Gamle favorittstauder fra nord

På 80-tallet, da jeg vokste opp, hadde "alle" de samme staudene i hagene sine. Vi bodde for det  meste i Nordland, men jeg har også mange gode minner fra lange sommerferier i Trøndelag. Noe…
På 80-tallet, da jeg vokste opp, hadde "alle" de samme staudene i hagene sine. Vi bodde for det  meste i Nordland, men jeg har også mange gode minner fra lange sommerferier i Trøndelag. Noen forskjeller var det. Trønderne hadde mer peoner og dagfiol, mens det var bare nordlendingene som hadde hvite dupper og seiersløk. Disse plantene er like aktuelle den dag i dag, fordi de er så lettstelte.

Dette er planter som er så livskraftige og sterke at de nærmest blir til villblomster. De kan plantes for eksempel på hytta, og de vil være like fine år etter år. I andre deler av landet sprer mange så disse plantene seg så fort at de enten er svartelista eller burde være det. Her i nord, derimot, er det sjeldent at hageplanter har anledning til å ta over. (Med noen unntak. Jeg anbefaler ingen å plante parkslirekne, kjempebjørnekjeks eller kjempespringfrø!) Her er min topp 10.

Sibirvalmue i knopp
1. Sibirvalmue

Dette er planten som er overalt. Jeg vil påstå at det ikke fins en eneste gate eller vei som ikke har sibirvalmuer i hagene eller i grøftekanten. Selve planten er flerårig, og den frør seg lett. Den "ville" typen har gule, oransje eller hvite blomster. I det siste har det kommet til sorter med røde blomster, men de blir fort gule etter at de har spredd seg litt. De trives best på næringsfattig sandjord, begynner vi å styre med kompost og sånt, forsvinner de.

Rød og gul akeleie

2. Akeleie

Akeleier sprer seg like lett som valmuer. De foretrekker åpne steder med mye sol, så det er ikke stor fare for at de skal spre seg innover i skogen. Her i Bodø spretter de opp i sprekker i asfalten. Jeg har hagen full av dem, og det er alltid spennende å se hvilken farge det blir på den nye plantene. Det finnes mange spennende sorter å få tak i, noen har fylte blomster, andre spennende fargekombinasjoner. Akeleier krever lite, men de blomstrer best om det ikke vokser gress inn i dem.


Hvite dupper, duppesoleie
3. Hvite dupper

En klassisk, nordnorsk staude. Jeg får hele tiden spørsmål fra folk som bor sørpå om hvor de kan få tak i denne planten. Det vet jeg dessverre ikke. Lokale gartnerier her har den, ellers vil jeg anbefale hagelagene sine plantebyttedager eller hagegrupper for eksempel på Facebook. Gror den seg først fast, kommer den trofast år etter år. Denne planten setter ikke frø, men den er lett å dele og kan finnes igjen på de rareste steder der det har vært hage for lenge siden.


Seiersløk er en spiselig staude
4. Seiersløk

Dette er visstnok en av de aller eldste, nordnorske hageplantene. Noen sier at det var vikingene som hentet den til Lofoten, for å dyrke som grønnsak. Seiersløken er noe av det første som kommer opp om våren, og om sommeren får den runde hvite blomsterhoder på høye stilker. For de som har mye av dem, er den spiselig og smaker akkurat som ramsløk. Det er ikke lett å spire løkfrø, men det kommer hele tiden små sideløker som kan deles fra.


Gullkorg i solveggen
5. Gullkorg

En av de første som spirer om våren, og blomstene er strålende gule. Gullkorg vil ha litt plass rundt seg. Vokser det gress eller andre stauder inn i den, kommer det ikke knopper. Denne kan bli større fra år til år om den får litt stell, men den overlever det meste og kan spre seg litt. Det finnes to sorter: en liten som blomstrer tidlig og en større som blomstrer midt på sommeren.


Lilla lofotprimula
6. Primula

Primula elatior er ikke svartelista, men kanskje burde den vært det. Bor du i Bodø, får du denne primulaen i hagen enten du vil eller ikke. Jeg liker den lilla godt, den sprer seg ikke så voldsomt som den gule. Kuleprimula og aurikler er også gammeldagse stauder som holder seg godt med lite stell. Det finnes sikkert mange gamle sorter av aurikler i nordnorske hager som gartneriene ikke en gang har hørt om!


Steigenlilje har duftende gule blomster
7. Liljer

Oransje brannliljer, gule Steigenliljer og lilla martagonliljer er hardføre i nord. De sprer seg ikke så kraftige, men om de trives, kommer de opp år etter år. Trikset er å gi dem nok lys og gjødsel etter at de har blomstret av. Det er da de samler næring til neste år. Jeg ser selv at disse liljene har en utrolig sprengkraft, de kommer opp gjennom grusveien der kommunen har gravd opp i fjor. Kanskje enda enklere er de gule dagliljene. Jeg har sett dem sprette opp i grøftekanter og skogkanter.


Oransje ballblom
8. Ballblom

Dette er enda en plante som alle hadde i hagen da jeg vokste opp. Her i Nordland vokser den gule typen vill, men "alle" hadde den også i hagen. Jeg vet ærlig talt ikke om den egentlig er en hageplante som har spredd seg eller en villblomst som har blitt flyttet inn i hager. Den oransje typen har kommet til i senere tid. Den oransje som har spredd seg blant annet på kirkegårder i Bodø kommer fra Kina. I Tromsø vokser en oransje som visstnok kommer fra Russland.


Honningknoppurt
Foto: jacilluch
9. Honningknoppurt

Denne blir blå, ordentlig blå. Honningknoppurt er i slekt med kornblomst, men den er flerårig. Bladene kommer tidlig, og planten krever svært lite stell. Den kommer opp der den blir plassert. Ikke bare dufter den, den trekker til seg bier, humler og sommerfugler. NB. Honningknoppurt er ikke det samme som honningurt, som er ettårig og frør seg.

Stjerneskjerm sprer seg lett
 10. Stjerneskjerm

Denne planten er så livskraftig at en må vite hva en gjør når den plantes. Den sprer seg og blir stor. Jeg har gitt opp å ha den i staudebed, og skal sette  den der det klippes plen hele veien rundt. Blomstene er rosa og svært holdbare. De holder seg også godt som snittblomst. Til min store skrekk ser jeg at det begynner å komme opp stjerneskjerm i skogen ikke langt fra huset vårt, derfor vil jeg også advare litt mot denne.


Fagerfredløs sprer seg lett
(11. Fagerfredløs)

Denne burde jeg ikke skrive om, da den er svartelista.  Jeg synes tross alt at de intenst gule blomstene på sensommeren er noe av det fineste som finnes. Det står mange sånne igjen i gamle hager. For de som har denne, vil jeg anbefale å plante den på et sted der den ikke kan spre seg. Et staudebed omkranset av plen er en god ide, da vil eventuelle utløpere bli klipt ned.


Blå valmuesøster blomstrer i en park i Tromsø


Det er mange andre stauder som er svært vanlige, uten at de er favoritter for meg av den grunnen. Storhjelm er kanskje en av de aller vanligste staudene i nord. Den ligner på en ridderspore, men blomstene ser ut som romerske hjelmer. Jeg har valgt å ikke ha den selv, fordi den er giftig. Astilbe er super på et skyggefullt sted, men min er hvit og bildene av den blir kjedelige. Blå valmuesøster er kanskje den mest berømte nordnorske stauden, men jeg får den ikke til!

Varianter av blåveis og hvitveis er vanlige. Det er en uting at folk skal hente blåveisrøtter i skogen, så jeg anbefaler sterkt å kjøpe sånt på et hagesenter eller gartneri. Det samme skjer med rosenrot, fjelldronning og bergknapp. Vokser det allerede på eiendommen er det selvsagt greit, men det er ikke greit å grave opp ville planter i naturen.

Det gjemmer seg nok mange skatter i gamle hager rundt omkring. Disse plantene har bevist at de kan overleve det nordnorske klimaet med lange vintre og midnattsol. Jeg syns vi bør ta vare på denne arven, dele avleggere med hverandre og glede oss over de unike plantene våre.

Kommentarer

  1. heisann, kjenner igjen mange av staudene fra egen have. Så hyggelig at de trives så godt oppe i nord også. Tusen takk for en hyggelig kommentar på bloggen min!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Ja, disse er ganske vanlige overalt tror jeg, unntatt blå valmuesøster :)

      Slett
  2. Heia. Ja jeg har vel alle disse foruten fagerfredløs. Er ikke kjempeglad i gult uansett, men begynner å få sansen for fargen så lenge den går sammen med orange. Valmuesøster planten tok helt av da jeg flyttet den sammen med rhododendronene i surjordsbedet. Da voksten den sånn at den kvalte alt rundt seg. Nå må jeg flytte rhodoen! (luksusproblem) :)
    Ha en fin søndag,
    Lena

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, tusen takk for tips! Jeg har dessverre ikke sur jord noe sted i hagen. Det har vært hage her i femti år, så lenge at alt er mold. Nå har jeg akkurat laget et grusbed til fjellplanter, kanskje surjord blir neste prosjekt :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Aktuelle innlegg

Totalt antall sidevisninger