torsdag 25. januar 2018

Såtid...trodde jeg.

Det var en lys, fin formiddag, og jeg hadde tatt fram frøkassen fra kjellerbua, dekket til bordet med avispapir, og stablet små blomsterpotter oppå papiret. Jeg hadde rydda i akvarie-drivhuset og kasta ut det som ikke hadde overlevd vinteren Dessverre hadde ikke den fine, lilla Streptocarpusen overlevd knekken den fikk av å stå i ei altfor våt potte mens vi var på juleferie.

Så var det å hente sekken med jord...der var det visst helt tomt. Jeg har visst brukt opp all jorda i høst en gang, og glemt det helt. Alt jeg fant var en pose med tørr orkidejord.

Disse mystiske små løkene dukket opp hos meg for et par dager siden. Jeg gjettet rett på hvem som hadde lagt dem ifra seg, og at det var Oxalis. Hva slags Oxalis vet jeg ikke. Jeg hadde tenkt å plante noen nå, og noen i mars/april, for å se hvordan de spirer under forskjellige lysforhold. Nå må det nok vente til i morgen. Jeg gidder ikke å gå en halvtime hver vei i minus 5 og kuling for å kjøpe en sekk med jord.

Det kommer nok en dag i morgen også, og kanskje finner jeg noen spennende frø på veien for å kjøpe jord. Jeg er fremdeles på jakt etter en chilisort som egner seg godt inne. Vi har brukt sibirsk huspepper før, men i fjor døde alle plantene av en eller annen slags sopp, og vi fikk ikke tatt frø.


onsdag 17. januar 2018

Ferdige spirer, og ønskeliste

Ei uke tok det for bønnespirene å bli store nok til å spises. Jeg fan tut at det var for lite bønner i glassene, så jeg tømte alt over i det ene glasset og satte på en ny porsjon i det andre. Det lønte seg. Jeg har inntrykk av at et fullere glass holder bedre på vannet, så de spirer fortere og blir større. 


Spirene ble kjempegode. De smaker litt som helt ferske erter. Dette er noe helt annet enn de frosne, smakløse spirene i ferdig wokblanding. Kanskje dette går an med erter også?

Nå er det også tid for å gå gjennom frøkatalogene og finne ut hva vi skal ha i år. Det området vi har hatt parsell på skal gården vi leier av ta tilbake. Det er litt surt at flere års arbeid blir satt tilbake på den måten. På den andre siden kunne det ikke vært timet bedre, når de først skal ta den. Jeg kommer til å være høygravid i den travleste sesongen, og er usikker på om jeg ville få gjort nok. Nå trenger vi bare å flytte noen bærbusker derfra og hjem. Buskene er av en gammel sort som har gått i arv i familien, så dem vil vi gjerne beholde.

Jeg tenker på å sette opp noen kasser eller pallekarmer her ute i hagen. Det aller meste av vår side er bratt skråning som ikke kan brukes til så veldig mye, men rett utenfor stuevinduet er det enda litt plass. Der er også komposten rett ved siden av, så det blir lett å finne god jord.

Vi har blitt så godt vant til ferske, selvdyrkete grønnsaker nå at det ikke er noe jeg har lyst til å slutte med. Når jeg ser gjennom katalogene, legger jeg spesielt merke til at utvalget av bladgrønnsaker har eksplodert. Det er asiatiske salat- og kåltyper, salatsennep, karsetyper og grønnkål i mange farger. Impecta har en grønnkål med lilla nerver som ser veldig interessant ut. De har også en reddik der belgene, ikke knollene, skal spises. Kanskje det er noe for meg, jeg har vært plaget med at reddik går i stokk under midnattsola!
Koreansk mynte, fra Zimtrade, frister også. Bare den ikke tar helt over sånn som den andre mynten har gjort. Istappreddik må jeg ha. Nå ser jeg også noe som kalles Mooli, som ligner litt på istappreddik. Den må jeg også prøve.

Selvsagt må vi ha blomster også. Jeg er fristet til å rydde et område og så diverse sommerblomster rett ut. Zimtrade har en løvemunn som visstnok skal være godt egnet til det, og løvemunn var jo en hit i fjor. Får vi satt opp spalieret som stormen tok, blir det lett å dekke veggen med blomkarse og blomstererter. Bare ikke mynten klatrer fortere. Ellers sitter vi på et lite lager av valmue- og stemorfrø. I fjor var våren for kald til at det ble noe av de valmuene. Kanskje går det bedre i år...


søndag 7. januar 2018

I gang med spiring

Nå har jeg endelig fått somla meg til å begynne med bønnespirer.

Bønnespirer er noe vi gjerne spiser rå eller veldig lett stekte i wok, og vi spiser ikke bare skuddet, men også den delen av frøet som ligger igjen. Derfor er det viktig å bruke frø som ikke inneholder skadelige stoffer, og å ha god hygiene under spiringen.

Jeg har tenkt sånn at frø som er beregnet på å spises av mennesker er også trygge å spire. Frø som er beregnet på å såes, kan være behandlet med plantevernmidler. Soyabønner, for eksempel, er nesten alltid penslet med et soppdrepende middel. For å føle meg helt trygg, kjøpte jeg mungbønner i en helsekostbutikk. De har andre typer bønner og frø også, men jeg prøver mungbønner først, fordi de vet jeg er lette å få til.

Aller først må frøene vaskes. Det er lett i disse krukkene, da de har siler som holder på frøene mens vannet spyles gjennom. De må vaskes til vannet blir helt klart. Så skal de ligge i vann i flere timer for å svelle. Jeg brukte bare et par teskjeer med bønner i hver krukke, for å være sikker på at det ikke blir overfylt når de spirer. Mengden kan justeres neste gang om det blir for lite.

Når frøene har svelt opp, skal vannet helles av, krukkene snues med silen nedover, og hele greia settes mørkt. De begynner å spire etter et par dager. Mens frøene spirer, er det viktig å vaske dem med kaldt vann et par ganger om dagen, så det ikke blir bakterievekst inni krukka.


Jeg har litt lyst til å prøve spirer med litt mer smak på, for eksempel brokkoli og løk. En restaurant her i byen bruker løkspirer i maten sin, og de sier at de får dem fra en lokal gård. Jeg har ikke klart å finne sånne frø i store nok mengder til at det lønner seg å spise dem som spirer. Kanskje blir det lettere når frøsesongen begynner for fullt, det kommer allerede diverse kataloger i postkassa.