Sibirvalmue

Sibirvalmue

Latinsk navn: Papaver nudicaule

Familie: Valmuefamilien

Opprinnelse: Arktiske strøk i Europa og Sibir

Hardførhet: H8

Utseende: Rosett med lysegrønne, flikete blader. Hårete bladløse stilker med knopper som bøyer seg. Blomsten retter seg opp når den kommer ut. Svært utbredt staude som forviller seg lett.

Plassering: 

Sibirvalmuer trives best i jord som ikke er for næringsrik. Jorda kan gjerne inneholde sand og grus. Det er viktig at det ikke blir vått i jorda der de står, da tåler de tørke bedre.

Denne planten tåler både full sol og skygge, men får flest blomster om det er noen soltimer i døgnet. Det bør ikke vokse gress eller andre stauder inn i dem.

Sibirvalmuer liker ikke å flyttes på eller deles, da rota er dyp og kan lett bli skadet. Hver enkelt plante lever i to-tre år, men det vil hele tiden komme opp nye planter fra frø om forholdene er gode.

Vann og gjødsel:

Vanning er vanligvis ikke nødvendig under en vanlig norsk sommer, om ikke valmuen vokser et sted der regnet ikke kommer til.

Sibirvalmuer trenger ikke gjødsel. Om jorda blir for næringsrik, kan planten dø etter ett år.

Spesielle krav:

Jorda må ikke bli for tung og næringsrik. På en åpen plass med sandjord vil valmuene komme tilbake år etter år.

Formering:

Formeres med frø, som såes direkte på voksestedet.  Sibirvalmuer sår seg gjerne selv. Frøkapslene er formet som en "pepperbøsse", som strør ut frøene når stilken beveger seg. Det er best å høste frø rett før kapselen åpner seg, når den akkurat har blitt lett. Frøene løsner inni kapselen når de er modne og kan høres om kapselen ristes på.

Sesong:

Hele året så lenge det ikke er frost. Det kommer mer blomster om visne blomster knipes av.

Diverse:

Sibirvalmuer er overraskende gode snittblomster. De holder seg mye lenger enn andre valmuer, som lett begynner å ry.

Den ville formen er gul, hvit eller oransje. Det finnes sorter i rødt og rosa, men disse vil vanligvis gå over til villfargene etter et par generasjoner med frø.

I Norge har denne planten så å si blitt en villblomst. Veivesenet har blant annet brukt valmuefrø når de har sådd etter veiarbeid, og frøene kan spre seg langt. Det kan lett dukke opp en valmue i sprekker i asfalten midt i bygater.