Jordbær for begynnere
En leser spurte meg om hvordan hun kunne komme i gang med jordbærdyrking, så jeg tok med meg telefonen til Bodø økologiske besøkshage. Her har det blitt dyrket økologiske jordbær (og mye annet godt) …
En leser spurte meg om hvordan hun kunne komme i gang med jordbærdyrking, så jeg tok med meg telefonen til Bodø økologiske besøkshage. Her har det blitt dyrket økologiske jordbær (og mye annet godt) i snart tretti år. Jeg pratet med Trond, som har jordbær på sin egen parsell og lang erfaring med mange slags hagebær.
Den mest vanlige måten er å bruke jordbærduk. Duken sperrer for ugresset i jorda, og den hindrer jordbærene i å komme i direkte kontakt med jorda, så de ikke råtner så fort. Utløperne fra jordbærplantene havner oppå duken, så de ikke roter seg med en gang. I tillegg fanger den mørke fargen varme fra sola. Jordbærduk selges på hagesentere og for eksempel felleskjøpet.
Før duken legges på, må jorda spaes opp og gresstorv og ugressrøtter bort. Det lønner seg å blande kompost i jorda nå. Det er lurt å legge jordbærlandet der det er mye sol, for eksempel i en skråning mot sør. Jordbær elsker sol. Her i Nord-Norge har vi sol hele døgnet, så jeg anbefaler å plante jordbær der det er mest sol i akkurat din hage. Det lønner seg å lage opphøyde renner der jordbærplantene skal plantes, så det ikke samler seg vann i jorda når det regner. Det gjør det jo ofte i løpet av en vanlig norsk sommer. En halv meter eller litt mer mellom rennene er passe. Da dekker jordbærduken akkurat to i bredden.
Duken tynges ned med stein eller planker i "grøftene" mellom radene. Det skal være litt stramt. Så må hver jordbærplante få et hull i duken. 30-40 cm mellom hvert hull er vanlig. Legg gjerne litt kompost eller organisk gjødsel i hvert hull. Langtidsgjødsel som blåkorn går også bra, men fullgjødsel blir for sterkt for unge planter. For mye gjødsel kan gjøre at det bare kommer store mengder blader, men nesten ingen bær. Jeg anbefaler å vanne godt i hvert hull rett etter planting.
Det finnes flere forskjellige sorter jordbær i handelen. 'Corona' og 'Zefyr' er velkjente og sterke sorter, men spør gjerne på et hagesenter (eller enda bedre: et lokalt gartneri) hvilke sorter som passer best akkurat her. Det er forskjell på når de modnes, hvilke sykdommer de er sterke mot og hvor gamle plantene må bli får de gir skikkelig avling. Kanskje er det noen i nærheten som gir bort avleggere.
Bærene får mye sol og varme på den svarte duken. Begge bildene er tatt den 19.juni. Det er viktig å sjekke regelmessig: Om ett bær råtner, sprer det seg lett til flere.
Etter hvert vil det komme utløpere. De er lette å se oppå duken. Utløperne utvikler seg til avleggere. Det er nok å ta dem bort hver høst. Taes de bort for tidlig, kommer det bare nye som tar næring. Avleggerne kan plantes i nye hull, eller brukes til å erstatte planter som har blitt gamle og stygge.
Her har Trond plantet jordbær på en annen måte. Han har ikke brukt duk, men har plantet tagetes mellom jordbærplantene for å holde snegler borte. De liker visstnok ikke lukta av tagetes. Bak terrassebedet står jordbærplanter i potter. I små hager er dette en god løsning, spesielt om en er redd for utløpere.
Jordbær trives godt i potter, så lenge de er godt drenert. Vær obs på at de tåler mindre frost i potter enn i bakken! Plantene kan gjerne henge litt utover pottekanten så de får mest mulig sol. En sort som heter 'Tristan' selges i hengeampler. Den har rosa blomster og hengende vekst, og jeg har opplevd at det har kommet blomster og bær på avleggere som henger ned fra ampelen. Dessverre plages jeg med å overvintre denne sorten i Bodø.
Det finnes sikkert like mange jordbærtips som det finnes hager, men det kommer nok bær uansett hvordan plantene blir satt ned. Nå venter vi bare på at det skal bli modent!
 |
| Jordbæråker i Bodø Økologiske Besøkshage. Her er det god plass, så det er langt mellom radene |
Den mest vanlige måten er å bruke jordbærduk. Duken sperrer for ugresset i jorda, og den hindrer jordbærene i å komme i direkte kontakt med jorda, så de ikke råtner så fort. Utløperne fra jordbærplantene havner oppå duken, så de ikke roter seg med en gang. I tillegg fanger den mørke fargen varme fra sola. Jordbærduk selges på hagesentere og for eksempel felleskjøpet.
Før duken legges på, må jorda spaes opp og gresstorv og ugressrøtter bort. Det lønner seg å blande kompost i jorda nå. Det er lurt å legge jordbærlandet der det er mye sol, for eksempel i en skråning mot sør. Jordbær elsker sol. Her i Nord-Norge har vi sol hele døgnet, så jeg anbefaler å plante jordbær der det er mest sol i akkurat din hage. Det lønner seg å lage opphøyde renner der jordbærplantene skal plantes, så det ikke samler seg vann i jorda når det regner. Det gjør det jo ofte i løpet av en vanlig norsk sommer. En halv meter eller litt mer mellom rennene er passe. Da dekker jordbærduken akkurat to i bredden.
Duken tynges ned med stein eller planker i "grøftene" mellom radene. Det skal være litt stramt. Så må hver jordbærplante få et hull i duken. 30-40 cm mellom hvert hull er vanlig. Legg gjerne litt kompost eller organisk gjødsel i hvert hull. Langtidsgjødsel som blåkorn går også bra, men fullgjødsel blir for sterkt for unge planter. For mye gjødsel kan gjøre at det bare kommer store mengder blader, men nesten ingen bær. Jeg anbefaler å vanne godt i hvert hull rett etter planting.
Det finnes flere forskjellige sorter jordbær i handelen. 'Corona' og 'Zefyr' er velkjente og sterke sorter, men spør gjerne på et hagesenter (eller enda bedre: et lokalt gartneri) hvilke sorter som passer best akkurat her. Det er forskjell på når de modnes, hvilke sykdommer de er sterke mot og hvor gamle plantene må bli får de gir skikkelig avling. Kanskje er det noen i nærheten som gir bort avleggere.
Bærene får mye sol og varme på den svarte duken. Begge bildene er tatt den 19.juni. Det er viktig å sjekke regelmessig: Om ett bær råtner, sprer det seg lett til flere.
Etter hvert vil det komme utløpere. De er lette å se oppå duken. Utløperne utvikler seg til avleggere. Det er nok å ta dem bort hver høst. Taes de bort for tidlig, kommer det bare nye som tar næring. Avleggerne kan plantes i nye hull, eller brukes til å erstatte planter som har blitt gamle og stygge.
Her har Trond plantet jordbær på en annen måte. Han har ikke brukt duk, men har plantet tagetes mellom jordbærplantene for å holde snegler borte. De liker visstnok ikke lukta av tagetes. Bak terrassebedet står jordbærplanter i potter. I små hager er dette en god løsning, spesielt om en er redd for utløpere.
Jordbær trives godt i potter, så lenge de er godt drenert. Vær obs på at de tåler mindre frost i potter enn i bakken! Plantene kan gjerne henge litt utover pottekanten så de får mest mulig sol. En sort som heter 'Tristan' selges i hengeampler. Den har rosa blomster og hengende vekst, og jeg har opplevd at det har kommet blomster og bær på avleggere som henger ned fra ampelen. Dessverre plages jeg med å overvintre denne sorten i Bodø.
Det finnes sikkert like mange jordbærtips som det finnes hager, men det kommer nok bær uansett hvordan plantene blir satt ned. Nå venter vi bare på at det skal bli modent!
Innlegg
Jordbær er så godt, men det krever mye plass, sol og bra vær. Jeg kjøpte for noen år siden noe som ble kalt jordbærpotter i plast. De fungerte ganske godt, og passer for folk som ikke har så god plass/egnet plass til å ha jordbær.
SvarSlettVar det potter med flere hull i? Jeg har sett dem, men ikke prøvd dem. Vi har så mye barfrost her om vinteren at det er vanskelig å overvintre jordbærplanter som ikke står i bakken under duk. Heldigvis har vi jordbær på BØB :)
Slett