torsdag 12. april 2018

Den vanskelige blåfargen


Det finnes blomster i alle regnbuens farger. Alt fra det dypeste svartrøde til blek fiolett er mulig i blomsterverdenen. Det finnes til og med blomster som er grønne, brune, og grå! I naturen er det ofte hva som bestøver blomstene som bestemmer hvilken farge de har. Jeg har hørt at de aller første vårblomstene er gule, fordi den første humlesorten som kommer ut av vinterdvalen kan se gult bedre enn andre farger. Hvor mye sannhet det er i dette, vet jeg ikke. I hagen er det vi mennesker som har plukket frø og avleggere av de fargene vi liker best. Vi har krysset og avlet på blomster i minst to tusen år.

Når vi skal velge en plante i hagen, eller en bukett på bordet, tenker vi gjerne på hvilken farge den blomstrer i og hvordan det ser ut der den skal stå. I den forbindelsen er det et spørsmål som kommer opp hele tiden. "Hvilke blomster er BLÅ?" Det er mange blomster som kalles blå, og spekteret av blåfarger er enormt. Alt ifra en grønn-turkis perleblomst til en fiolett stemorsblomst kan jo kalles blått.

Det aller meste som kalles blått i en blomsterkatalog har mer eller mindre lillaskjær i seg. Dette er aller mest tydelig når det kommer til snittblomster. Blå iris, blå lisiantus, og blå fresia er alle mer eller mindre lilla. Til og med anemoner, som kan være blå som himmelen en sommerkveld, kan bli lilla om en ikke får tak i helt rett sort. Bestiller en blå snitthortensia, blir forvirringen enda større: De skifter nemlig blåfarge etter hvor mye de har kommet ut.

De fleste blå blomstene i denne artikkelen har dette lillaskjæret. Telefonkameraet mitt har bare ikke så lett for å oppfatte denne fargen. Alt ser mye blåere ut på skjermen enn det ser ut for øyet.

Grunnen til at rene blåfarger er så sjeldne i blomsterverdenen, er kjemisk. Det blå fargestoffet som produseres av planter heter anthocyanin. Anthocyanin er vanligvis lilla, men kan få forskjellige blå-lilla-rosa farger avhengig av hvordan de kjemiske forholdene ellers er. Dette har sikkert alle sett: Når lilla blåbærsyltetøy kommer i kontakt med oppvaskmiddel, skifter det farge til blått på grunn av den høye pH-verdien i vaskemidler. På den andre siden går det an å bleke blåbærflekker med sitronsaft, som har lav pH. Om en plante skulle hatt høy nok pH inni blomsten til å gjøre anthocyanin helt blått, ville den blitt svidd!

Noen planter produserer både blålilla og grønne (klorofyll) fargestoffer i blomsten. Det gjelder blant annet hortensia, perleblomster og andre løkblomster, og riddersporer. Dette får blomsten til å se turkis eller himmelblå ut. Riddersporer, blå valmuesøster og hortensia produserer også andre stoffer som får de blålilla fargestoffene til å skifte farge! Merkelig nok blir de blåere jo surere jord de står i. Noen planter lurer øynene ved å dekke bladene med hår eller et vokslag, som reflekterer lys på en måte som får dem til å se blå ut. Blåbær, Hosta, og mange sukkulenter gjør sånn.

Mange planter, for eksempel roser og nelliker, har ikke anlegg for å produsere blå fargestoffer. "Blå" roser, som vanligvis er lilla med et gråskjær i, får fargen sin fra en blanding av lys lilla og bladgrønt. I det siste har det dukket opp blålilla nelliker på markedet. Disse sortene er genmanipulert. De har fått satt inn et gen for anthocyanin.

Noen ganger dukker det opp blekkblå orkideer, nelliker og krysantemum i butikkene. Disse har blitt kunstig farget. Orkideene har fått blåfarge sprøytet inn i stilken. Snittblomster har ofte stått i vann med et sterkt, blått fargestoff, så fargen har blitt tatt opp i blomsten. Ofte har de også blitt dyppet i blå farge for å bli enda sterkere blå. Dette dukker spesielt opp rundt 17.mai, da det er svært få blomster som har samme blåfarge som det norske flagget.

Jeg pleier å råde de som skal for eksempel ha konfirmasjon og vil ha akkurat DEN blåfargen på bordet til å pynte med hvite blomster i stedet. Så kan de heller ha den spesielle blåfargen på den andre pynten. Blåfarge i naturen er alt for uberegnelig til å stoles på i en så stor grad. For meg er det helt greit. Noe annet ville vært lite spennende.

2 kommentarer:

  1. Hei! Prøver å komme i kontakt med deg, men finner ingen Mail å nå deg på:) Kan du kontakte meg på Lisa.f.andersen@gmail.com?:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sendt mail :)

      For ordens skyld er adressen min plantehjelp@ceeia.net.

      Slett