Latinske navn for begynnere

Det med latinske navn kan virke uforståelig og vanskelig å sette seg inn i, men det er ikke så sært som det kan se ut. Latinske navn er et internasjonalt system for plantenavn, og siden det er internasjonalt, brukes et gammelt språk som ingen snakker. (Historien bak er litt mer innviklet enn det, men her gjør jeg det enkelt. Alle arter av liv på jorda har et latinsk navn, ikke bare planter.) Vi trenger ikke å forstå latin for å få mening ut av disse navnene. De følger et logisk system, og mange av ordene som er brukt ligner fremmedord i det norske språket.

Den samme planten kan ha svært forskjellige navn på forskjellige språk. Bare ved å lese svenske og danske hageblogger, ser vi det. Blomsten som vi kaller blåveis, heter for eksempel blåsippa på svensk. På dansk heter den blå anemone. Går en på et hagesenter og ser Hepatica nobilis på potta, er det derimot helt sikkert hva slags plante det er, uansett land.

Latinske navn er satt sammen av minst to deler. Den første delen er navnet på slekten, den andre på arten. Våre for- og etternavn følger nesten samme system, bare i omvendt rekkefølge.  Som standard skrives latinske navn i kursiv. Slektsnavnet har stor bokstav, artsnavnet liten. For eksempel heter stuepelargonium Pelargonium grandiflorum. Hagepelargonium heter Pelargonium zonale, og sitronpelargonium heter Pelargonium graveolens.

Noen ganger støter vi på latinske navn med tre eller flere deler. Det som kommer etter artsnavnet er navn på sorter og variasjoner innenfor en art, for eksempel Hepatica nobilis var. japonica og Pelargonium zonale 'Dronning Ingrid'.  Er det snakk om en hybrid som er krysset fram av mennesker, kan gartnerne noen ganger hoppe over artsnavnet og bare bruke sorten. Pelargonium 'Tip Top' er et eksempel på det.

Alle planter hører også til en familie. Hver familie inneholder vanligvis flere slekter. Det latinske navnet på en familie ender alltid på -aceae. Blåveis hører til soleiefamilien (Ranunculaceae). Familienavnene varierer mye fra land til land, men også her er det latinske navnet alltid det samme. Dette er praktisk om en for eksempel sitter med ei utenlandsk hagebok.

Det latinske navnet sier alltid et eller annet om planten det beskriver. Noen ganger er det bare oppkalt etter en person, men ofte betyr navnet et eller annet på latin eller gresk. (Gresk var mye brukt som et vitenskapelig språk for riktig lenge siden, før latin tok over)

Siden lista over navn og betydninger har blitt ganske lang, har den fått sin egen side her.