tirsdag 3. november 2015

Familier: Kurvplantefamilien

Når en skal lære seg å finne navnet på en ukjent plante, er det en stor fordel å kjenne til de største og vanligste plantefamiliene. Ofte er det nok med et raskt blikk på planten for å se hvilken familie den hører til. Det er mye lettere å kunne slå opp på en bestemt familie i ei bok enn å måtte gå gjennom hele boka og se etter noe som ligner. 

Kurvplantefamilien har:

-Sammensatt blomsterstand som ligner på en stor blomst
-Dekkblader under blomsterstanden
-Frukt som har ett frø og oftest hår eller pigger i den ytterste enden

Kurvplantefamilien er den nest største plantefamilien i verden. Bare orkidefamilien har flere arter enn den. Siden familien er så stor, har den plass til alt fra bittesmå grønne tueplanter i fjellet til store trær. Her i Norge er de aller fleste artene i kurvplantefamilien urter. (Det vil si at de ikke er treaktige)

Det er lettest å kjenne igjen en kurvplante om den har knopper, blomster eller frø. Mange andre familier har blader som ligner på kurvplanter, spesielt i klokkefamilien.

Kurvplantefamilien har fått navnet sitt på grunn av den spesielle blomsterstanden. Det som ser ut som en stor blomst, er egentlig et hode med mange små blomster på. Prestekrager, margeritter, tistler og løvetann er typiske kurvblomster. På solsikken til høyre er hvert av de gule "kronbladene" egentlig en liten blomst. De brune prikkene i midten er også små blomster.

Det fins tre typer av blomster, underfamilier, i kurvplantefamilien. Den første typen har både tungeformete og rørformete blomster, sånn som solsikken over. Det er veldig typisk at blomsten ser ut som ei sol med stråler rundt. Noen arter, for eksempel tunbalderbrå, får ikke tungeblomster. På slike planter ser blomsten ut som et rundt hode. Ser du godt etter, ser du de små rørblomstene. Gullris, burot, og mange andre har små kurver i ei sammensatt blomsterstand.

Tistler har bare rørblomster, men hvert enkelt lite rør har fem lange, smale kronblad, så hele blomsterstanden ser ut som en dusk.

LøvetannDen siste underfamilien har bare tungeblomster. Løvetann er et typisk eksempel. Disse artene har også hvit melkesaft. Ringblomster og andre hageplanter er ofte avlet fram sånn at de får bare tungeblomster, selv om de hører til samme underfamilien som solsikker.

Et annet tydelig kjennetegn er det som kalles kurvdekkblader. Knoppen i kurvplantefamilien består vanligvis av flere lag med smale, spisse, mer eller mindre grønne blader. Når kurven åpner seg, blir de liggende som flere lag med blader under kurven, sånn som på bildet av løvetanna til høyre. På tistler er kurvdekkbladene vanligvis piggete. Evighetsblomster har store, papirtynne kurvdekkblader.

Det er nesten umulig å si noe om bladene i en så stor familie, men mange planter i kurvplantefamilien har blader som er mer eller mindre tannete eller flikete, som ei fjær eller et juletre. Det er også ikke uvanlig at bladene har ei spesiell lukt. Kamille er en kurvplante, det er også tagetes og burot.

Etter at kurvblomster er avblomstret, modnes hver enkelt av de små blomstene i kurven til en frukt. Disse fruktene ser vanligvis ut som et lite frø med hår eller pigger i den ene enden. På noen arter, som solsikker, faller hårene av før frøet er modent. Hårene kan se ut som en liten fallskjerm (løvetann) eller ha kroker (borre).

Mange kurvplanter har tykke, kraftige røtter som lagrer næring til neste år. Løvetanna har denne typen rot, det er derfor den er så vanskelig å dra opp.

Vanlige planter i kurvplantefamilien er:

-Krysantemum
-Margeritt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar