Plectranthus

Plectranthus

Foto: W.Carter

Latinsk navn: Plectranthus sp. Den mest vanlige i Norge er P.verticiliatus

Andre navn: Møllplante, svensk eføy

Familie: Leppeblomstfamilien

Opprinnelse: Tropiske strøk

Hardførhet: Tåler ikke frost

Utseende: Tynne stengler som lett legger seg utover med blad to og to. Kan få klaser med lyseblå blomster. Mange typer har duftende blader

Plassering:

Selv om noen typer Plectranthus kan stå ute om sommeren, er den en anvendelig stueplante. Hengende typer bør plasseres sånn at de får bre seg utover og få lys på bladene. De kan gjerne henge i vinduet, men sollys er ikke et krav. Sterkt sollys og varme kan gi bleke blader.

Vann og gjødsel:

Vannes når potta kjennes lett ut. Varmen og lyset bestemmer hvor ofte den må vannes. Om sommeren kan disse plantene bli svært tørste, spesielt om de har fått vokse seg store uten å ha blitt pottet om.

Plectranthus har ingen spesielle krav til gjødseltype. Den trenger gjødsel om våren og sommeren.

Spesielle krav:

Plectranthus tåler godt å klippes ned, og bør stusses om de blir lange og stygge. Blomstene kan ta næring fra bladene. Det er en god ide å knipe av blomstene før de får satt frø.

Formering:

Disse plantene er svært lette å formere med stiklinger. De roter seg i vann eller jord.

Sesong:

Hele året. Blomstrende typer blomster sent på sommeren.

Diverse:

Leppeblomstfamilien inneholder mange krydderurter, og noen arter av Plectranthus blir brukt slik. Akkurat som på de populære krydderurtene mynte, oregano og timian vil det vokse ut to nye skudd for hvert skudd som blir klipt av.

Praktspragle (Coleus) blir ofte ført til denne slekten. Det latinske navnet Plectranthus betys "blomst med spore"- Den første arten av Plectranthus som ble oppdaget hadde en spiss spore på blomsten.