Jeg elsker orkideer. Det har jeg gjort siden barndommen. Det er til enhver tid rundt 15 forskjellige orkideer spredt rundt i huset. Vanligvis blomstrer de igjen og igjen. Blomsterbutikkene her i byen selger ofte ut avblomstrede orkideer til en femtilapp, og jeg klarer ikke å stå imot det. De blir med meg hjem, og kommer seg vanligvis fort etter en runde i minidrivhuset og så i det lyse og kjøligere kjøkkenvinduet. Phalaenopsis, Dendrobium, Paphiopedilum og alle brødrene og søstrene til Oncidium blomstrer på nytt sånn.
Cymbidium, derimot, har vært et problem. Jeg har overtatt et par store planter gjennom årene. De vokser fint, men blomstrer ikke. Jeg kunne likså godt ha plantet prydgress i pottene, sånn ser de ut. Da Masdevallia ble en del av samlingen, fikk jeg beskjed om å stelle den som Cymbidium; litt kjøligere. Jeg ante uråd, men Masdevallia har blomstret trofast.
Denne vinteren dro vi på juleferie. Vi var borte i to uker, noe som vi vanligvis ikke gjør om vinteren. Da vi kom tilbake, var det nærmest en slagmark som møtte oss. Det hadde blitt forferdelig kaldt, og den lille varmen vi hadde på var ikke nok til å holde kulda unna vinduskarmene. Halvparten av orkideene hadde frosset i hjel.
Cymbidium hadde ikke frosset i hjel. Tvert imot. Nå, en måned senere, fant jeg den ene full av store, gule blomster! Stengelen hadde sneket seg ut mellom jungelen av høye blader og vindusglasset. Der kan det ikke ha vært mer enn fire-fem grader!
Her skulle det ha vært et bilde av min kjære Cymbidium i full blomst. Det har jeg dessverre ikke. Vi har hatt det uvanlig kaldt de siste ukene, med effektive temperaturer ned mot -30. Når vi har et lite barn i huset, betyr det at vi må skru opp varmen.
Det likte IKKE Cymbidium. Alle blomstene falt rett av. Jeg mistenker at lufta har vært veldig tørr og dårlig mens varmen har stått på så mye. Derfor er bildet av orkideen sånn som den så ut i butikken, den dagen jeg kjøpte den. Nå vet jeg iallfall hva som skal til for å få den til å sette knopper. Den må stå kjølig i to uker. Mye kjøligere enn jeg trodde.
