torsdag 30. november 2017

Juletre i potte

Juletre i potte
Foto: Filip H.F. Slagter


Andre navn: Kjeglegran, edelgran, nordmannsgran

Latinsk navn: Abies sp. / Picea sp.

Familie: Furufamilien

Opprinnelse: Varierer, kommer ofte fra Danmark

Hardførhet: H6 (kjeglegran) H4 (nordmannsgran)

Utseende: Lite grantre i potte


Plassering: 

Inne eller ute, tåler frost. Når telen går ut av jorda kan treet plantes ute, de kan bli mange år gamle.

Gran vil egentlig ha det kaldt om vinteren. De trives best om de ikke står rett ved en ovn, varmepumpe, e.l.

Det er en god idea å bruke ei stor pyntepotte, som har plass til en del vann, og som ikke tar skade av å bli skitten på innsiden. Trær som selges som juletre i potte er vanligvis dyrket ute, og plastpotta bærer preg av dette.

Står treet ute, er det viktig å bruke lys som er godkjent for utendørs bruk.

Vann og gjødsel:

Grantrær inne krever mye vann! Det er viktig at jorda ikke får tørke helt ut. Blir det for tørt, begynner treet å ry. Dette gjelder spesielt kjeglegran som er tilpasset et kaldere klima. Større trær krever mer vann. Gartnerier anbefaler for eksempel at et meterhøyt grantre som står inne får opp til en halv liter vann pr. dag.

Gjødsel er ikke nødvendig fordi sesongen er så kort.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav bortsett fra mye vann. Trær som overvintrer ute kan ha godt av å dekkes til når vintersola kommer, for å ikke tørke ut. Når telen går ut av jorda kan de pakkes ut igjen.

Formering:

Kjøpes ferdig i butikken. Grantrær bruker så mange år på å vokse seg store nok at det er lite vits i å så dem.

Sesong:

Vinter. Flerårige om de plantes ned i bakken.

Diverse:

Det selges også en del einer, tuja og sypress som juletrær i potte. Disse skal også ha mye vann for å ikke ry inne. Einer og tuja er vinterhardføre om de plantes i bakken. Sypress er også flerårig, men krever et mildere klima (H4) for å overvintre.

tirsdag 14. november 2017

Månedens bilde

Det er ikke lett i Nord-Norge å finne et bilde fra november til en hageblogg. Jeg må nok rette blikket innover til min egen vinduskarm.

Phalaenopsis 'Deborah'

Dette er en Phalaenopsis, jeg tror den heter "Deborah". Den blomstrer for tredje gang. Denne gangen kom blomstringen litt mer overraskende, den hadde nemlig sneket ut en blomsterstengel bak alle de andre avblomstrete orkideene i vinduskarmen mens vi var på ferie.

Jeg har en stripe med frostet folie nederst i alle vinduene, for å beskytte plantene mot sola om sommeren. Denne orkideen ville ikke blomstre før stengelen var høyere enn folien. Kanskje er det på tide å få opp LED-lyset.

Praktspragle

Praktspragle

Foto: SlImCoGnIt0

Latinsk navn: Plectranthus scutellarioides, tidligere Coleus blumei

Andre navn: Spragle, coleus, palettblad

Familie: Leppeblomstfamilien

Opprinnelse: Asia og Australia

Hardførhet: Vanligvis ettårig, kan leve i flere år om den klippes ned. Tåler ikke frost.

Utseende: Spraglete blader i rødt, hvitt, lilla, gult, grønt eller svart. Finnes i mange forskjellige farger og mønstre. Kan få lyseblå blomster over bladene.


Plassering: 

Lyst, men ikke i sterkt sollys. Godt lys er nødvendig for å utvikle fargene i bladene. For sterk varme kan også gå utover fargene. Tåler trekk og en kjølig plassering, men ikke direkte frost. Praktspragler kan stå ute om sommeren, men ikke rett i sola.

Vann og gjødsel:

Bør tørke lett ut, men denne planten kan drikke mye vann. Det greieste er å vanne fra bunnen når potta kjennes lett ut.

Vanlig blomstergjødsel i svak blanding passer godt til praktspragle. Siden den trenger såpass mye vann, blir det for sterkt om det er gjødsel i hver vanning. Spesialgjødsel for grønne planter passer også godt og kan kanskje få planten til å sette mindre blomsterknopper.

Spesielle krav:

Blomstene bør knipes av så de ikke tar næringen fra bladene. Planten tåler godt å klippes ned, og blir tettere i formen om toppen klippes av innimellom.

Formering:

Formeres lett med stiklinger. Stiklingene roter seg lett i vann.

Sesong:

Here året. Kan stå ute når det ikke er frost.

Diverse:

Praktspragle hører til samme familien som mynte, oregano og salvie, og har en svak krydderduft. En slektning av den blir dyrket som mat i Etiopia, men praktspragle er ikke spiselig.

søndag 12. november 2017

Noen tips for stiklinger

Jeg får ofte spørsmål om å ta stiklinger av potteplanter. Det spørsmålet kommer så ofte at jeg har lovet å skrive en egen artikkel om det, så her kommer den!


En stikling tas av en gammel ildtopp
Ildtopp er lett å ta stiklinger av.
Foto: Filip H. F. Slagter
Hva og når?

Det går an å ta stiklinger av nesten alle slags planter, men noen egner seg bedre enn andre. Planter som vokser fort er også ofte de som roter seg fortest. Aller fortest går det vanligvis med planter som har luftrøtter, for eksempel eføy og gullranke. Luftrøttene blir til ordentlige røtter nesten så fort som de kommer i kontakt med jorda.

Den beste tiden å ta stiklinger på er den tiden da plantene vokser fortest. Det vil si i den lyse årstiden, spesielt om våren. Om vinteren er det så lite lys at veksten går sakte. Der vi har tatt stiklingen, er det et åpent sår på planten. Når det er lite lys, vil såret gro saktere, og da er sjansen større for at det kommer inn sykdom.

Hvordan?

For at stiklingen skal kunne utvikle seg til en ny plante, må den ha et sted hvor røttene kan vokse ut, og et vekstpunkt som kan utvikle seg til nye blader og greiner. Nye røtter vil vanligvis vokse ut rett under "leddet" hvor bladstilken sitter fast. Vanligvis anbefales det å bruke et skudd med minst 3 "ledd", uten blomsterknopper. Svært få planter kan vokse videre fra bare ett blad, de eneste jeg kommer på i forbifarten er Saintpaulia og Streptocarpus. Nye, myke skudd roter seg mye lettere enn gamle, harde greiner. Det nederste bladet eller bladene bør plukkes bort så det ikke blir stående nede i jorda eller vannet.

Når en tar en stikling, er det viktig å bruke en ren, skarp kniv eller saks. Dette er ikke bare for stiklingens skyld, men for at morplanten ikke skal få infeksjon i såret. Knuste og fillete stilker råtner mye fortere. Er planten stor eller "blør" mye, fins det podevoks som kan smøres på snittflaten. Det fins også forskjellige pulver og sprayer som kan brukes på enden av stiklingen for å få røttene til å bryte ut fortere.
Luftrot på Monstera
Her bryter ei luftrot
ut av en Monstera

Planter med luftrøtter, slik som gullranke, vindusblad og eføy, roter seg lettest om det er en luftrot nederst på stiklingen. Den må ikke klippes av. Er det ikke luftrøtter, er det best å la "klumpen" på stilken, der som luftrøttene vanligvis kommer ut, stå under jorda. Det er uansett svært viktig at selve stammen på planten blir med i stiklingen. Det er ikke nok med bare bladstilken.

Vann eller jord?

Det er delte meninger om stiklinger bør rote seg i vann. Røttene kommer ut fort, men "vannrøtter" har ofte litt vanskelig for å takle overgangen til jord. Det skjer særlig om de får vokse seg lange. Likevel kan det være et godt valg for noen planter å bruke vann. Fordelen er jo at en ser lett når røttene begynner å vokse. Når de er omtrent 1 cm lange, er det på tide å plante stiklingen i jord. Det er viktig å holde jorda fuktig den første tiden, så vannrøttene ikke tørker ut før de har vent seg til jorda.

Om stiklingen står rett i jorda, bør den også holdes lett fuktig hele tiden. Ugjødslet jord er best, for eksempel såjord. Nye stiklinger må ikke gjødsles før de har vokst skikkelig i minst to uker, ellers blir det lett for sterkt. Potta bør være liten, så den fort blir fylt med røtter.

Ung grønnrenner
Nyplantet grønnrenner. Potta bør være liten
Kaktuser og sukkulenter må ikke stå i vann. Derimot må stiklingene få lufttørke i en dag eller to, slik at det danner seg en hinne på snittflaten. Etter det er det bare å stikke den ned i jorda. Jorda må ikke være våt, men heller ikke helt tørr. Skogkaktuser som julekaktus, påskekaktus osv. er lettest å ta stiklinger av.

Å sette flere stiklinger i den samme potta er en snarvei til en tett og kompakt potteplante. Gartnere gjør ofte dette.