Hvor ble tiden av...

 Jeg har vært helt fraværende i de siste to ukene. Det har sin forklaring: jeg har vært syk. Det store stygge viruset rakk å få tak i meg før jeg rakk å få stikk nr. to. Når det er strengt forbudt å gå ut, får en ikke gjort noe som helst ute. Når det svimler og banker i hodet av å sette seg opp fra sofaen, og skjermlyset svir i øynene, får en ikke gjort noe inne heller. Men nå går det mye bedre, og jeg får slippe ut i kveld! 

Det er forsåvidt lov å gå ut i hagen. Haglbygene i går gjorde det mindre fristende, og jeg var bare ute i fem minutter for å sprøyte noen planter. Min kjære Philodendron micans har nemlig også blitt syk; den har fått ullus. Dette er ikke en plante jeg vil miste, så i går ble det en runde med skraping, spriting, og til slutt sprøyting med såpe/oljeblanding. I samme potta sto også en Philodendron Brasil og en Lemon Lime. De fikk seg også en dusj for sikkerhets skyld, og de ble forsiktig tvinnet ut av hverandre så jeg kunne inspisere dem. Nå står de i karantene i gangen.

Philodendron White Measure, som hadde stått på siden i samme vindu, var så full av lus at den rett og slett gikk i komposten. Dette er ikke en vanskelig plante å få tak i for meg, så jeg vil nok prøve på nytt når alle tegn til ullus er borte. 

Denne gangen er det nok en kaktus som er kilden til angrepet. Kaktusene mine får ta sommerferie ute. Det har vært mye ullus i år, spesielt på or, så det er nok der de kommer fra. Mens jeg har vært syk har de fått formert seg bortover de lange philodendron-rankene.

Ute i hagen er det overgrodd igjen. Andre generasjon av stemor blomstrer innimellom mynte og krypsoleier. Hosta blomstrer, det samme gjør astilbe. Jeg ble litt overrasket over en Hosta-blomst helt på andre siden av hagen, innimellom stjerneskjerm, akeleier og dagliljer.  Der hadde vi ikke plantet noen Hosta. På nært hold viste det seg at det var en ugressklokke... Den hadde bare akkurat samme høyde og farge som Hostaen ved inngangsdøra. Bildet er av den ordentlige hostaen. ;)

Vi har fått plukket inn noen liter bær, men det står mye igjen. Parsellen vil jeg nesten ikke tenke på. Jeg har forresten mistet luktesansen og det meste av smaken også, så solbærsaft smaker bare sukker. Forhåpentligvis vil det rette seg opp etter hvert.

Ha en fin høst!