Så langt som jeg kan huske, har familien min bodd i hus fulle av planter, både inne og ute. Det at foreldrene mine er så hageinteresserte, har garantert bidratt til at jeg har blitt som jeg er. Da jeg var liten, på slutten av 1970-tallet, bodde vi i en liten by. Der var det kort vei til interessante butikker, blant annet en blomsterbutikk. Mamma og jeg gikk ofte dit på dagtid. Hun likte spesielt godt en plante som så langt jeg kan huske hang fra taket over disken. Bladene hadde runde, gule flekker. Butikkeieren kalte den for plettet skjønnhet . Mamma spurte flere ganger om hun kunne få kjøpe denne planten, men fikk til svar at den ikke var til salgs. Jeg var så liten at jeg fremdeles satt i barnevogn på denne tiden. En gang, jeg tror det var siste gangen vi besøkte butikken før den la ned, bestemte butikkeieren seg for å gi planten til meg. Mamma var svært takknemlig og tok vare på den lenge, helt til vi mistet den da vi flyttet i 1980. Jeg tror flyttelasset hadde blitt utsatt for...
- Hent link
- X
- E-post
- Andre apper