torsdag 25. januar 2018

Såtid...trodde jeg.

Det var en lys, fin formiddag, og jeg hadde tatt fram frøkassen fra kjellerbua, dekket til bordet med avispapir, og stablet små blomsterpotter oppå papiret. Jeg hadde rydda i akvarie-drivhuset og kasta ut det som ikke hadde overlevd vinteren Dessverre hadde ikke den fine, lilla Streptocarpusen overlevd knekken den fikk av å stå i ei altfor våt potte mens vi var på juleferie.

Så var det å hente sekken med jord...der var det visst helt tomt. Jeg har visst brukt opp all jorda i høst en gang, og glemt det helt. Alt jeg fant var en pose med tørr orkidejord.

Disse mystiske små løkene dukket opp hos meg for et par dager siden. Jeg gjettet rett på hvem som hadde lagt dem ifra seg, og at det var Oxalis. Hva slags Oxalis vet jeg ikke. Jeg hadde tenkt å plante noen nå, og noen i mars/april, for å se hvordan de spirer under forskjellige lysforhold. Nå må det nok vente til i morgen. Jeg gidder ikke å gå en halvtime hver vei i minus 5 og kuling for å kjøpe en sekk med jord.

Det kommer nok en dag i morgen også, og kanskje finner jeg noen spennende frø på veien for å kjøpe jord. Jeg er fremdeles på jakt etter en chilisort som egner seg godt inne. Vi har brukt sibirsk huspepper før, men i fjor døde alle plantene av en eller annen slags sopp, og vi fikk ikke tatt frø.


fredag 19. januar 2018

Strelitzia

Strelitzia

Foto: Brocken Inaglory

Latinsk navn: Strelitzia reginae

Andre navn: Paradisblomst, papegøyeblomst

Familie: Ingefærfamilien/bananfamilien. Disse familiene er under omlegging og informasjonen kan fort bli utdatert.

Opprinnelse: Sør-Afrika

Hardførhet: Ikke under 15 grader

Utseende: Stor plante med blader som en bananplante, spesielle blomster i oransje og blått.


Plassering: 

Lunt og lyst. Planten tåler sol om luftfuktigheten er høy, men i et stuevindu kan sola bli for varm. Strelitzia er en tropisk plante som ikke tåler kald trekk. Planten vil slutte å vokse under 15 grader, og dø under 10.

Potta må ha hull i bunnen så det ikke blir stående vann i jorda.

Vann og gjødsel:

Strelitzia er en stor plante som krever en del vann og næring.

Siden vekstpunktet ligger under jorda, bør den vannes fra bunnen. En grei regel er at den må ha vann om potta føles lett å løfte opp. Det må ikke ble stående igjen vann i potta over lang tid.

Flytende gjødsel ca. en gang i måneden passer godt. Om vinteren kan det godt gå to måneder mellom hver gjødsling, da planten vokser sakte når det er få lystimer. Langtidsgjødsel beregnet på blomstrende planter passer også godt. Etter egen erfaring bør langtidsgjødsel graves ned på en sånn måte at det ikke kommer i direkte kontakt med stammen eller rota.

Spesielle krav:

Strelitzia liker godt å bli dusjet på bladene med lunkent vann. For å få blomster, er det viktig at lyset er godt nok. Er potta for stor, kommer det bare blader i stedet for knopper. Det er ikke nødvendig å potte om før rota nærmest truer med å sprenge potta.

Formering:

Det går an å så Strelitzia, men det tar flere år før plantene blir store nok til å blomstre. Gamle planter kan deles, men de vil ikke blomstre det første året etter at de har blitt delt eller pottet om.

Sesong:

Hele året. Blomstrer når det er lyst nok.

Diverse:

Strelitzia er også populær som snittblomst. Hver knopp inneholder tre blomster. Om neste blomst ikke kommer ut av seg selv, går det an å forsiktig dra den ut av knoppen. De visne kronbladene bør plukkes av. Bare de oransje og blå bladene plukkes bort, ikke de grønne.

onsdag 17. januar 2018

Ferdige spirer, og ønskeliste

Ei uke tok det for bønnespirene å bli store nok til å spises. Jeg fan tut at det var for lite bønner i glassene, så jeg tømte alt over i det ene glasset og satte på en ny porsjon i det andre. Det lønte seg. Jeg har inntrykk av at et fullere glass holder bedre på vannet, så de spirer fortere og blir større. 


Spirene ble kjempegode. De smaker litt som helt ferske erter. Dette er noe helt annet enn de frosne, smakløse spirene i ferdig wokblanding. Kanskje dette går an med erter også?

Nå er det også tid for å gå gjennom frøkatalogene og finne ut hva vi skal ha i år. Det området vi har hatt parsell på skal gården vi leier av ta tilbake. Det er litt surt at flere års arbeid blir satt tilbake på den måten. På den andre siden kunne det ikke vært timet bedre, når de først skal ta den. Jeg kommer til å være høygravid i den travleste sesongen, og er usikker på om jeg ville få gjort nok. Nå trenger vi bare å flytte noen bærbusker derfra og hjem. Buskene er av en gammel sort som har gått i arv i familien, så dem vil vi gjerne beholde.

Jeg tenker på å sette opp noen kasser eller pallekarmer her ute i hagen. Det aller meste av vår side er bratt skråning som ikke kan brukes til så veldig mye, men rett utenfor stuevinduet er det enda litt plass. Der er også komposten rett ved siden av, så det blir lett å finne god jord.

Vi har blitt så godt vant til ferske, selvdyrkete grønnsaker nå at det ikke er noe jeg har lyst til å slutte med. Når jeg ser gjennom katalogene, legger jeg spesielt merke til at utvalget av bladgrønnsaker har eksplodert. Det er asiatiske salat- og kåltyper, salatsennep, karsetyper og grønnkål i mange farger. Impecta har en grønnkål med lilla nerver som ser veldig interessant ut. De har også en reddik der belgene, ikke knollene, skal spises. Kanskje det er noe for meg, jeg har vært plaget med at reddik går i stokk under midnattsola!
Koreansk mynte, fra Zimtrade, frister også. Bare den ikke tar helt over sånn som den andre mynten har gjort. Istappreddik må jeg ha. Nå ser jeg også noe som kalles Mooli, som ligner litt på istappreddik. Den må jeg også prøve.

Selvsagt må vi ha blomster også. Jeg er fristet til å rydde et område og så diverse sommerblomster rett ut. Zimtrade har en løvemunn som visstnok skal være godt egnet til det, og løvemunn var jo en hit i fjor. Får vi satt opp spalieret som stormen tok, blir det lett å dekke veggen med blomkarse og blomstererter. Bare ikke mynten klatrer fortere. Ellers sitter vi på et lite lager av valmue- og stemorfrø. I fjor var våren for kald til at det ble noe av de valmuene. Kanskje går det bedre i år...


søndag 7. januar 2018

I gang med spiring

Nå har jeg endelig fått somla meg til å begynne med bønnespirer.

Bønnespirer er noe vi gjerne spiser rå eller veldig lett stekte i wok, og vi spiser ikke bare skuddet, men også den delen av frøet som ligger igjen. Derfor er det viktig å bruke frø som ikke inneholder skadelige stoffer, og å ha god hygiene under spiringen.

Jeg har tenkt sånn at frø som er beregnet på å spises av mennesker er også trygge å spire. Frø som er beregnet på å såes, kan være behandlet med plantevernmidler. Soyabønner, for eksempel, er nesten alltid penslet med et soppdrepende middel. For å føle meg helt trygg, kjøpte jeg mungbønner i en helsekostbutikk. De har andre typer bønner og frø også, men jeg prøver mungbønner først, fordi de vet jeg er lette å få til.

Aller først må frøene vaskes. Det er lett i disse krukkene, da de har siler som holder på frøene mens vannet spyles gjennom. De må vaskes til vannet blir helt klart. Så skal de ligge i vann i flere timer for å svelle. Jeg brukte bare et par teskjeer med bønner i hver krukke, for å være sikker på at det ikke blir overfylt når de spirer. Mengden kan justeres neste gang om det blir for lite.

Når frøene har svelt opp, skal vannet helles av, krukkene snues med silen nedover, og hele greia settes mørkt. De begynner å spire etter et par dager. Mens frøene spirer, er det viktig å vaske dem med kaldt vann et par ganger om dagen, så det ikke blir bakterievekst inni krukka.


Jeg har litt lyst til å prøve spirer med litt mer smak på, for eksempel brokkoli og løk. En restaurant her i byen bruker løkspirer i maten sin, og de sier at de får dem fra en lokal gård. Jeg har ikke klart å finne sånne frø i store nok mengder til at det lønner seg å spise dem som spirer. Kanskje blir det lettere når frøsesongen begynner for fullt, det kommer allerede diverse kataloger i postkassa.


onsdag 3. januar 2018

Sineraria

Sineraria

Foto: StockProject

Latinsk navn: Pericallis (Senecio) cruenta

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Kanariøyene

Hardførhet: Tåler ikke frost

Utseende: Blanke, grønne blader. Blå, lilla eller hvite kurvblomster. 


Plassering: 

Lyst, men ikke for varmt. Sineraria tåler litt kald trekk, men ikke varm, tørr luft fra f.eks. en varmepumpe. Den stammer fra et varmt klima, men blomstrer der på vinteren og tidlig på våren mens det er kjøligere og fuktigere.

Sineraria er en surjordsplante. Må den pottes om, bør ikke jorda inneholde kalk.

Om sommeren kan Sineraria stå ute. Da blomstrer den vanligvis mye lenger enn den gjør inne.

Vann og gjødsel:

Sineraria tåler tørke dårlig og må vannes regelmessig. Det er best å vanne på skåla når potta kjennes lett ut. Er det varmt inne, kan den drikke opp vannet i potta fort, og vil trenge vann allerede etter et par dager. Denne planten kan gjerne stå i selvvanningspotte. Jorda må ikke være våt (tung) over lang tid.

Flytende gjødsel for blomstrende planter (ikke for grønne! Den gjødselen inneholder for mye nitrogen) eller gjødselpinner er bra for størrelsen og fargen på blomstene.

Spesielle krav:

Visne blomster plukkes av. Planten kan klippes ned etter blomstring, da kan den blomstre på nytt. Det er særlig aktuelt om planten skal settes ut.

Formering:

Sineraria kan formeres med stiklinger, men de har litt vanskelig for å rote seg, så de kjøpes vanligvis ferdig i butikken. I det siste har det også vært mulig å få tak i småplanter til utplanting på gartnerier.

Sesong:

Tidlig vår inne, sommer ute

Diverse:

"Sineraria" betyr "gråhåret". Det navnet passer bedre på slektningen sølvsineraria, som vanligvis kalles sølvblad eller sølvkrans. Senecio er en enormt stor planteslekt, som i det siste har blitt delt opp. Pericallis er navnet på en av de nye slektene. Ellers inneholder slekta Senecio mange sukkulenter, ugressplanter, og slyngplanter.

mandag 1. januar 2018

Tøffel

Tøffel

Tøffel, Calceolaria crenatifolia

Latinsk navn: Calceolaria crenatifolia (Det finnes over 300 forskjellige ville arter av tøffel. De fleste vi kjøper er hybrider)

Familie: Maskeblomstfamilien

Opprinnelse: Sør- og Mellom.Amerika

Hardførhet: Ettårig, tåler ikke  frost

Utseende: Oppblåste blomster i gult og rødt, vanligvis med prikker. Tynne, brede blader.


Plassering: 

Lyst og ikke for varmt. Ikke i sterkt sollys, da det kan bli alt for varmt i et solfylt vindu. De tynne bladene tåler ikke den varme og tørre lufta rett ved en ovn eller ei varmepumpe. Det bør også være god luftsirkulasjon rundt planten så bladene ikke råtner. Pyntepotta bør f.eks. være litt større enn innerpotta.

Denne planten stammer fra kjølige fjellområder i varmere land, akkurat som alpefiol og hortensia. Derfor vil den trives aller best i et lyst vindu uten oppvarming under.

Vann og gjødsel:

Tøffel bør vannes på skåla, men det må ikke bli stående igjen vann der i lang tid. Dette er en av de plantene som heller vil ha litt vann hver dag enn mye vann en gang i uka. Er det varmt inne, drikker den fort opp vannet! Om planten har blitt så tørr at bladene blir slappe, kan den reddes ved å sette den f.eks. i vasken og la den få drikke vann (med romtemperatur eller litt varmere) til den tar seg opp. Det er viktig at den får renne godt av seg etter en slik vanning.

De aller fleste tøffelplanter lever ikke lenge nok inne til å trenge mer næring enn den har i jorda. For sterk gjødsling kan tvert imot få planten til å kaste knoppene.

Spesielle krav:

Det er viktig at planten ikke blir våt mellom bladene, da de kan råtne. Visne blomster knipes av. Tøffel er egentlig ettårig, men kan beholdes over lenger tid om blomstene fjernes før de kan sette frø.

Formering:

Tøffel kan såes eller formeres ved stiklinger. Planten har samme type livssyklus som stemor, det vil si at den spirer på høsten for å blomstre neste vår. Såes den om våren, vil den blomstre til høsten, men det er vanskeligere å få til. Tøffel trenger nemlig en kjølig periode for å sette knopper.

Sesong:

Blomstrer seint på vinteren eller tidlig på våren.

Diverse:

Tøffelslekta er stor med over 300 arter. Mange av dem er populære hageplanter i varmere strøk.