Ringblomst

 

Ringblomst

Latinsk navn: Calendula officinalis

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Uklart, har vært dyrket siden forhistorisk tid

Hardførhet: Ettårig i Norge, sår seg

Utseende: Saftige, lysegrønne blader, stor kurvblomst i oransje, gult eller rødt. Blomstrer på sensommeren.

Plassering:

Ringblomster trenger en ganske lang vekstsesong for å komme i blomst, det er derfor viktig at den får nok lys til å blomstre før frosten kommer. Godt dagslys er godt nok, men den tåler også direkte sol godt. De vokser like godt i potter og kasser som rett i bakken.

Jorda må være drenert så den ikke blir våt. Om det er meningen at ringblomstene skal selvså seg fra år til år, bør plasseringen være slik at jorda blir tidlig tørr og varm om våren.

Vann og gjødsel:

Under og etter spiring må jorda holdes lett fuktig, men ikke våt. Ute trenger de ingen vanning, om de ikke står på et særdeles tørt sted (f.eks. inntil en vegg) Planter i potter og kasser må vannes om jorda blir helt tørr.

Ringblomster trenger ikke svært næringsrik jord, men blomstrer bedre med litt gjødsel.

Spesielle krav:

Visne blomster bør knipes av for å forlenge blomstringen. Mot slutten av sesongen kan noen frøstander få stå igjen for å produsere modne frø.

Formering:

Formeres lett med frø som såes inne eller ute. Ringblomster sår seg selv lett, og det går an å ta frø etter blomstring og oppbevare dem til neste år. De fleste spesialsortene er ikke frøekte, det vil si at neste års planter vil se annerledes ut.

Sesong:

Sensommer-høst. Planter som har blitt sådd inne, eller ute om høsten, vil ofte blomstre tidligere på sommeren.

Diverse:

Blomsten på ringblomst er spiselig, og gir fin gul farge i maten. Ringblomst, spesielt kronbladene, har fra gammelt av blitt brukt som medisinplante.

Ringblomst produserer nektar som er god mat for bier og humler. Derfor blir ringblomstfrø ofte brukt i frøblandinger for blomsterstriper og biemat.