En lilla overraskelse

For et års tid siden skrev jeg på bloggen om alle valmuefrøene vi hadde arvet etter svigerforeldrene i Nederland. De hadde hagen sin full av valmuer i alle slags størrelser og farger, røde, hvite, oransje, rosa og lilla. Jeg var selv med ut i hagen for å samle frø mens svigerfar levde. Han viste meg hvilke valmuer som hadde runde kapsler, hvilke som hadde avlange, og hva slags blomster som kom til å komme opp fra frøene. Den han var stoltest av var en hvit Papaver somniferum, Han forsikret seg om at de frøene ble lagt i en pose for seg selv.

Våren kom, og veivesenet kom, og grov opp hele nabolaget. Det ble seint på våren før vi fikk til å så noen blomstereng, men det spirte bra og vokste fort. Vi hadde strødd ut frø fra minst tre forskjellige poser, som var merket med forskjellige navn på nederlandsk.

Dette var synet som møtte oss. Det kom opp hundrevis av valmuer. Hver eneste, unntatt en, var lilla. Alle var somniferum. Midt oppi der hadde det sneket seg fram en knall rød en.

Frosten rakk dessverre å komme før de rakk å sette modne frø. Det er fremdeles rikelig med frø igjen til neste år, og da får vi forhåpentligvis sådd litt tidligere.

Hva i all verden kan være grunnen til at alle ble sånn?


Denne posten er en del av Floral Friday.