FFF: Tagetes

Deler av august 2018 var våt. Svært våt. Det var mørkt, og nesten alt som blomstret tok seg en lang pause. Nå skulle vi få igjen for det på høsten. Jeg hadde aldri før sett sånne høstfarger og sånn blomstring samtidig,

Denne tagetesen holdt ut hele sommeren. Navnløs fra et lokalt gartneri, sto den og fikk bare finere og finere farger gjennom sommeren og høsten. Mens snegler og lus spiste opp naboene, sto den like fin. Jeg angrer bare på at jeg ikke fikk tatt frø av den.

Dette innlegget er en del av Floral Friday Foto.

Jeg har knekt Cymbidium-koden

Jeg elsker orkideer. Det har jeg gjort siden barndommen. Det er til enhver tid rundt 15 forskjellige orkideer spredt rundt i huset. Vanligvis blomstrer de igjen og igjen. Blomsterbutikkene her i byen selger ofte ut avblomstrede orkideer til en femtilapp, og jeg klarer ikke å stå imot det. De blir med meg hjem, og kommer seg vanligvis fort etter en runde i minidrivhuset og så i det lyse og kjøligere kjøkkenvinduet. Phalaenopsis, Dendrobium, Paphiopedilum og alle brødrene og søstrene til Oncidium blomstrer på nytt sånn.

Cymbidium, derimot, har vært et problem. Jeg har overtatt et par store planter gjennom årene. De vokser fint, men blomstrer ikke. Jeg kunne likså godt ha plantet prydgress i pottene, sånn ser de ut. Da Masdevallia ble en del av samlingen, fikk jeg beskjed om å stelle den som Cymbidium; litt kjøligere. Jeg ante uråd, men Masdevallia har blomstret trofast.

Denne vinteren dro vi på juleferie. Vi var borte i to uker, noe som vi vanligvis ikke gjør om vinteren. Da vi kom tilbake, var det nærmest en slagmark som møtte oss. Det hadde blitt forferdelig kaldt, og den lille varmen vi hadde på var ikke nok til å holde kulda unna vinduskarmene. Halvparten av orkideene hadde frosset i hjel.

Cymbidium hadde ikke frosset i hjel. Tvert imot. Nå, en måned senere, fant jeg den ene full av store, gule blomster! Stengelen hadde sneket seg ut mellom jungelen av høye blader og vindusglasset. Der kan det ikke ha vært mer enn fire-fem grader!

Her skulle det ha vært et bilde av min kjære Cymbidium i full blomst. Det har jeg dessverre ikke. Vi har hatt det uvanlig kaldt de siste ukene, med effektive temperaturer ned mot -30. Når vi har et lite barn i huset, betyr det at vi må skru opp varmen.

Det likte IKKE Cymbidium. Alle blomstene falt rett av. Jeg mistenker at lufta har vært veldig tørr og dårlig mens varmen har stått på så mye.  Derfor er bildet av orkideen sånn som den så ut i butikken, den dagen jeg kjøpte den. Nå vet jeg iallfall hva som skal til for å få den til å sette knopper. Den må stå kjølig i to uker. Mye kjøligere enn jeg trodde.

Nye funn om plantelys

Vi har lange, mørke vintre i Norge. Dette skrives i november, i Nordland. Sola har gått ned for vinteren, men snøen har ikke lagt seg enda. Det er sannsynligvis ikke noen tid på året som er mørkere enn det er nå.

Det er vanskelig å gi plantene nok lys nå. Dagslyset er begrenset til tre-fire timer midt på dagen, og når det regner, er lyset grått og svakt. Vi mennesker tenner lamper. Øynene våre ser godt i det gulaktige lampelyset. Plantene våre, derimot, vil helst ha et helt annet lys.

Det grønne klorofyllet i bladene klarer ikke å utnytte grønt og gult lys så godt, har vi lært. Grønt lys blir reflektert, mens rødt og blått lys blir brukt opp. Derfor er lyset i drivhus vanligvis oransje med litt blåskjær, eller i nyere tid rosa. Rosa lys er så effektivt at plantene ser nesten svarte ut under det. Alt blir brukt.

Jeg har tenkt litt på å skaffe meg et sånt rosa plantelys til å bruke i minidrivhuset. Jeg har bladd gjennom forskjellige nettbutikker som selger elektronikk, på jakt etter det billigste, mest effektive lyset. Det er en jungel der ute. Forskjellige kilder anbefaler vilt forskjellige lysstyrker til innedyrking. For minidrivhuset mitt, anbefales det fra 600 til over 3000 lumen! Jeg går sterkt ut ifra at det inkluderer dagslyset som allerede kommer inn. Å ha ei rosa lampe på 3000 lumen i et hjørne av stua ville vært mildt sagt irriterende. (Det er fire ganger så sterkt lys som i en vanlig spot)

Under jakta kom jeg over denne artikkelen i Washington Post, om hvordan LED-lys i drivhus gjør det mulig å dyrke lokalprodusert mat hele året på et lite areal. LED-lampene avgir så lite varme at det er mulig å dyrke i flere etasjer inne i drivhuset, noe som gir en stor fordel i byområder der eiendomsprisene er høye.

Her står det også om forsøk som er gjort ved universitetet i Michigan. Forskerne har dyrket salat under lys med forskjellige farger. Det viste seg at det aller mest effektive plantelyset var en blanding av rødt og grønt! Det vanlige, rosa lyset ga mindre salathoder enn det rødgrønne. Fargen var derimot sterkere. Det som slår meg med bildene fra forsøket, er hvordan fargen på salathodene forandrer seg i takt med fargen på lyset. Sånn enkelt kan jeg si at rødt lys gir røde blader, grønt lys gir grønne blader og rosa lys gir lilla blader. Da forskerne la til mørkerødt, nesten infrarødt lys til det røde, kom grønnfargen fram igjen.

Jeg tror ikke det er så enkelt for alle slags planter. Salat vokser fort, og spises etter kort tid. Andre forsøk gjort ved det samme universitetet har vist at noen planter trenger det blå lyset for å utvikle skikkelig farge på bladene, og ikke minst alle næringsstoffene. Salaten som fikk blått lys, inneholdt mer vitaminer.

I artikkelen kommer det også fram at gartnere i Nederland eksperimenterer med forskjellige farger på lyset for å få plantene til å blomstre tidligere og bli mer kompakte. Jeg har lagt merke til at fargen på noen snittblomster, for eksempel roser, kan variere med årstiden. Det er mer rødskjær i fargen midt på sommeren når sola er sterkest. Det begynner å komme fram at LED-lys kan faktisk være enda mer effektivt enn dagslys for noen planter, fordi det går an å stille inn fargen til akkurat det som passer best, uten at det blir for varmt i drivhuset.

Det finnes tabeller for gartnere, som viser hvilken temperatur som er best for spiring, bladvekst og blomstring. Kanskje vil vi snart se tabeller for lysfarge også. Jeg er fristet til å legge inn en stripe med RGB-LED i drivhuset og se selv.

FFF: Skogstorkenebb med høstfarger

Rett før snøen kom, gikk jeg en tur i skogen. Timingen var perfekt. Vi hadde hatt ei frostnatt, og det var like før den første høststormen skulle rive alle bladene av trærne. Skogen lyste i gult, oransje, rødt og lilla. Til og med rosebuskene langs veien hadde høstfarger på bladene. 

Det som virkelig fikk meg til å stoppe opp var dette. En helt vanlig skogstorkenebb, med de mest fantastiske høstfargene. Den sto virkelig og lyste.

Derfor er det ikke en blomst på denne ukas FFF. Det er et blad, men i mine øyne er det minst like vakkert.

Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) blad med høstfarger

Dette innlegget er en del av Floral Friday Fotos.

Å flytte inn om vinteren

Mange av de mest populære uteplantene våre er egentlig flerårige, men tåler ikke den lange norske vinteren. Noen av dem tåler ikke frost i det hele tatt. Slike planter kan få et langt liv om de får tilbringe vinteren inne.

Den første planten jeg fikk lov å stelle som barn, var en rosa pelargonium. Bestemor lærte meg hvordan jeg skulle ta den inn på høsten, klippe av blomstene, og sette den i kjelleren. Hun hadde ei kjellerbod full av pelargonium. De ble bleike og stygge gjennom vinteren. Rundt påske gikk vi ned og henta dem opp, klipte dem ned, og satte dem i vinduet. Mange av plantene hennes var tiår gamle. Mamma hadde palmer og appelsintrær. Ingen trodde hun kom til å få til daddelpalme i Norge, men den trivdes godt i den kjølige gangen mens det var kaldt ute.

Trikset. har jeg etter hvert forstått, er å gi plantene forhold som minner mest mulig om vinteren der de stammer fra. For noen vil det si temperaturer rundt frysepunktet, mens andre helst vil ha 10 grader og regn.

Pelargonium (og her mener jeg zonale) er forholdsvis enkle å overvintre. De bryr seg ikke så mye om det er lyst eller mørkt, bare det er kjølig nok til at veksten mer eller mindre stopper opp. Litt strekker de seg, og derfor må de også ha bittelitt vann. Det kan vært lurt å la de få venne seg gradvis til innelivet ved å sette dem i en gang e.l. På samme måte er det lurt å ta dem inn om natta de første dagene de står ute. Her i nord setter vi vanligvis pelargonium i et kjølig vindu etter at de er tatt opp, så de får vokst litt før den korte sesongen begynner. De fleste setter dem ut i begynnelsen av mai.

Nå finnes det svært mange forskjellige sorter pelargonium, og det er mange som driver med dette og vet mye mer enn meg. Flere blogger og sider handler bare om pelargonium, og det er mye god informasjon å finne der ute!

Hortensia har det best inne om vinteren, om det ikke er snakk om en hagehortensia. De tåler litt kulde, og trenger ikke inn før frosten kommer. Det er ingen krise om det kommer litt kald luft på bladene, men om jorda fryser, dør de. Hortensia trives best i en kald kjeller, rett og slett i kjøleskapstemperatur. Blir det kaldt nok, trenger den ikke vann, men kommer det ut blader, må den ha vann og lys.

Georginer, gladioler og knollbegonia overvintres på samme måte som poteter. Opp av jorda, og lagres tørt, mørkt og kjølig. En gammeldags uinnredet kjeller er perfekt. Jeg har dem i fruktkasser fra matbutikken, med litt avispapir rundt. Disse knollene har godt av å plantes i potter inne, og få spire litt før de settes ut. Er det blomster på dem når det er meldt frost, holder både gladioler og georginer seg fine i vase.

Palmer, oliventrær, sitrustrær og andre middelhavsplanter vil helst ha rundt 10 grader om vinteren. I gamle dager var det akkurat sånn i gangene og soveromsvinduene. I mer moderne hus blir det nok litt for varmt. Da må slike planter få vann og alt lyset de kan få gjennom vinteren. Det er helt normalt at det faller noen blader av f.eks. fikentrær, men faller alle bladene av er det et tegn på at noe er galt. Vanligvis har treet fått for lite vann.

Jeg fikk nettopp vite av en anonym kommentator at det går an å overvintre løvemunn. Det hadde jeg ikke tenkt på før. Løvemunn er ikke den eneste sommerblomsten som egentlig er flerårig. Margeritter, spanske margeritter, og sikkert mange andre er stauder i varmere land. Her er det rom for mange forsøk. Jeg kjenner noen som klarte å ta vare på en tøffelblomst i ni år, ved å hele tiden klippe den ned. Den skal egentlig være ettårig.