fredag 14. juli 2017

Det er ikke for seint å så

Jeg har nettopp vært en runde på parsellen og sett over. Det første som slo meg var enorme mengder med vassarve. Jeg har sikkert tatt bort ca. 100 kg vassarve og kasta i komposten. Heldigvis råtner sånt fort. Utrolig hvor fort ugresset kan vokse på ei uke!

Dessverre har også en del bladgrønnsaker begynt å strekke seg mot himmelen. Kan det være alt regnet, det kjølige været eller (mangelen på) midnattsol som har gjort det? Kanskje tror alle plantene at det rett og slett er høst? Spinat og ruccola er meterhøye og de reddikene som ikke er spist opp enda har sprukket. Til og med noe av salaten har fått stamme!

Vi har forsynt oss rikelig, og funnet ut at det greieste er rett og slett å så nytt. Sånne grønnsaker smaker jo best når de er helt unge. Det tar jo bare en måned fra reddiken spirer til den er klar. Da blir de jo akkurat passe store når vi er ferdig med ferien.

Bitte små bladgrønnsaker har blitt utrolig populært på restauranter. Det smaker jo så godt, og er så lett å dyrke. Jeg vil heller spise babygrønt enn å se alt gå i stokk en sånn sommer.

Uff. 

FFF: En helt vill bregne

Ikke langt fra der jeg vokste opp går en populær tursti gjennom skogen. Det har bodd folk i det området siden vikingtiden, så alt er en blanding av gammel skog og gamle, gjengrodde gårder. Jorda der er dyp og god, og alt som vokser der oppe blir kjempehøyt. 

Et sted går stien gjennom en jungel av kjempebregner. Strutseving heter disse, og de kan bli opptil to meter høye. Det ser mest av alt ut som en scene fra en dinosaurfilm. Fra de kommer opp som små krøller (som forresten er spiselige) til de har skutt i været tar det veldig kort tid. Jeg kan se tydelig forskjell fra dag til dag når de vokser for fullt. 


Denne posten er en del av FFF 

søndag 9. juli 2017

Syden i hagen

Det har blitt veldig populært med palmer, oliventrær, sitrustrær osv. ute i det siste. Butikkene er fulle av dem, og det er jo helt forståelig, mange av oss har gode minner fra ferier i varmere strøk. Sånne planter trives godt ute i en helt vanlig norsk sommer!

Det disse plantene har til felles er at de kommer fra Middelhavsområdet. Der er det vanligvis varmt og ganske tørt om sommeren, og kjølig og fuktigere om vinteren. Frost er sjeldent, snør det der nede kommer det på nyhetene. Oliventrær og de fleste europeiske palmene kan tåle litt frost i lufta, men de tåler ikke at jorda fryser. Lavendel tåler frost, men visner ned til rota hver vinter. Sitrustrær som sitron og appelsin tåler slett ikke frost.

Når vi tenker på palmer, tenker vi vanligvis på sol og varme. Det er akkurat det palmer vil ha. Siden det ikke er en god ide å plante dem ned i jorda her i Norge, får de ikke utviklet like dype røtter som en palme på f.eks. en strand i Spania gjør. Derfor trenger de også vann regelmessig! Den samme regelen gjelder for palmer i potter som for andre grønnplanter: når potta blir lett, trenger planten mer vann. Mange palmer selges i sandjord som alltid virker tung, så det er lurt å følge med å lære seg forskjellen i vekt.

De mest vanlige palmene for utebruk i Norge er dvergpalme og kanaridaddelpalme. Dvergpalmer vokser faktisk så langt nord som til sørspissen av England, og kan tåle ned til -10 grader! Den norske vinteren er nok for lang til at de kan overvintre, de går i dvale mens det er frost og bruker opp all næringen de har lagret. Kanaridaddelpalmer stammer fra Kanariøyene, og de tåler også ned til -10 i korte perioder. Ei enkel frostnatt vil ikke skade dem, men de må inn om vinteren.


Oliventrær vokser på enda varmere og tørrere steder enn palmer. Det kan ikke bli varmt nok på en norsk sommerdag til at et oliventre kan ta skade av det, og de trives godt rett i sola. Jeg har målt over 50 grader på en solfylt terrasse her i Bodø, og oliventreet som sto der klaget ikke. Gamle trær har veldig kraftige, dype røtter. Det får de ikke til i ei potte, så de må også ha vann regelmessig. Oliventrær krever lite næring. Må det pottes om, er det best å bruke uorganisk jord, f.eks. jord som er beregnet på bonsaitrær. Denne jorda slipper vannet veldig fort igjennom, så det kan være en god ide å la treet stå i vann og drikke i noen minutter, men etterpå må de få tørke seg godt. Oliventrær vokser jo ikke i våte grøfter.

Fikentrær har mange av de samme kravene, men de mister bladene sine om vinteren og bør overvintres kjøligere. De liker å stå i fred og ro uten å bli flyttet og snudd på så mye, for som alle andre i den familien mister de fort blader om de blir irriterte.

Foto: Filip H. F. Slagter
Sitrontrær og andre sitrusvarianter kommer fra skogsområder, og tåler mindre frost og tørke. De vil gjerne ha litt mer næringsrik jord, som gjerne kan være litt sur.  Sånne trær kan gjerne stå i sola, da det vanligvis ikke blir for varmt for dem her i Norge, men de trives best i ly for vær og vind.

Den store utfordringen med middelhavsplanter i Norge er vinteren. Vinteren vår er lang og kald, og vi har varme på inne som tørker ut lufta. Aller helst vil de ha det lyst om dagen, rundt 10 grader i lufta, og ganske fuktig. Sånn har vi det forhåpentligvis ikke inne i stua. En lys gang, kjeller, eller et uoppvarmet rom med vindu passer godt. Spesielt sitrustrær må vannes regelmessig også om vinteren. For de som er så heldige at de har et frostfritt drivhus eller en vinterhage, er det helt perfekt.

Oliventrær som får det kjølig nok om vinteren, og sitrontrær som får stå ute og få besøk av bier og humler om sommeren, kan blomstre og sette frukt. Fruktene modnes sakte, men det er morsomt å se dem vokse!