I varmere strøk

Det er ei stund siden jeg sist skrev noe her, fordi vi har hatt ferie. Vi var så heldige at vi fikk til å reise bort i sommer. Muligheten åpnet seg plutselig, og før vi visste ordet av det var vi på Kreta. Fem timer med fly, og klimaet og landskapet var fullstendig nytt og ukjent. Jeg hadde ventet meg palmer, oliventrær og fikentrær, men det var så mye mer der som jeg aldri hadde trodd.

Her oppe er vi så vant til at det er kaldt ute, at vi har et veldig klart skille mellom inneting og uteting. Når høsten kommer, skal alt som har stått ute pakkes sammen og taes inn. Bare de aller mest hardføre, staudene, overlever en norsk vinter. Vi ville aldri finne på å plante en stueplante ute og tro at den ville overleve. Det er så lett å tenke på dem som stueplanter, at vi glemmer at de faktisk vokser vilt ute et sted i verden!

Leiligheten vi bodde i lå i andre etasje. Rett utenfor verandaen vokste en enorm bjørkefiken, som nådde iallfall tre etasjer opp. Den hadde rydd så mange blader og bær at vi måtte koste gulvet. Jeg hadde aldri før sett modne fiken på en bjørkefiken. De er helt svarte. Rundt omkring i byen fant vi enda større trær, både bjørkefiken og gummifiken. I parken ved bussholdeplassen vi brukte vokste en bjørkefiken med en stamme som sikkert var en meter bred. Jeg lurer på hvor gammelt det treet er!

Det er veldig varmt og tørt på Kreta i august. Det var under 30 grader bare en dag i løpet av den uka vi var der. Så seint på sommeren var det meste avblomstra, svidd og vissent. Bare trær, som har dype røtter, og sukkulenter, som lagrer vann, så grønne og friske ut. Her er det løvetann som sprenger seg opp gjennom sprekker i asfalten på fortauene. På Kreta så vi et pengetre gjøre det samme.

Denne kaktusen kom vi over på flere steder. Det er en fikenkaktus, Opuntia, som har spiselige frukter. Fruktene ble solgt på marked og i matbutikker.

Oleander er en gammeldags potteplante. Kanskje er det fordi den er så giftig at den har gått av moten, eller kanskje det er fordi den foretrekker lyse, luftige forhold som er vanskelig å få til i en moderne leilighet. På Kreta vokser oleander overalt. Mannen min lurte på hvorfor de hadde plantet så mye av denne giftige planten så nært stranda der alle turistene går. Jeg googlet, og fant ut at de faktisk vokser vilt der. Oleanderen vokste nok der før menneskene kom.

Mange av de mest populære urtene våre stammer fra middelhavsområdet. Oregano, timian, rosmarin, basilikum og mange andre vokser vilt der nede. Rett ved stranda, utenfor klubbhuset til ei lokal båtforening, var en plantekasse fylt med rosmarin. Den hadde spredd seg så det vokste rosmarin på bakken under den, og innover i palme"skogen". Unnskyld fotografskyggen, det var veldig varmt den dagen og umulig å se noe på skjermen.

Det var så mye annet rart som jeg nesten måtte gni meg i øynene over. Eucalyptustrær langs veien. Duftranker i balkongkasser. Hibiscus høye som trær. En flere meter høy Plumeria, som alltid sto i veien for oss på vei ned til hotellet og drysset gule og hvite blomster i hodet på oss. Villvin krypende overalt (og ordentlige vinranker, med druer på, klatrende vilt oppover husvegger) Spiste vi ute, og skrøt til restauranteieren av vinen/olivenoljen/grønnsakene/melonen osv, fikk vi ofte et stort smil og svaret "Takk, den har jeg dyrket selv i hagen!" Det er virkelig en annen verden, ikke så veldig langt hjemmefra.