Nå skjer det endelig noe!

Snøen har ligget tykk her i vår. Det er så typisk, her i Bodø får vi mest snø i mars. Selvsagt sparer det meg for litt jobb med å dekke til diverse helleborus, lewisia og sedum (Begge sortene jeg kjøpte i fjor er overraskende vintergrønne) og roser som begynte å skyte alt for tidlig. Dessuten var jeg syk i hele påska, og fikk ikke lov å gå ut av huset før jeg hadde vært frisk i en hel dag.

Plantene i vinduskarmen har slitt gjennom vinteren. Det er ikke noe jeg innbiller meg. NRK melder at Bodø har hatt den mørkeste våren siden 1977. Det har vært for mørkt til å ta noe særlig med bilder. Til og med en sukkulent, Euphorbia ritchei, har slitt i vinduet og blitt lang og tynn. Vekstlyset reddet den, men jeg lurer fælt på hva slags rar form den kommer til å få når den vokser seg til. Akkurat nå ligner den en palme.

Lillegutten og jeg har vært ute i hagen og ryddet i staudebed. Han koste seg med å ta bort "gammelgresset" og se at det kom nytt, grønt under. Også i år kommer det MYE mer stjerneskjerm enn jeg trenger. Om noen som bor i Bodø og trenger stjerneskjerm leser dette er det bare å si ifra. I fjor ga jeg bort en full fruktkasse. Stjerneskjermen er nesten like ille som krypsoleien.

Vi har innsett at parsellen var for stor. Arbeidsmengden ble uoverkommelig. Så fort jeg hadde fått tak i i nok tid til å luke hele, var det overgrodd på nytt i den enden jeg begynte i. Nå skal jeg bare ha halvparten. Der står noen bærbusker som sårt trenger beskjæring og støtte, og to pallekarmer må flyttes nærmere. Det må kanskje duk under pallekarmene, når det vokser bringebær like ved?

Drivhuset må opp. Nå står bare rammen inntil veggen, og bunnen er brukt til lagringsplass for diverse potter og jordsekker. Det står potter med små stemor og venter utålmodig på å komme ned i jorda. Pottene som jeg vintersådde stemor fra mine egne frø i begynner også å bli grønne. Nå skjer det ting, og det skjer fort.