er små. Plukksalat smaker bedre om den blir spist av etter hvert, fordi de unge bladene smaker best. Det er også en god ide å så salat i flere omganger, så det alltid er unge blader å ta av. Når det er veldig lyst og varmt midt på sommeren, kan salat gå i stokk. Særlig ruccola og andre typer sennepssalat er utsatt for det.

En fordel med å dyrke salat i potter er at snegler ikke kommer til så lett. Særlig seint på sommeren og utover høsten kan de være en plage. Ruccola og andre sennepssalater kan være lurt å så under fiberduk, da kålmøll er glade i det. Det er ikke alle år og steder i landet at kålmøll er vanlig, men der de kommer, blir det fort mye.

mandag 20. mars 2017

Kortreist: Sukkererter

Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!
Sukkerert med flat belg

Sukkererter er noe av det aller enkleste å dyrke. De vokser fort, og får erter under de aller fleste forhold. Det aller meste i ertefamilien trenger ikke veldig næringsrik jord, og sukkererter er ikke noe unntak. Erteplanter gjør jorda til og med bedre. De trekker nitrogengass ut av lufta, og gjør det om til næring i røttene.

Alt som trengs for å dyrke sukkererter er jord, og noe å klatre i. Jorda trenger ikke å være veldig dyp eller god, men den bør være uten rotugress. Frøugress lukes bort når det dukker opp. Ertespirer er kraftige og lette å kjenne igjen. Får de opp og klatre med en gang, vokser de fort ifra frøugresset. Det finnes diverse klatrestativ å få kjøpt, men det enkleste er å stikke pinner godt ned i jorda og dra hyssing mellom dem. Erter vokser også godt oppover nettinggjerder.

Frøene spirer lettere om de får ligge i vann og svelle i noen timer før de blir sådd. De kan godt ligge i vann over natta. Det vises godt at de blir større og rundere i formen. Det er lurt å dytte frøene litt godt ned i jorda, fordi fugler er glade i erter. Sukkererter kan godt såes litt seint, de spirer ikke om det er for kaldt.

Noen sorter av sukkererter får runde belger, andre flate. Det som er spesielt med sukkererter i forhold til andre erter, er at de ikke har det papiraktige laget innerst i belgen. Derfor er hele belgen spiselig. Sukkeret omdannes fort til stivelse om de blir liggende etter at de er høstet, så de smaker best med en gang. De ertene vi får kjøpt i butikken kan ikke sammenlignes med selvdyrkete!

Kortreist: Gulrot

Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!
Gulrøtter

Det en gulrot som vokser trenger aller mest, er fred og ro. Den vil vokse seg stor akkurat der den ble sådd. Det er viktig at den ikke blir overgrodd av ugress, og den vil slett ikke støte på stein på veien nedover jorda. Derfor må jorda være ren og dyp der vi sår gulrot, iallfall like dyp som ei vanlig gulrot er lang.

Den letteste måten å få til dette på er å fylle en kasse, pallekarm eller lignende med fersk jord. Gulrøtter vil ha såpass dyp jord at pallekarmer nok bør stables to i høyden, om det ikke er god matjord under den. Vanlig hagejord er helt grei, plantejord fra hagesenter også, men jeg vil anbefale å blande inn litt kompost for de som har tilgang til det. Det går også an å få kjøpt kugjødselkompost på hagesenter. Det lukter så å si ingenting, og skal blandes inn i jorda. Ren kompost er for sterkt og kan ødelegge spirene.
Sånn blir gulrøtter som
treffer stein i jorda.
Foto: Filip H. F. Slagter

Små gulrotspirer blir lett overkjørt av ugress. Derfor må jorda renses for rotugress om våren før frøene kommer i jorda. Frøugress spirer gjerne samtidig som gulrota. Det aller vanligste er vassarve. Vassarve har små, runde blader som sitter to og to oppover stilken. Gulrotblader ligner mer på fjær. Å luke rundt nyspirte gulrøtter er et skikkelig pirkearbeid. Derfor er det lurt å så i rette rader, og å merke hvor radene ligger. Om vi bare kan røske bort alt det som har spirt mellom radene, blir det mye enklere. Gulrot må nok lukes flere ganger i løpet av sesongen.

Gulrotfrø er forholdsvis små, og det er lett å så dem for tett. Tenk på hvor tykk ei vanlig gulrot er. Minst så langt bør det være mellom hvert frø. Det greieste er å bruke frøbånd, der sitter frøene i perfekt avstand. Kommer de opp for tett, må de tynnes, og det er ikke noe morsomt å ta bort gulrotspirer. Tynningen kan også forstyrre veksten til de gulrøttene som står igjen i jorda, og blir det åpent nedover rota, kommer gulrotflua lettere til!

Slik ser ei gulrotspire ut
Nyspirt gulrot med fjærblad
Det fine med gulrøtter er at uansett hvor godt en får dem til å vokse, smaker de godt. Til og med bittesmå gulrøtter som tynnes ut er søte og gode. Det er forresten forskjell på gulrotsorter. Noen vokser fort og blir klare tidlige på høsten, andre bruker lenger tid, men kan til gjengjeld lagres lenger. I den siste tiden har det kommet mange nye sorter på markedet, med forskjellige farger og former. Det koster lite å prøve seg fram med forskjellige sorter!

torsdag 16. mars 2017

Opuntia

Opuntia

Opuntia med frukt

Latinsk navn: Opuntia

Andre navn: Fikenkaktus

Familie: Kaktusfamilien

Opprinnelse: Amerika

Hardførhet: Varierer, O.polycantha og O.humifusa er foreslått H7. 

Utseende: Kaktus med flate eller runde skudd med ledd. Kan få piggete frukter.


Plassering: 

Så lyst som mulig, gjerne rett i sola. Opuntia stammer fra ørken- eller fjellstrøk og er tilpasset sterkt lys. Det er viktig at den får nok lys gjennom vinteren, da bør den også stå litt kjølig.

Potta må være godt drenert. Kaktuser liker godt leirpotter.

De aller fleste kaktuser, inkludert Opuntia, har godt av å stå ute om sommeren. De mest vanlige artene tåler ikke frost, men et par arter fra kalde fjellområder kan overvintre i Norge.

Vann og gjødsel:

Som alle andre ørkenkaktuser vil Opuntia bli helt tørr i jorda før den får vann. Det er mest praktisk å la den få drikke vann fra bunnen av i 5-10 minutter, da den trenger å fylle opp vannlageret inne i skuddene. Blir skuddene rynkete, er det et tegn på for lite vann. Om vinteren er det nok å vanne en gang i måneden.

Kaktuser går i vinterdvale og trenger gjødsel bare om våren og sommeren. Vanlig gjødsel blir fort for sterkt for en plante som trenger så lite vann, kaktusgjødsel anbefales. Det er viktig at den ikke blandes ut for sterkt.

Spesielle krav:

Ull-lus og skjoldlus er glade i kaktus, spesielt Opuntia. Om planten har stått ute eller i et åpent vindu om sommeren, bør den sjekkes for dette.

Opuntia har to typer torner: vanlige, og små hår med mothaker. Disse hårene sitter godt fast og irriterer huden. Det er en god ide å beskytte hendene med f.eks. flere lag avispapir når kaktusen skal pottes om eller flyttes.

Formering:

Opuntia formeres lett ved stiklinger, ett ledd er nok. Stiklingen bør få tørke i et par dager før den stikkes i jorda, så såret får gro.

Sesong:

Hele året, men den vokser vanligvis ikke om vinteren

Diverse:

Kaktusfiken vokser på Opuntia ficus-indica. Mange arter har også spiselige skudd.

Mammillaria

Mammillaria

Foto: Rhabwar-Troll-Stock

Latinsk navn: Mammillaria sp.

Andre navn: Vortekaktus, vårkaktus

Familie: Kaktusfamilien

Opprinnelse: Amerika

Utseende: Kaktus med "vorter" og to sett med torner eller hår. Blomstrer i en ring rundt toppen.


Plassering: 

Så lyst som mulig, gjerne rett i sola. Det er viktig at kaktuser får lys nok gjennom vinteren, og da er det så å si bare vinduskarmen som gjelder. De tåler helt fint å stå i sola, til og med midt på sommeren. Ørkenkaktuser som Mammillaria tåler tørr luft og varme godt. De kan også stå ute i sola når det er varmt nok.

Det er svært viktig at potta er godt drenert. Kaktusjord anbefales.

Får den stå lyst og kjølig gjennom vinteren, får den lett blomster om våren. De fleste Mammillaria vil under 15 grader for å sette knopper, men står den inntil vinduet om vinteren blir det ofte kaldt nok. Kaktuser tåler ikke frost.

Vann og gjødsel:

Liker best å bli tørr mellom hver vanning. Det er ikke nok at overflaten tørker, det må bli tørt hele veien ned i potta. Det greieste er å løfte på potta og vanne når den kjennes lett ut. Blir det en glipp mellom jorda og pottekanten, betyr det også at jorda er helt tørr. Kaktuser bør vannes fra bunnen av, da de har dype røtter. Om vinteren holder det å vanne en gang i måneden.

Ørkenkaktuser går i vinterdvale, derfor trenger de ikke gjødsel om høsten og vinteren. Om sommeren kan de få kaktusgjødsel, eller blomstergjødsel i halv dose en gang i måneden.

Spesielle krav:

Mammillaria er som alle andre ørkenkaktuser svært lyskrevende.

Formering:

Formeres ved stiklinger eller frø. Mammillaria setter sideskudd, som kan deles fra og plantes som stiklinger. Det bør ta et par dager fra stiklingen er tatt til den plantes, så såret får gro.

Sesong:

Hele året. Blomstrer lettest om våren.

Diverse:

Mammillaria er en stor kaktusslekt med mange arter. Noen har torner med krok i enden som kan sitte godt fast!

Rhipsalis

Rhipsalis

Rhipsalis

Latinsk navn: Rhipsalis sp.

Andre navn: Korallkaktus

Familie: Kaktusfamilien

Opprinnelse: Tropiske strøk

Utseende: En skogkaktus med få eller ingen torner, som vanligvis henger eller kryper, lange leddete skudd.


Plassering: 

Lyst, men ikke i sterkt sollys. Spesielt artene med tynne, lysegrønne skudd kan bli svidd i sommersola.  Disse kaktusene stammer fra et tropisk klima og foretrekker stuetemperatur. De fleste liker ikke temperaturer under 15 grader.

Potta bør være godt drenert. Jord med sand, kokosfiber eller lignende blandet inn passer godt.

Skogkaktus, som Rhipsalis, tåler ikke like tørr luft som de typiske ørkenkaktusene. Derfor bør de ikke henge rett over en ovn, varmepumpe eller lignende.

Vann og gjødsel:

Bør tørke litt mellom hver vanning, såpass at potta kjennes lett ut. Rhipsalis liker ikke å stå tørr lenge. I den mørke årstiden trenger den mindre vann. Den må ikke stå våt over tid!

Rhipsalis trenger lite gjødsel. Næringen i vanlig blomsterjord er nok for iallefall en sommer. Om planten er eldre enn det kan den gjerne få kaktusgjødsel, eller blomstergjødsel i halv dose. Om vinteren trenger den ikke gjødsel.

Spesielle krav:

Rhipsalis er en enkel plante som har få krav. Den trives inne hele året så lenge den ikke står rett i sola.

Noen bladkaktuser vil ut i høstkulda for å få knopper. Det gjelder ikke Rhipsalis! Den vil ikke trives under 15 grader.

Formering:

Som alle andre skogkaktuser er Rhipsalis lett å formere med stiklinger. Stiklingen bør tørke litt før den stikkes i jorda, så det danner seg en hinne over såret. De roter seg lett.

Sesong:

Hele året

Diverse:

Det finnes mange forskjellige arter av Rhipsalis. Noen har flate skudd, andre runde eller kantete. Den eneste kaktusen som stammer fra Afrika er Rhipsalis baccifera, som får hvite bær. De aller fleste artene kan få blomster og bær innendørs.