Snart skinner stjernene

Det er ikke lenge til jul nå. Iallfall kan det føles sånn. Nå som jeg sitter og skriver dette, er det litt over to måneder igjen. Snart vil butikkene stå fulle av julestjerner. De første, de knall rosa, dukker vanligvis opp allerede i slutten av oktober.

Julestjerner på brett, klar for transport

Det de fleste vet lite om, er arbeidet som ligger bak disse plantene. Jeg har en gang i tiden jobbet på et gartneri som produserte blant annet julestjerner. Ting har forandret seg litt siden den tiden, blant annet finnes det nå gartneri som formerer sine egne julestjerner i Norge, fra norske planter. Jeg har også inntrykk av at transportforholdene har forbedret seg en del.

Allerede i august, når sommersesongen for det meste er over, rydder gartnerne plass til julestjernene i drivhusene sine. De kommer som babyplanter i små torvbriketter. Det greie med disse brikettene er at plantene kan pottes om uten å bli tatt ut. "Papiret" rundt torvbriketten vil gå i oppløsning nede i jorda. Før i tiden fikk vi dem også på brett, på samme måten som småplanter til skogplanting. Sånne småplanter måtte vi ta ut av brettene, og da risikerte vi å skade dem.

Det er godt og varmt inne i et julestjernedrivhus. Vi lærer at de ikke skal ha noe under 15 grader inne, men de vokser fortest når det er 22. Julestjerner som skal vokse seg store trenger også mye lys. Til og med her oppe i nord lyser det oransje ut av drivhusene når julestjernene har kommet inn.

Julestjerna er egentlig ei busk. Får den vokse helt fritt, vil den bli til nettopp det. Derfor må hver enkelt plante klippes ned når den har stått og vokst ei stund. Vi brukte å klippe ned de som skulle få flere stjerner. De som har bare ei stjerne får vokse rett opp. Det mest omstendelige arbeidet er likevel ikke klippingen. Det er ikke vanning og gjødsling heller, det tar automatiske anlegg seg av. Hvordan de holder plantene tette og kompakte inne i gartneriet er gjerne en hemmelighet, men det har vanligvis å gjøre med lyset og varmen. Det er også lyset som bestemmer når de skal bli røde. For de som har overvintra julestjerner hjemme, er trikset å la dem få stå helt mørkt i 12 sammenhengende timer hver dag i to måneder.

Det er nemlig sånn at alle planter vokser mot lyset og blomstrer mot lyset. Ei lita julestjernebusk i et drivhus vil gjøre det den kan for å vokse opp mot lyset i taket. Den vil ikke bre seg ut og bli vid og rød av seg selv. Derfor må de som jobber i gartneriene gå rundt og bøye greinene fra hverandre! Julestjerner har ganske skjøre greiner, derfor må de være svært forsiktige så de ikke brekker. Det tar lang tid, og mye arbeid, å gjøre dette med hver enkelt plante! I et drivhus er det gjerne et par tusen planter. Dette var ikke min jobb, men jeg fikk se hvordan det foregikk.

Julestjerner blir vanligvis pakket tett i tett på brett, som blir pakket inn i plast. Noen gartneri stikker hver enkelt plante inn i ei plasthylse. Trillevognene som de fraktes på blir gjerne også pakket inn i et ekstra tykt lag med plast så de ikke skal fryse. Noen pakker ekstra papp rundt brettene. Bilene som kjører julestjerner fra gartneriene til butikkene har klimaanlegg, så det blir aldri under 15 grader i lasterommet.

Jeg klager ikke på prisen på julestjerner i butikkene etter å ha vært vitne til dette.