Mitt 2019

Det er så mye en skulle ha gjort. Det er ikke nok timer i døgnet til å få gjort alt det vi har lyst til, og det er slett ikke nok dager i et år. Arkivet mitt er fullt av bilder som skulle ha blitt til en artikkel, en eller annen gang. De blir stuet bort, og plutselig har det gått et år.

Januar

Midt på vinteren er verden i svart/hvitt. Himmelen er svart, bakken er hvit, og skogen tar seg av alle slags gråtoner og mønster innimellom. Denne furua er ikke mi. Den står ved gangveien, som kommunen har gravd opp tre-fire ganger i løpet av de siste par årene uten å bli fornøyde. Heldigvis står furua der enda, nå et år seinere.

Februar

Noen ganger er det tøvær. Sånn så lysløypa ut i februar. Det var fremdeles ikke noe dagslys å snakke om, så alt hadde et blåskjær over seg. Jeg tråkket gjennom isen og måtte gå våt hjem. Akkurat her er det et sandtak, som kan se ut som et spennende ørkenlandskap i sommervær. Nå så det ut som polhavet.

Mars

Mose er vintergrønt! På nært hold ser moseteppet ut som en liten skog i miniatyr. Bjørnemosen minner litt om palmer eller gran. Jeg hadde så smått begynt å tenke på å dyrke mose inne. Det skulle visst ikke vært så vanskelig. Nå, etter noen måneder med mose i et lite terrarium, har jeg en annen mening.

April

Noen ganger kommer skogen med hyggelige overraskelser. Tysbast blomstrer så fint at jeg nesten er litt overrasket over at den er vill, og ikke ei hagebusk. Dette er rett ved huset til foreldrene mine. Jeg skulle egentlig ha skrevet om hvordan den lager knopper om høsten så den kan blomstre så tidlig, og om hvor giftig den er. 

Mai

Næmmen, hvor kom du fra? Her har ikke jeg plantet vårkjærminne. Det gjør den ikke mindre kjær. Nå begynner jeg nesten å lure på om de kan forville seg såpass langt nord.

Juni

Skrubbær er egentlig en kornell. "Stammen" kryper bare under jorda, så vi ikke ser at det er en busk. På nært hold blir det lettere å se. Blomsten til skrubbær har de samme fire hvite høybladene og den samme tette lille blomsterklasen som en koreakornell.

Juli

Gammeldagse buskroser er noe av det mest trofaste en kan plante. Dette er Rosa 'Hansa'. Alle hadde denne i hagen da jeg vokste opp. Nå er det ikke så populært med rugosahybrider lenger, siden de sprer seg så mye sørpå. Her i nord, der forholdene ikke er fullt så gode, er det ikke så farlig. Sånne roser lukter sommer!

August

Hva er dette? Kommunen plantet disse krypende buskene langs den samme gangveien etter at de gravde den opp nok en gang. Heucheraen er jeg kjent med, men denne skapningen er ny. Kan det være en slags villvin? Dette er såpass nært hagen min at det kan finne på å spre seg inn i den om den har sånne vaner.

September

Selv om vi hadde minimalt med tid til parsellhagen dette året, ble potethøsten god. Dette er den ene av to kasser. Vi har fremdeles poteter i kjelleren fra årets innhøsting.

Oktober

Noen dager er alt bare vakkert. Det er helt umulig å vise gjennom et telefonkamera hvordan denne kvelden så ut og luktet. Vi var så heldige at den første frostnatta kom i god tid før den første høststormen. Høstfargene satt på lenge. Dette var en av de siste dagene med sol.

November

Det vi ikke fikk av vær i oktober, fikk vi igjen med renter i november. Dette bildet oppsummerer det meste. Jeg har nesten ikke et eneste bilde som er tatt ute denne måneden.

Desember

Foto: Filip H.F.Slagter

Det går jo an å kose seg inne også. Dette bildet har mannen min tatt inne på en blomsterbutikk. Julestjerner er ikke noe jeg er spesielt glad i, men denne sto nærmest og lyste der inne på butikken. Det hvite er ikke blomster, det er høyblader som skal reklamere for de egentlige blomstene i midten.

Neste år skal jeg gjøre alt det jeg ikke rakk dette året. Igjen.

God jul og godt nyttår!

Dette innlegget er en del av Floral Friday Fotos