torsdag 24. august 2017

Alocasia

Alocasia

Foto: fuguestock

Latinsk navn: Alocasia sp.

Familie: Myrkonglefamilien

Opprinnelse: Tropiske strøk i Asia og Australia

Utseende: Store, blanke blader som kan ha mønster i grønt og hvitt. Den mest vanlige sorten, Alocasia 'Polly', har mørkegrønne blader med hvite striper. Andre arter har grønne blader med eller uten mønster.

Plassering: 

Lunt, lyst, men ikke i sterkt sollys. Alocasia er en tropisk plante, og trives best i vanlig romtemperatur. Det må ikke bli kaldere enn 15 grader. Potta bør være godt drenert, det er en fordel om det er litt luft mellom plastpotta og pyntepotta.

Alocasia liker ikke tørr luft, og bør ikke stå rett ved ei varmepumpe eller en varmeovn.

Vann og gjødsel:

Alle arter av Alocasia vil bli litt tørre før de får vann. Trikset med å løfte på potta og ikke vanne før den kjennes lett ut passer godt også her. Det er greiest å vanne dem fra bunnen av, da de kan råtne i overgangen mellom rota og bladene om de er konstant fuktige her. Mange arter har også knoller som kan råtne om de står våte.

Alocasia er ikke den mest næringskrevende planten, men vokser hele året og bør få litt gjødsel regelmessig.

Spesielle krav:

Planten kan gjerne dusjes med lunkent vann, og den liker å bli tørket støv av med en fuktig klut.

Formering:

Store planter kan deles. Er knollen stor, kan den deles så det er minst ett skudd pr. del.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Alle arter av Alocasia inneholder kalsiumoksalat, som er sterkt irriterende. Planten bør ikke stå innen rekkevidde av små barn eller dyr.

Selv om planten er giftig, blir den brukt som mat i noen steder i verden. Da blir den spesialbehandlet for å bli kvitt giften.

onsdag 16. august 2017

Hvorfor selger ingen stemor nå?

Det er ingen hemmelighet at jeg er spesielt glad i stemor. Det er få andre blomster som tåler kulde like godt, og her oppe i nord blir nettene fort kalde når høsten kommer. Stemor er vanligvis det aller første jeg planter ut, allerede i april får de stå ute på trappa og lyse opp. Det er jo nesten bare de som ikke fryser ihjel om jeg glemmer å ta dem inn.

De er veldig flinke til å så seg, og de som spirer etter at snøen forsvinner blomstrer vanligvis nå i august. Det passer godt, fordi de som har stått siden våren har lagt seg flate. Vanligvis står de og blomstrer utover høsten og vinteren. De siste årene har jeg hatt blomstrende stemor ute på julaften!

I mange andre land selger hagesentrene stemor om høsten, for at de skal blomstre gjennom vinteren. Jeg skulle ønske at vi kunne gjort det her også. Spesielt de småblomstrete har god sjanse for å overleve en vanlig snørik, mild vinter her ute ved kysten.

Neste år kommer jeg til å så noen på vanlig måte i såpotter i mai, og behandle dem som alt det andre som skal plantes ut. Da er de sikkert ferdig til utplanting i juli, og så skal de få stå og blomstre utover høsten. Frø er det iallfall ikke noe problem å få tak i her. En annen sak er at jeg skulle ønske at butikkene solgte frø hele året. Det er jo ikke alt som absolutt trenger å bli sådd til en spesiell tid!

torsdag 10. august 2017

Roseportretter

Roseblomstringen kom seint i år, men dette var virkelig verdt å vente på. Disse bildene har jeg tatt i hagen til foreldrene mine. De har stor plass og god tid, mens jeg ikke kan påstå at jeg har noen av delene. De fleste av disse rosene er gamle og har gått i arv fra beste- og oldeforeldrene mine. Noen av dem har spredd seg noe voldsomt med rotskudd. Hva de heter, er jeg ikke sikker på. Den første mener de er Rosa hollandica. og den tredje er mest sannsynlig Rosa rugosa 'Hansa'. Nr. 2 er kjøpt på et hagesenter, men var merket feil. 






søndag 6. august 2017

Om selsnepe og tyrihjelm

Det har blitt spredd rundt på Facebook i sommer flere advarsler om planten selsnepe, og hvor giftig den er. Dette har spredd skrekk, da det fra noen av disse postene kan høres ut som om den dødelige planten vokser i hver hage og hver veikant. Jeg får stadig spørsmålet "Er dette selsnepe?" om alt fra hundekjeks til skvallerkål.

Ikke selsnepe, men en skjermplante.
Nå er det helt rett å advare mot selsnepe. Giften kan drepe på minutter, og det finnes ikke motgift mot den! Giften i selsnepe overbelaster nervesystemet så dyr eller mennesker som spiser den får kramper og dør. Det det ikke står noe om er hvor den vokser.

Både selsnepe og de fleste andre dødelig giftige skjermplantene vokser på våte steder: i myrer, i vannkanten, ved bekker, grøfter, eller der det har stått vann i jorda en gang i løpet av året. Rota løsner lett og flyter opp, og kan drive med vannet et godt stykke. Når den da blir skylt i land kan den ligne på ei nepe eller en pastinakk.

Her i Norge finnes denne planten på Østlandet og opp i dalene, noen steder på Vestlandet, noen steder på kysten av Trøndelag, og ett sted i Finnmark. I Nordland der jeg bor finnes den ikke, derfor har jeg ikke bilde av den.

Det er uansett lurt å la skjermplanter stå i fred. Mange av dem er giftige, og det er vanskelig å se forskjell på artene, mens det er lett å se hva som er skjermplanter. Bare et par arter inneholder nervegift, men f.eks. tromsøpalmer kan gi brannskader.

Tyrihjelm
Tyrihjelm er en langt vanligere plante, og det virker som om det er mindre kjent hvor giftig den er. En dødelig dose kan være så lite som 2 gram! Giften i tyrihjelm virker ved å lamme nervesystemet, så det blir umulig å puste. Jeg har hørt en historie, jeg vet ikke hvor sann den er, om en gartner i England som døde etter å hadde luket tyrihjelm i en hage. Giften kan trenge gjennom huden!

Tyrihjelm vokser vanligvis sammen med andre høye villblomster som hundekjeks, mjødurt, vendelrot og store bregner. Den hører naturlig til i skogkanten, men kan sprette opp i hvilken som helst veikant eller hage, særlig der det er skog i nærheten. Den har også to slektninger, storhjelm og prakthjelm, som er vanlige stauder i hager. De har bredere blomster og mindre, blankere blader, men samme gift.

Det påstås på et par nettsider at det går an å bruke tyrihjelm mot myggstikk. Det vil jeg sterkt advare mot. Denne planten er livsfarlig, og giften kan som sagt gå gjennom huden.

Uansett, om et menneske eller et dyr har fått i seg noe som kan være giftig: Ikke spør meg eller andre hobbynettsider. Kontakt legevakt, eller Giftinformasjonen. Har noen fått i seg tyrihjelm eller selsnepe, ring 113!

lørdag 5. august 2017

Opplevelser i botanisk hage i Tromsø

Vi har vært på ferie de siste to ukene, og et av stedene vi besøkte var Tromsø. Jeg har hørt mye om den botaniske hagen der, så den måtte bare besøkes. Vi var der i nesten en hel dag.

De fleste samlingene i denne hagen er fjellplanter eller arktiske planter. For at de skal få et mest mulig naturlig miljø å vokse i, er de plantet i bergsprekker, i grus mellom berg, og de har fått med seg mose og lav å vokse i så de skal føle seg mest mulig hjemme. Derfor ser hele hagen litt fjellaktig ut på avstand.



Mange planter har fått lov å spre seg, eller har blitt plantet på mange forskjellige steder for å lyse opp når det ikke er noe annet som blomstrer. Det var sibirvalmuer overalt. Vanligvis er de jo enten gule, oransje eller hvite, men her var det mange flere fargenyanser. Ballblom, en gammel favoritt, stakk opp her og der i forskjellige gulfarger, men mest imponerende var teppet av augustprimula. Jeg fikk inntrykk av at hagen nærmest har sin egen stamme av dem. De sår seg og sprer seg, og kommer ut i alle slags farger fra hvitt til gult til rødt og lilla.



Det meste var organisert etter hvor det kommer fra, men det er også noen samlinger som går på familie. Her fant jeg den vakreste peonen jeg noen gang hadde sett. Den var merket som P.lactiflora 'Cytherea', men det må jo være feil. Det er en slags silkepeon, men navnet er ukjent. Ved siden sto en gul peon. Den hadde heller ikke navneskilt.



Jeg falt også helt for en etasjeprimula fra Kina, Primula aurantiaca. Oransjefargen på den er umulig å gjengi på et bilde. Jeg har postet noen ganger før om hvor overjordisk vakker jeg syns kinesisk ballblom er. Her i Tromsø fant jeg en russisk slektning som var nesten enda mer perfekt.




Det var så mye rart i den hagen at det ville tatt meg hele dagen og hundrevis av bilder å beskrive alt. Her er en raring på slutten. Denne hadde spredd seg vilt i ei samling med fjellplanter fra Sør-Amerika. Vi kunne ikke finne noe skilt på den, men det ser ut til å være en Campanula av noe slag. Kjenner noen denne?


Gladiol

Gladiol


Latinsk navn: Gladiolus x hortulanus

Familie: Sverdliljefamilien

Opprinnelse: Afrika

Hardførhet: Må overvintres frostfritt

Utseende: Høy løkblomst med blomster langs stammen, finnes i mange forskjellige farger


Plassering: 

Løkene plantes ute om våren, når det ikke lenger er fare for frost. Det er viktig at jorda er godt drenert. Gladioler blir høye, så de bør ikke stå utsatt for vind. Plantene blir sterkest i godt lys og tåler sol, så lenge de får nok vann.

Vann og gjødsel:

Løkene bør vannes godt med det samme de blir plantet, så jorda legger seg godt rundt dem. Løker som står i bed trenger lite vann, mens løker i potte bør vannes regelmessig. Det er viktig at de får tørke litt opp mellom hver vanning. Løken kan råtne i våt jord.

Løkgjødsel eller litt kompost i plantehullet er bra, men om løken er av god kvalitet vil det komme blomster også i ugjødslet jord. Skal løkene overvintres, bør de få gjødsel for å blomstre til neste år.

Spesielle krav:

Det er en god ide å binde opp gladioler, så de ikke legger seg over. Den øverste spissen på blomsterstanden kan knipes av så den ikke tar næring. Vanligvis er det en liten "knekk" i toppen. Knoppene over "knekken" kommer vanligvis ikke ut.

Løkene kan taes opp om høsten før frosten kommer og overvintres tørt og kjølig i kjelleren. Det beste er om bladene får visne ned av seg selv først, da går næringen tilbake i løken.

Formering:

Løkene setter etter hvert sideløker som kan overvintres. Det kan ta et par år før de er store nok til å blomstre.

Sesong:

Sensommer

Diverse:

Gladioler er gode snittblomster, som stelles omtrent som tulipaner.