I gang med spiring

Nå har jeg endelig fått somla meg til å begynne med bønnespirer.

Bønnespirer er noe vi gjerne spiser rå eller veldig lett stekte i wok, og vi spiser ikke bare skuddet, men også den delen av frøet som ligger igjen. Derfor er det viktig å bruke frø som ikke inneholder skadelige stoffer, og å ha god hygiene under spiringen.

Jeg har tenkt sånn at frø som er beregnet på å spises av mennesker er også trygge å spire. Frø som er beregnet på å såes, kan være behandlet med plantevernmidler. Soyabønner, for eksempel, er nesten alltid penslet med et soppdrepende middel. For å føle meg helt trygg, kjøpte jeg mungbønner i en helsekostbutikk. De har andre typer bønner og frø også, men jeg prøver mungbønner først, fordi de vet jeg er lette å få til.

Aller først må frøene vaskes. Det er lett i disse krukkene, da de har siler som holder på frøene mens vannet spyles gjennom. De må vaskes til vannet blir helt klart. Så skal de ligge i vann i flere timer for å svelle. Jeg brukte bare et par teskjeer med bønner i hver krukke, for å være sikker på at det ikke blir overfylt når de spirer. Mengden kan justeres neste gang om det blir for lite.

Når frøene har svelt opp, skal vannet helles av, krukkene snues med silen nedover, og hele greia settes mørkt. De begynner å spire etter et par dager. Mens frøene spirer, er det viktig å vaske dem med kaldt vann et par ganger om dagen, så det ikke blir bakterievekst inni krukka.

Jeg har litt lyst til å prøve spirer med litt mer smak på, for eksempel brokkoli og løk. En restaurant her i byen bruker løkspirer i maten sin, og de sier at de får dem fra en lokal gård. Jeg har ikke klart å finne sånne frø i store nok mengder til at det lønner seg å spise dem som spirer. Kanskje blir det lettere når frøsesongen begynner for fullt, det kommer allerede diverse kataloger i postkassa.