Familier: Leppeblomstfamilien
Når en skal lære seg å finne navnet på en ukjent plante, er det en stor fordel å kjenne til de største og vanligste plantefamiliene. Ofte er det nok med et raskt blikk på planten for å se hvilken fam…
Når en skal lære seg å finne navnet på en ukjent plante, er det en stor fordel å kjenne til de største og vanligste plantefamiliene. Ofte er det nok med et raskt blikk på planten for å se hvilken familie den hører til. Det er mye lettere å kunne slå opp på en bestemt familie i ei bok enn å måtte gå gjennom hele boka og se etter noe som ligner.
Leppeblomstfamilien har:
-Motsatte blader
-Blomst med en overleppe og en underleppe
-Blomster i kranser mellom bladene og/eller i en topp
-Ofte sterk duft
Leppeblomstfamilien er en stor plantefamilie med omtrent 7000 arter over hele verden. Mange av de mest populære krydderurtene hører til denne familien, og den blir derfor ofte kalt myntefamilien på flere språk. Vi har mange ville planter i Norge i denne familien.
Familien har fått navnet sitt fordi blomstene vanligvis ser ut som en munn med overleppe og underleppe. Overleppa er satt sammen av to kronblader, underleppa av tre. De to leppene henger sammen i et rør nederst. De 5 begerbladene henger også sammen i hverandre, og har ofte spisse ender. Begerbladene står igjen etter at blomsten faller av.
Alle artene i leppeblomstfamilien har motsatte blader. Det betyr at bladene kommer ut av stilken to og to. Det er også veldig typisk at hvert bladpar stikker ut i rett vinkel på det forrige. Sett ovenfra kan planten se firkantet ut. Dette er lett å se for eksempel på jonsokkoll, og på bildet av vill timian til høyre. Sidegreiner kommer også ut av stammen to og to.
Blomstene sitter vanligvis mellom bladparene eller i en topp øverst på skuddene. Det er vanlig at en og samme plante har blomster både mellom bladene nedover stilken, og i toppen. Blomstene er vanligvis rosa, lilla, hvite eller blå. Noen få hageplanter, for eksempel praktsalvie, har røde blomster. Gule blomster finnes også, men de har vanligvis lilla eller hvite tegninger inne i blomsten.
Stilken er ofte firkantet i tverrsnitt. De fleste artene roter seg lett, røttene kommer ut "etasjevis" akkurat som bladene.
De fleste plantene i leppeblomstfamilien har mer eller mindre sterk duft. Mange er hårete. Bladene kan ha et rød- eller lillaskjær, spesielt om planten vokser i sterk sol. Det er vanlig at bladene blir mindre og mindre jo lenger opp på skuddet de vokser, og bladene helt i toppen er ofte helt lilla.
Det kan være vanskelig ved første blikk å se forskjell på leppeblomstfamilien og maskeblomstfamilien. Begge to har blomster med over-og underleppe og ofte motsatte blader. Maskeblomstfamilien er mer variert og kan ha alt fra 4 til 8 kron- og begerblader, bladparene sitter ikke i rett vinkel overfor hverandre, og underleppa har ofte en kul. Blomstene stikker oftest ut enkeltvis, to og to, eller i smale aks. De sitter vanligvis ikke i tette kranser.
Maskeblomstfamilien er i stor forandring, og det vil være stor forskjell på hva som hører til i den i ei gammel bok og ei nyere bok.
Vanlige planter i leppeblomstfamilien er:
-Mynte
-Oregano
-Timian
Leppeblomstfamilien har:
-Motsatte blader
-Blomst med en overleppe og en underleppe
-Blomster i kranser mellom bladene og/eller i en topp
-Ofte sterk duft
Leppeblomstfamilien er en stor plantefamilie med omtrent 7000 arter over hele verden. Mange av de mest populære krydderurtene hører til denne familien, og den blir derfor ofte kalt myntefamilien på flere språk. Vi har mange ville planter i Norge i denne familien.
Familien har fått navnet sitt fordi blomstene vanligvis ser ut som en munn med overleppe og underleppe. Overleppa er satt sammen av to kronblader, underleppa av tre. De to leppene henger sammen i et rør nederst. De 5 begerbladene henger også sammen i hverandre, og har ofte spisse ender. Begerbladene står igjen etter at blomsten faller av.
Alle artene i leppeblomstfamilien har motsatte blader. Det betyr at bladene kommer ut av stilken to og to. Det er også veldig typisk at hvert bladpar stikker ut i rett vinkel på det forrige. Sett ovenfra kan planten se firkantet ut. Dette er lett å se for eksempel på jonsokkoll, og på bildet av vill timian til høyre. Sidegreiner kommer også ut av stammen to og to.Blomstene sitter vanligvis mellom bladparene eller i en topp øverst på skuddene. Det er vanlig at en og samme plante har blomster både mellom bladene nedover stilken, og i toppen. Blomstene er vanligvis rosa, lilla, hvite eller blå. Noen få hageplanter, for eksempel praktsalvie, har røde blomster. Gule blomster finnes også, men de har vanligvis lilla eller hvite tegninger inne i blomsten.
Stilken er ofte firkantet i tverrsnitt. De fleste artene roter seg lett, røttene kommer ut "etasjevis" akkurat som bladene.
De fleste plantene i leppeblomstfamilien har mer eller mindre sterk duft. Mange er hårete. Bladene kan ha et rød- eller lillaskjær, spesielt om planten vokser i sterk sol. Det er vanlig at bladene blir mindre og mindre jo lenger opp på skuddet de vokser, og bladene helt i toppen er ofte helt lilla.
Det kan være vanskelig ved første blikk å se forskjell på leppeblomstfamilien og maskeblomstfamilien. Begge to har blomster med over-og underleppe og ofte motsatte blader. Maskeblomstfamilien er mer variert og kan ha alt fra 4 til 8 kron- og begerblader, bladparene sitter ikke i rett vinkel overfor hverandre, og underleppa har ofte en kul. Blomstene stikker oftest ut enkeltvis, to og to, eller i smale aks. De sitter vanligvis ikke i tette kranser.
Maskeblomstfamilien er i stor forandring, og det vil være stor forskjell på hva som hører til i den i ei gammel bok og ei nyere bok.
Vanlige planter i leppeblomstfamilien er:
-Mynte
-Oregano
-Timian
Innlegg
Kommentarer
Legg inn en kommentar