torsdag 22. februar 2018

Frø og sånt

Det er endelig såpass med lystimer i døgnet at jeg kan trygt begynne å så ting uten at de blir syke av lysmangel. Jeg må bare finne på noe for å holde lufta litt fuktig rundt spirene. Vi har hatt det så kaldt i år at varmen har stått på konstant for å holde det over de livsviktige 15 gradene i stua. Jeg vil ikke miste flere orkideer enn de to som frøs i hjel i høst.

I stuevinduet begynner det å bli liv nå. To Dendrobium som har stått i vinterdvale uten blader er fulle av nye skudd. Paphiopedilum har ny knopp, og til min store overraskelse er det knopper på en liten Phalaenopsis-avlegger. Den har stått i et ølglass mens den har ventet på ei skikkelig potte, og etter at det ble litt kaldt i juleferien så den mørk og sur ut i bladene ei stund. Jeg aner ikke hvilken farge den kommer til å få.

Kulda i vinter har hatt en annen, litt overraskende bivirkning. Plutselig har vi vinduskarmen full av blomstrende kaktus. Kaktus vokser vanligvis så sakte at det er rart å se hvor fort en kaktusknopp kan sprette ut! Manne min og jeg har også gitt hverandre søte små kaktuser i gave gjennom vinteren, og alle har blomstret.

Prosjektet med spirekrukkene fikk plutselig nytt liv etter at jeg fant disse frøene. Mester Grønn har plutselig fått flere forskjellige økologiske frøsorter til spiring. Jeg ble gledelig overrasket og kjøpte alle fire! Nå kan vi prøve ut spirer av brokkoli og rødbeter i små porsjoner for å finne ut om det er godt. Jeg regner med at det er det. Nå mangler jeg bare spirer som smaker løk.

Spirer skal skylles med vann to ganger om dagen, har jeg lært. Derfor skulle en regne med at lokket på spirekrukkene tåler vann. Dessverre er det rust på begge to, akkurat der nettingen sitter fast i lokket, så det er umulig å komme til med børste eller svamp. Hvordan i all verden blir jeg kvitt dette?