Det en ikke har ventet seg...

En tror at en vet hva som er plantet og sådd i hagen. Vi har ofte en plan for hva vi setter ned hvor. Likevel spretter det hele tiden opp overraskelser! Det kan være at en plante blomstrer med en annen farge enn den som var på bildet i gartneriet, det hender at planter sprer seg (Ja, jeg ser på dere, akeleier), men noen ganger aner jeg rett og slett ikke hvordan denne planten fant veien inn i hagen min. Engelske hagebloggere har et fint ord for sånne. De kaller dem volunteers, frivillige.

At det spretter opp stemor er vel ingen stor overraskelse. Denne har funnet det for godt å dele plassen med gullkorg. Gullkorga skal opp og deles snart, hvem vet hvor den vil ende opp til slutt. Stormen tok forresten den første omgangen med stemorfrø og spredde innholdet i alle pottene utover, så det blir helt sikkert mye mer av dette til høsten.

 Dette er årets omgang med vinterfioler, Viola av egen avling. Jeg lar dem overvintre ute, og etter hvert har de vent seg til å blomstre hele året, til og med til jul. Men hva i all verden gjør ei gulrot oppi der?

Jeg sådde blå forglemmegei. Forglemmegei er som kjent toårig. I år ser jeg at den er rosa. Kanskje er det en av de som skifter farge mellom rosa og blått, sånn som mange andre i den familien? Ellers har all forglemmegeien vært veldig flink til å spre seg.

Hva i all verden er dette?? Det kom fra ei blomsterengblanding. Frøene så veldig ut som solsikkefrø. Det andre er honningurt, en ettårig plante som jeg nok aldri mer blir kvitt. Den sår seg noe helt vilt, men heldigvis elsker humlene den. Ingenting slår humler rett utenfor vinduet, den lyden betyr sommer.

Er det virkelig sånn stjerneskjerm skal se ut? Jeg så for meg luftige små rosa dusker på et lite rosa stjernefat. I stedet har jeg fått en stor, grov sak som mest av alt ligner på en rosa solsikke. Den sprer seg som ugress også. Ikke at det gjør noe, denne er finere enn all verdens mynte og marikåper som hadde enerett på det området før.