Om ramsløk og seiersløk

Det har blitt veldig populært i de siste årene å bruke ramsløk i maten. Jeg skjønner det veldig godt, det smaker jo utrolig godt. For de som bor sørpå, er jo dette veldig lett å få tak i når det er sesong. Ramsløk er en staude som er veldig flink til å spre seg! Dessverre blir det mindre og mindre av den jo lenger nord en kommer, og her oppe er vi heldig om den kommer tilbake året etterpå.

Vi har derimot en annen løkart i Nord-Norge: Seiersløk (Allium victorialis) har vokst her siden vikingtiden, minst. Ikke bare er den en populær staude med søte, runde blomsterhoder, den har også ofte spredd seg fra gamle hager. Tua på bildet ble flyttet for et år siden, og var mindre enn halvparten så stor i fjor. Hver løk sender opp to blader og en blomsterstilk. Som med all annen løk, smaker den best før den har blomstret. Ei tue på denne størrelsen har sikkert godt av å bli tynnet litt i, så den får mer næring til de løkene som blomstrer.

På et kurs som var arrangert av Nyttevekstforeningen, for et par år siden, laget vi rømmedip etter samme oppskrift med ramsløk og seiersløk som et eksperiment. Smaken var nesten helt lik. Jeg har dessverre ikke noen link til artikkelen, men jeg mener å ha hørt at et norsk firma holder på å forske på denne planten, så den kan med tiden komme i handelen som grønnsak.