fredag 29. desember 2017

Nytt lys og nye spirer

Dagens post blir litt personlig.

Jeg har hatt det utrolig travelt i hele desember, og har ikke hatt sjanse til å skrive noe som helst her. Alt har skjedd samtidig her. Når en gjennomsnittlig dag består av å stå opp, løpe på jobb, jobbe i mange timer, løpe hjem igjen, lage mat og spise, og legge seg igjen, går tiden alt for fort. Jeg merker at jeg kanskje bet over litt mer enn jeg kunne svelge i måneden som har gått. Dagslys har jeg ikke sett et øyeblikk, og det har skjedd noe inne i kroppen min som gjør at jeg har hatt null energi til overs.

I dag har jeg endelig fri. Jeg er også syk, så det er uaktuelt å dra på jobb, uansett hvor mye det river i samvittigheten.

Jeg merker at i hodet mitt er det allerede 2018. Jeg tok meg i å si "nå i januar..." til en kunde i går. Nå som ting begynner å letne, blir det også lyst inne i hodet, og det er tusen ting jeg har lyst til å begynne med nå med en gang. Hadde det ikke vært for feber og oppkast, da.


Disse spirekrukkene fikk jeg i julegave! Noe sånt har jeg ønsket meg lenge. Jeg har lyst til å fylle dem med en gang, og se at det begynner å spire inni der. Frøkatalogen i bakgrunnen kom før jul. Jeg har bare ikke hatt tid til å se skikkelig i den før nå. Kanskje er det noe grønnsaksfrø til overs fra i fjor som kan spires inni der? Erter, for eksempel?

Jeg har lyst til å ta ned de tunge gardinene, rydde i vinduskarmen og drivhuset, og slippe dagslyset inn i stua. Da kan jeg jo likså godt rydde hele huset samtidig, også. Jeg har lenge hatt lyst til å sette inn noen hyller og noe plantelys i kjellerbua, og mannen min virker veldig interessert i å finne en løsning på det. Da må vi rydde bua, også.

Nå er det jo straks på tide å begynne med forkultivering! Vi trenger bare skikkelig lys først. Er det ikke LITT lysere i dag enn i går?



Det spørs hvordan det vil gå med den parsellen i år. Jeg kommer til å være ekstremt opptatt midt på sommeren, og jeg ser for meg at det kan bli vanskelig å få lagt ned nok arbeidstimer. Før den tiden kommer nok kroppen min til å bli ganske tung, og mannen vil nok være opptatt med oppussing. Kanskje har noen lyst til å låne den i et år.

Jeg har lyst til å skrive mye om alt mulig. Jeg har lyst til å ta masse bilder med den nesten nye telefonen, og vise dem fram her. Nå som det straks er et nytt år, er det jo ikke lenge til snøen smelter og ting begynner å titte fram! Jeg er så spent på hva som kommer til å overleve vinteren.

Godt nytt år alle sammen! Jeg ser virkelig fram til 2018. Det kommer til å bli stort.

tirsdag 5. desember 2017

Blommig fredag: Advent i hagen

Jeg vet godt at det ikke er fredag i dag, men fredagen var en uvanlig interessant og travel dag.

Ukens tema for Blommig Fredag er Advent i hagen. Hagen her er dekket av snø akkurat nå. Skulle jeg gått ut og tatt bilder, ville alt enten ha blitt helt hvitt eller helt svart. Vi har jo bare et par timer dagslys hver dag.

Derfor har jeg tatt bildene inne i dag.


Ute er alt gråhvitt, men orkideene står her inne i varmen og lengter mot vår og sommer. Det kommer ikke så mye lys utefra, og adventsstjerna over hodet på dem lyser ikke så veldig sterkt heller. Begge disse orkideene blomstrer for andre gang. Den lilla er Phalaenopsis 'Deborah' og den gule er Oncidium varicosum.

Denne amaryllisen hadde jeg egentlig kjøpt som dyp rosa. Jeg tenkte at siden den kom til å blomstre lenge før jul, trengte den ikke å være rød. Hvite amaryllis er jeg egentlig litt lei av, siden det er en blomst som ofte blir stående igjen på jobb, og vi må klø oss litt i hodet for å få brukt dem til noe fornuftig. Nå ser det ut som om min også blir hvit. Jaja, den blir helt sikkert fin.

Flere adventsbilder og historier finner du på Blommig Fredag. Ha ei fortsatt god adventstid!

søndag 3. desember 2017

En fantastisk liten busk

Noen planter må en bare ha en stund for å bli glad i den.

For noen år siden var det nesten ingen som visste hva en Ardisia var. Det var en pensjonist som først gjorde meg oppmerksom på denne søte lille busken. Hun hadde jobbet på gartneri i mange år og visste alt som var å vite om planter og hva de trengte.

De fleste plantene som selges til jul har en veldig kort sesong. De stakkars julestjernene som er så heldige å overleve jula, blir vanligvis kastet ut rett etterpå.  Svibler og amaryllis lider samme skjebne etter at de har blomstret ferdig. Det er lett å tro at her kommer alle bærene til å falle av. Kanskje faller bladene av også, sånn som på azalea.

Ardisiaen har derimot bare fortsatt å vokse. Den får blanke, mørkegrønne blader, som minner litt om et laurbærtre. Ikke klager den, og ikke blir den stygg. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at en juleplante skulle tåle så mye.

Den virkelige overraskelsen kommer seinere. Ardisia kan blomstre på nytt! Blomstene er små og hvite. og ligner litt på bittesmå potetblomster. Etterpå kommer det bær, som er først grønne, så røde. De nye bærene kommer en "etasje" over de gamle. Jeg har til og med hørt at de gamle bærene kan bli sittende på helt til de nye kommer.

Nå får jeg lyst til å prøve sortene med rosa og lilla bær også. Skulle bare ønske at det var noen som solgte dem her omkring.