torsdag 10. mai 2018

Palmer i mørketida

Palmer har blitt populære potteplanter. Det er lett å forstå, palmer kan bli store og gir et kraftig inntrykk. De fleste av oss forbinder palmer med varmere strøk, og derfor er det lett å tro at de trives inne i ei varm stue. Jeg har blitt spurt om å skrive om palmer i stua av en leser her.

Der det vokser palmer ute, er det ikke like stor forskjell på årstidene som det er her i Norge. Det er spesielt den lange, mørke vinteren vår som er uvant for dem. I sør er det kanskje noen få timer med sol midt på dagen om vinteren, i nord er det ikke noe sol i det hele tatt. Palmene i tropiske strøk går ikke i vinterdvale sånn som norske løvtrær, de vil helst ha lys på dagtid hele året.

Dvergpalmer kan stå ute
Et tre som vokser rett i bakken har god plass til å spre ut røttene sine og finne vann. Sånn kan palmer i varme og tørre strøk finne nok vann til å vokse seg store. I ei blomsterpotte har de ikke samme muligheten. Derfor er det viktig at de får nok vann. Jo varmere det er, jo mer vann trenger de, fordi vannet fordamper fortere fra bladene i varmen. Om vinteren har vi vanligvis på varme inne i stua. Det tørker ut lufta, så potteplantene trenger enda mer vann.

Ute i et godt klima vil en palme tilpasse seg lys, varme og fuktighet selv. Her inne trenger den litt hjelp gjennom vinteren. De palmene som selges i potter i Norge kan deles inn i to grupper: hardføre palmer, som kan stå ute, og tropiske palmer, som trives best inne.

De mest vanlige "hardføre" palmene er kanaridaddelpalme (Phoenix) og dvergpalme (Chamaerops). Disse tåler enkelte frostnetter ned til -10. Nå om sommeren vil de trives aller best ute, disse palmene elsker sol! Dette er palmer som vokser vilt i f.eks. Italia og på Kanariøyene. Her er det varmt og tørt om sommeren, og mildt og fuktig om vinteren. Mørketid har de derimot ikke.

Derfor må disse palmene overvintres inne på et lyst sted, der varmen helst ikke står på. De tåler at det blir litt kaldt. Jo kaldere de får stå, jo mindre lys og varme vil de trenge. En kjeller med vindu, kjølig gang, soverom med vindu eller lignende passer godt. Så kan de få bo ute igjen når det blir frostfritt.

Tropiske palmer må stå inne
Typiske tropiske palmer er kentiapalme (Howea forsteriana) og arecapalme (Dypsis lutescens) Disse har tynnere blader, og er tilpasset fuktigere luft. Sånne palmer kan bli svidd om de står i for sterkt sollys. I vill tilstand står de gjerne i skyggen av større trær mens de er unge, og lufta i tropiske strøk er gjerne fuktigere enn vi har det inne i huset.

Det er svært viktig at tropiske palmer ikke tørker ut. Særlig unge arecapalmer dør fort av tørst. Her anbefaler jeg å løfte på potta regelmessig. Når den kjennes lett ut, må det vannes. Det er viktig at det vannes nok til at hele rota blir fuktig, ellers vil ikke røttene utvikle seg skikkelig. Større kentiapalmer har litt mer å gå på, men det er utrolig hvor mye vann de kan drikke på en varm sommerdag. Slike planter kan med fordel stå i selvvanningspotte.

Det er en grunn til at kentiapalmer er så populære som "kontorplanter" og i større offentlige bygninger. Det vil helst ha like forhold året rundt. På slike steder er det vanligvis godt lys i taket, som står på hver dag på dagtid. Det er klimaanlegg der, så temperaturen og luftfuktigheten er den samme hver dag.

Inne i stua vil en stor palme trives best på gulvet rett ved et vindu. Blir det veldig sterk og varm sol, bør den stå et stykke unna vinduet for å ikke bli svidd. Om vinteren er det omvendt, da bør den få alt det dagslyset som er. Tynne palmeblader er ikke glade i tørr luft, så den bør ikke stå rett ved ei varmepumpe eller en varmeovn. Alle palmer elsker å bli dusjet.

Brune flekker på bladene kommer vanligvis av for tørr luft eller for sterk sol. Gule blader kan komme av for lite lys. For lite lys vil også gjøre det vanskelig for planten å drikke opp vannet, så jorda blir sur og råtten. Dette gjelder for alle typer palmer, også for Yucca og Dracaena, som ikke hører til palmefamilien. Det er også typisk at bladene faller av, nedenfra og opp, om de ikke får nok lys.

En palme som trives kan bli stor og flott! Etter hvert vil de nederste bladene falle av og danne en trestamme. Det er helt normalt! Så lenge det kommer nye, lysegrønne blader i midten av planten, har den det bra.

søndag 22. april 2018

Drivhuset er oppe!

Sånn som tomta er der vi bor, er det ikke mulig å sette opp et tradisjonelt drivhus. De må jo ha et par kvadratmeter med forholdsvis flat bakke. Det har ikke vi. Det eneste flate er området mellom gangveien og husveggen, og det er der vi har så å si alt.

Dette drivhuset kom vi over på Rusta. Det er aller enkleste sort: PVC uten noen form for isolering eller oppvarming. Jeg målte, og fant ut at det passet akkurat inn mellom plantetrappa og vinduet. (Trappa er halvveis gravd ned for å ikke blåse over ende, så den er ikke så grei å flytte på) Dette er også langt nok unna der kommunen holder på å grave at det er lite sannsynlig at de kommer borti det med noe utstyr.

Ellers spirer det diverse løker overalt. Jeg husker ikke helt hva jeg satte ned i fjor høst, eller hvor. Et par stemor har til og med overlevd vinteren under snøen. Nå har de grønne blader! Det skal bli spennende å se hva slags farge det er på dem, de som overvintrer er vanligvis sånne som har sådd seg selv.

Jeg vet at resten ser forferdelig rotete ut. Snøen forsvant her i løpet av helga, så jeg har ikke fått ryddet opp noe særlig. Nå skal alle de pottene tømmes, fylles med ny jord, og såes eller plantes i. Jeg gleder meg skikkelig til det arbeidet!


onsdag 18. april 2018

Den store tujadøden

Vi har hatt en uvanlig lang og uvanlig kald vinter i år. Det aller meste av snøen kom rundt og etter påske. Her i Bodø har vi hatt mindre enn halvparten av normal nedbør fra januar til mars. I februar var det ikke registrert nedbør i det hele tatt. Samtidig har det vært kaldt. I februar og mars hadde vi to uker rundt -10.

Jeg har aldri før sett så mange døde vintergrønne trær som denne våren. Til og med ville furutrær har blitt brune, men spesielt hardt har det gått utover tuja. Her i byen ser det ut som få tujaer har overlevd. Tujaen på bildet har stått i ei stor potte ute, siden august i fjor. De få som er grønne står uten unntak plantet godt ned i bakken.

I går så jeg noe pussig. Et ganske nytt borettslag har plantet tujahekk på langs foran alle terrassene. Så å si alle var tørre og brune, unntatt de som sto foran en bestemt leilighet. De var grønne. De som bor der må ha gjort noe lurt.

Skaden skjer når sola kommer tilbake etter vinteren, mens det enda er tele i jorda. I år har vi hatt mye og dyp tele, og mye sol. Sola vekker de nye skuddene, men de får ikke vann når jorda rundt røttene er frosset. Da dør skuddene av tørke. Et gammelt tre som står i dyp jord kan nå langt nok ned til å klare seg. I ei grunn potte er det ingen sjanse.

Det er to måter en kan unngå dette på. Noen sverger til å vanne trær om vinteren etter at sola kommer. Det hjelper sikkert, men jeg syns det høres litt stressende ut. Blir det kaldt nok, kan potta til og med sprekke om det vannes i den. Da syns jeg det er greiere å skjerme dem for sola. Små busker i potter kan flyttes for eksempel inn i garasjen eller under en terrasse e.l. Større busker og trær kan pakkes inn med strie eller duk.

Hadde det vært bare litt brunt hadde det gått an å klippe det bort. Denne er jeg redd for at vi må bytte ut. Kanskje en kjeglegran eller noe sånt ville vært mer hardført...men de er også brune i nabohagene.

torsdag 12. april 2018

Den vanskelige blåfargen


Det finnes blomster i alle regnbuens farger. Alt fra det dypeste svartrøde til blek fiolett er mulig i blomsterverdenen. Det finnes til og med blomster som er grønne, brune, og grå! I naturen er det ofte hva som bestøver blomstene som bestemmer hvilken farge de har. Jeg har hørt at de aller første vårblomstene er gule, fordi den første humlesorten som kommer ut av vinterdvalen kan se gult bedre enn andre farger. Hvor mye sannhet det er i dette, vet jeg ikke. I hagen er det vi mennesker som har plukket frø og avleggere av de fargene vi liker best. Vi har krysset og avlet på blomster i minst to tusen år.

Når vi skal velge en plante i hagen, eller en bukett på bordet, tenker vi gjerne på hvilken farge den blomstrer i og hvordan det ser ut der den skal stå. I den forbindelsen er det et spørsmål som kommer opp hele tiden. "Hvilke blomster er BLÅ?" Det er mange blomster som kalles blå, og spekteret av blåfarger er enormt. Alt ifra en grønn-turkis perleblomst til en fiolett stemorsblomst kan jo kalles blått.

Det aller meste som kalles blått i en blomsterkatalog har mer eller mindre lillaskjær i seg. Dette er aller mest tydelig når det kommer til snittblomster. Blå iris, blå lisiantus, og blå fresia er alle mer eller mindre lilla. Til og med anemoner, som kan være blå som himmelen en sommerkveld, kan bli lilla om en ikke får tak i helt rett sort. Bestiller en blå snitthortensia, blir forvirringen enda større: De skifter nemlig blåfarge etter hvor mye de har kommet ut.

De fleste blå blomstene i denne artikkelen har dette lillaskjæret. Telefonkameraet mitt har bare ikke så lett for å oppfatte denne fargen. Alt ser mye blåere ut på skjermen enn det ser ut for øyet.

Grunnen til at rene blåfarger er så sjeldne i blomsterverdenen, er kjemisk. Det blå fargestoffet som produseres av planter heter anthocyanin. Anthocyanin er vanligvis lilla, men kan få forskjellige blå-lilla-rosa farger avhengig av hvordan de kjemiske forholdene ellers er. Dette har sikkert alle sett: Når lilla blåbærsyltetøy kommer i kontakt med oppvaskmiddel, skifter det farge til blått på grunn av den høye pH-verdien i vaskemidler. På den andre siden går det an å bleke blåbærflekker med sitronsaft, som har lav pH. Om en plante skulle hatt høy nok pH inni blomsten til å gjøre anthocyanin helt blått, ville den blitt svidd!

Noen planter produserer både blålilla og grønne (klorofyll) fargestoffer i blomsten. Det gjelder blant annet hortensia, perleblomster og andre løkblomster, og riddersporer. Dette får blomsten til å se turkis eller himmelblå ut. Riddersporer, blå valmuesøster og hortensia produserer også andre stoffer som får de blålilla fargestoffene til å skifte farge! Merkelig nok blir de blåere jo surere jord de står i. Noen planter lurer øynene ved å dekke bladene med hår eller et vokslag, som reflekterer lys på en måte som får dem til å se blå ut. Blåbær, Hosta, og mange sukkulenter gjør sånn.

Mange planter, for eksempel roser og nelliker, har ikke anlegg for å produsere blå fargestoffer. "Blå" roser, som vanligvis er lilla med et gråskjær i, får fargen sin fra en blanding av lys lilla og bladgrønt. I det siste har det dukket opp blålilla nelliker på markedet. Disse sortene er genmanipulert. De har fått satt inn et gen for anthocyanin.

Noen ganger dukker det opp blekkblå orkideer, nelliker og krysantemum i butikkene. Disse har blitt kunstig farget. Orkideene har fått blåfarge sprøytet inn i stilken. Snittblomster har ofte stått i vann med et sterkt, blått fargestoff, så fargen har blitt tatt opp i blomsten. Ofte har de også blitt dyppet i blå farge for å bli enda sterkere blå. Dette dukker spesielt opp rundt 17.mai, da det er svært få blomster som har samme blåfarge som det norske flagget.

Jeg pleier å råde de som skal for eksempel ha konfirmasjon og vil ha akkurat DEN blåfargen på bordet til å pynte med hvite blomster i stedet. Så kan de heller ha den spesielle blåfargen på den andre pynten. Blåfarge i naturen er alt for uberegnelig til å stoles på i en så stor grad. For meg er det helt greit. Noe annet ville vært lite spennende.

tirsdag 10. april 2018

Boka som startet alt

Jeg hadde allerede som barn en sterk interesse for alt som hadde med naturen å gjøre, og særlig for planter. En gang, da jeg var omtrent 7 år gammel, fant jeg noe nytt i bladhylla på det lokale samvirkelaget. Ei bok om orkideer! Foreldrene mine skjønte ikke helt hva en 7-åring skulle med ei sånn bok, men etter litt forhandlinger var boka mi. Den kostet bare 10 kroner, omtrent det samme som en pose med lørdagsgodt.

Denne boka ble lest i hjel. Det er her jeg lærte de latinske navnene på nesten alle orkideene jeg kjenner til den dag i dag. Jeg hadde også en "Norsk fargeflora", som lærte meg alle de norske. Barn lærer sånt så mye fortere, så det aller meste ble sittende!

Etter som årene gikk ble boka mistet eller kastet. Interessen for orkideer og andre planter var like sterk. Nå har jeg jobbet på et gartneri og i tre blomsterbutikker, er med i den lokale gruppa for økologisk grønnsakdyrking, og driver denne nettsiden. Det jeg lærte i disse bøkene har jeg hatt bruk for så å si hver dag på jobb! Å se forskjell på en Zygopetalum og en Odontoglossum, for eksempel, er mye lettere når en har lært seg hva en skal se etter.

For en måneds tid siden kom dette opp i ei Facebook-gruppe for orkideinteresserte. Jeg nevnte for mannen min at jeg gjerne skulle hatt orkideboka tilbake. Det gikk bare fem minutter, så hadde han funnet den på finn.no, for 25 kroner! Den lå i postkassen etter få dager og jeg er veldig fornøyd. :)

søndag 8. april 2018

Redning og fornyelse

Vi har nettopp vært på påskeferie. Da vi kom tilbake, oppdaget vi at det nok hadde vært litt varmt og tørt i stuevinduet. Sola har nok stått rett på hele dagen. Det ene ble til det andre, og jeg har hatt storopprydding i alle vinduene. Mange har fått ny potte og ny jord, og de som var for tørre har fått et bad og et nytt "hjem" i akvariedrivhuset. Her står de ved siden av nyplantede Oxalis-knoller. Ja, de skal få mer orkidebark når jeg får tak i det. :)


Flere orkideer har ikke overlevd vinteren. Vi har vært borte flere dager på rad ved flere anledninger, og det har blitt alt for kaldt et par ganger. Sist vi kom hjem var det 10 grader midt i stua. Da kan det ha vært frost i vinduet! Noen orkideer tok seg aldri helt opp etter dette.

Det har også gått hardt utover et par kaktuser. Det spørs om ikke rota har strøket med i kulda, også har tørken bare spredd seg oppover. Nå har jeg tatt stiklinger av bladkaktusen og plantet dem ned. Forhåpentligvis vil de rote seg.

Når snøen er borte blir det drivhus ute også. Vi har fått tak i en liten plastmodell som passer akkurat inn mellom trappa og kjøkkenvinduet. Disse plastdrivhusene fanger varme fint når det er lyst, men om jeg vil begynne tidlig trenger det nok litt mer isolasjon. Jeg lurer på om den tynne bobleplasten som orkideer o.l. blir pakka i for transport er aktuelt. Det går sikkert an å lage et slags trekk for natta av det. Der som det blir stående, er det kveldssol, så frostnettene trenger ikke å bli lange der.

Jeg håper virkelig at snøen forsvinner snart. Det blir bare mer og mer av den. Det klør i fingrene etter å grave i jorda!


torsdag 22. februar 2018

Frø og sånt

Det er endelig såpass med lystimer i døgnet at jeg kan trygt begynne å så ting uten at de blir syke av lysmangel. Jeg må bare finne på noe for å holde lufta litt fuktig rundt spirene. Vi har hatt det så kaldt i år at varmen har stått på konstant for å holde det over de livsviktige 15 gradene i stua. Jeg vil ikke miste flere orkideer enn de to som frøs i hjel i høst.

I stuevinduet begynner det å bli liv nå. To Dendrobium som har stått i vinterdvale uten blader er fulle av nye skudd. Paphiopedilum har ny knopp, og til min store overraskelse er det knopper på en liten Phalaenopsis-avlegger. Den har stått i et ølglass mens den har ventet på ei skikkelig potte, og etter at det ble litt kaldt i juleferien så den mørk og sur ut i bladene ei stund. Jeg aner ikke hvilken farge den kommer til å få.

Kulda i vinter har hatt en annen, litt overraskende bivirkning. Plutselig har vi vinduskarmen full av blomstrende kaktus. Kaktus vokser vanligvis så sakte at det er rart å se hvor fort en kaktusknopp kan sprette ut! Manne min og jeg har også gitt hverandre søte små kaktuser i gave gjennom vinteren, og alle har blomstret.

Prosjektet med spirekrukkene fikk plutselig nytt liv etter at jeg fant disse frøene. Mester Grønn har plutselig fått flere forskjellige økologiske frøsorter til spiring. Jeg ble gledelig overrasket og kjøpte alle fire! Nå kan vi prøve ut spirer av brokkoli og rødbeter i små porsjoner for å finne ut om det er godt. Jeg regner med at det er det. Nå mangler jeg bare spirer som smaker løk.

Spirer skal skylles med vann to ganger om dagen, har jeg lært. Derfor skulle en regne med at lokket på spirekrukkene tåler vann. Dessverre er det rust på begge to, akkurat der nettingen sitter fast i lokket, så det er umulig å komme til med børste eller svamp. Hvordan i all verden blir jeg kvitt dette?

torsdag 25. januar 2018

Såtid...trodde jeg.

Det var en lys, fin formiddag, og jeg hadde tatt fram frøkassen fra kjellerbua, dekket til bordet med avispapir, og stablet små blomsterpotter oppå papiret. Jeg hadde rydda i akvarie-drivhuset og kasta ut det som ikke hadde overlevd vinteren Dessverre hadde ikke den fine, lilla Streptocarpusen overlevd knekken den fikk av å stå i ei altfor våt potte mens vi var på juleferie.

Så var det å hente sekken med jord...der var det visst helt tomt. Jeg har visst brukt opp all jorda i høst en gang, og glemt det helt. Alt jeg fant var en pose med tørr orkidejord.

Disse mystiske små løkene dukket opp hos meg for et par dager siden. Jeg gjettet rett på hvem som hadde lagt dem ifra seg, og at det var Oxalis. Hva slags Oxalis vet jeg ikke. Jeg hadde tenkt å plante noen nå, og noen i mars/april, for å se hvordan de spirer under forskjellige lysforhold. Nå må det nok vente til i morgen. Jeg gidder ikke å gå en halvtime hver vei i minus 5 og kuling for å kjøpe en sekk med jord.

Det kommer nok en dag i morgen også, og kanskje finner jeg noen spennende frø på veien for å kjøpe jord. Jeg er fremdeles på jakt etter en chilisort som egner seg godt inne. Vi har brukt sibirsk huspepper før, men i fjor døde alle plantene av en eller annen slags sopp, og vi fikk ikke tatt frø.


onsdag 17. januar 2018

Ferdige spirer, og ønskeliste

Ei uke tok det for bønnespirene å bli store nok til å spises. Jeg fan tut at det var for lite bønner i glassene, så jeg tømte alt over i det ene glasset og satte på en ny porsjon i det andre. Det lønte seg. Jeg har inntrykk av at et fullere glass holder bedre på vannet, så de spirer fortere og blir større. 


Spirene ble kjempegode. De smaker litt som helt ferske erter. Dette er noe helt annet enn de frosne, smakløse spirene i ferdig wokblanding. Kanskje dette går an med erter også?

Nå er det også tid for å gå gjennom frøkatalogene og finne ut hva vi skal ha i år. Det området vi har hatt parsell på skal gården vi leier av ta tilbake. Det er litt surt at flere års arbeid blir satt tilbake på den måten. På den andre siden kunne det ikke vært timet bedre, når de først skal ta den. Jeg kommer til å være høygravid i den travleste sesongen, og er usikker på om jeg ville få gjort nok. Nå trenger vi bare å flytte noen bærbusker derfra og hjem. Buskene er av en gammel sort som har gått i arv i familien, så dem vil vi gjerne beholde.

Jeg tenker på å sette opp noen kasser eller pallekarmer her ute i hagen. Det aller meste av vår side er bratt skråning som ikke kan brukes til så veldig mye, men rett utenfor stuevinduet er det enda litt plass. Der er også komposten rett ved siden av, så det blir lett å finne god jord.

Vi har blitt så godt vant til ferske, selvdyrkete grønnsaker nå at det ikke er noe jeg har lyst til å slutte med. Når jeg ser gjennom katalogene, legger jeg spesielt merke til at utvalget av bladgrønnsaker har eksplodert. Det er asiatiske salat- og kåltyper, salatsennep, karsetyper og grønnkål i mange farger. Impecta har en grønnkål med lilla nerver som ser veldig interessant ut. De har også en reddik der belgene, ikke knollene, skal spises. Kanskje det er noe for meg, jeg har vært plaget med at reddik går i stokk under midnattsola!
Koreansk mynte, fra Zimtrade, frister også. Bare den ikke tar helt over sånn som den andre mynten har gjort. Istappreddik må jeg ha. Nå ser jeg også noe som kalles Mooli, som ligner litt på istappreddik. Den må jeg også prøve.

Selvsagt må vi ha blomster også. Jeg er fristet til å rydde et område og så diverse sommerblomster rett ut. Zimtrade har en løvemunn som visstnok skal være godt egnet til det, og løvemunn var jo en hit i fjor. Får vi satt opp spalieret som stormen tok, blir det lett å dekke veggen med blomkarse og blomstererter. Bare ikke mynten klatrer fortere. Ellers sitter vi på et lite lager av valmue- og stemorfrø. I fjor var våren for kald til at det ble noe av de valmuene. Kanskje går det bedre i år...


søndag 7. januar 2018

I gang med spiring

Nå har jeg endelig fått somla meg til å begynne med bønnespirer.

Bønnespirer er noe vi gjerne spiser rå eller veldig lett stekte i wok, og vi spiser ikke bare skuddet, men også den delen av frøet som ligger igjen. Derfor er det viktig å bruke frø som ikke inneholder skadelige stoffer, og å ha god hygiene under spiringen.

Jeg har tenkt sånn at frø som er beregnet på å spises av mennesker er også trygge å spire. Frø som er beregnet på å såes, kan være behandlet med plantevernmidler. Soyabønner, for eksempel, er nesten alltid penslet med et soppdrepende middel. For å føle meg helt trygg, kjøpte jeg mungbønner i en helsekostbutikk. De har andre typer bønner og frø også, men jeg prøver mungbønner først, fordi de vet jeg er lette å få til.

Aller først må frøene vaskes. Det er lett i disse krukkene, da de har siler som holder på frøene mens vannet spyles gjennom. De må vaskes til vannet blir helt klart. Så skal de ligge i vann i flere timer for å svelle. Jeg brukte bare et par teskjeer med bønner i hver krukke, for å være sikker på at det ikke blir overfylt når de spirer. Mengden kan justeres neste gang om det blir for lite.

Når frøene har svelt opp, skal vannet helles av, krukkene snues med silen nedover, og hele greia settes mørkt. De begynner å spire etter et par dager. Mens frøene spirer, er det viktig å vaske dem med kaldt vann et par ganger om dagen, så det ikke blir bakterievekst inni krukka.


Jeg har litt lyst til å prøve spirer med litt mer smak på, for eksempel brokkoli og løk. En restaurant her i byen bruker løkspirer i maten sin, og de sier at de får dem fra en lokal gård. Jeg har ikke klart å finne sånne frø i store nok mengder til at det lønner seg å spise dem som spirer. Kanskje blir det lettere når frøsesongen begynner for fullt, det kommer allerede diverse kataloger i postkassa.