Kortreist: Potet
Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid…
Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!
Poteter er noe av det aller enkleste å dyrke. De bryr seg ikke så mye om hvordan jorda er, og uansett hvordan været er gjennom sommeren vokser de videre under jorda. Det går an å dyrke poteter i dype kasser eller jordsekker, men det enkleste er å dyrke dem rett i bakken.
Jorda bør være dyp nok til at røttene og potetene har god plass til å utvikle seg gjennom sesongen. 20 cm er passelig. Det lønner seg å spa opp skikkelig dypt, så jorda ikke blir så tung. Rotugress bør fjernes, men det er ingen katastrofe om alt ikke blir med. Poteter har kraftige spirer som er lette å luke rundt. Jorda trenger ikke å være spesielt næringsrik, men om det er mye leire i jorda bør det blandes inn noe som gjør den lettere, for eksempel litt kompost og/eller sand. Potetplanter gjør jorda løsere og bedre, så der det har stått poteter ett år, kan det gjerne dyrkes andre grønnsaker neste år. (Det er også anbefalt for å ikke spre potetsykdommer)
Det er vanlig å sette poteter når faren for frost her helt over. Når dette er, varierer fra sted til sted. Settepotetene bør få gro før de plantes. Det vil si at de får ligge lyst, og varmere enn poteter vanligvis lagres. Da får de små spirer. Potetene har det best om de blir plantet ca. 5-10 cm dypt. Det gjør ingenting om spirene blir helt dekket av jord.
Det finnes mange forskjellige potetsorter å velge mellom. I Norge er det ikke lov å bruke matpotet fra utlandet som settepotet, dette er for å unngå å spre potetsykdommer. Om en hører litt rundt, er det ikke vanskelig å få tak i settepotet fra andre hobbydyrkere. Da kan en også få tak i lokale sorter som ikke finnes i matbutikkene. Ellers selger større hagesentere settepoteter.
Når potetplantene har begynt å strekke seg og fått flere bladpar, må de hyppes. Det betyr at vi fyller på mer jord rundt plantene, så den nederste delen av planten blir begravd. Dette er ikke bare for at potetene ikke skal få lys på seg, men også for at planten kan få utvikle enda en "etasje" med poteter fra den nederste delen av stammen. Det går an å hyppe med kompost eller avklipt gress, det tilfører mer næring til jorda.
Poteter som står i kasser bør vannes regelmessig om det blir varmt og tørt i været, så jorda ikke tørker helt ut. Jorda må ikke være våt hele tiden, da potetene kan råtne.
Potetene er vanligvis klare etter at plantene har blomstret, og har begynt å visne. I Nordland er de første sortene klare i slutten av august. Om ikke alt blir spist med en gang, lagres de best mørkt, luftig og kjølig.
 |
| Poteter av sorten Troll |
Poteter er noe av det aller enkleste å dyrke. De bryr seg ikke så mye om hvordan jorda er, og uansett hvordan været er gjennom sommeren vokser de videre under jorda. Det går an å dyrke poteter i dype kasser eller jordsekker, men det enkleste er å dyrke dem rett i bakken.
Jorda bør være dyp nok til at røttene og potetene har god plass til å utvikle seg gjennom sesongen. 20 cm er passelig. Det lønner seg å spa opp skikkelig dypt, så jorda ikke blir så tung. Rotugress bør fjernes, men det er ingen katastrofe om alt ikke blir med. Poteter har kraftige spirer som er lette å luke rundt. Jorda trenger ikke å være spesielt næringsrik, men om det er mye leire i jorda bør det blandes inn noe som gjør den lettere, for eksempel litt kompost og/eller sand. Potetplanter gjør jorda løsere og bedre, så der det har stått poteter ett år, kan det gjerne dyrkes andre grønnsaker neste år. (Det er også anbefalt for å ikke spre potetsykdommer)
Det er vanlig å sette poteter når faren for frost her helt over. Når dette er, varierer fra sted til sted. Settepotetene bør få gro før de plantes. Det vil si at de får ligge lyst, og varmere enn poteter vanligvis lagres. Da får de små spirer. Potetene har det best om de blir plantet ca. 5-10 cm dypt. Det gjør ingenting om spirene blir helt dekket av jord.
Det finnes mange forskjellige potetsorter å velge mellom. I Norge er det ikke lov å bruke matpotet fra utlandet som settepotet, dette er for å unngå å spre potetsykdommer. Om en hører litt rundt, er det ikke vanskelig å få tak i settepotet fra andre hobbydyrkere. Da kan en også få tak i lokale sorter som ikke finnes i matbutikkene. Ellers selger større hagesentere settepoteter.
 |
| Nyspirt potetplante |
Når potetplantene har begynt å strekke seg og fått flere bladpar, må de hyppes. Det betyr at vi fyller på mer jord rundt plantene, så den nederste delen av planten blir begravd. Dette er ikke bare for at potetene ikke skal få lys på seg, men også for at planten kan få utvikle enda en "etasje" med poteter fra den nederste delen av stammen. Det går an å hyppe med kompost eller avklipt gress, det tilfører mer næring til jorda.
Poteter som står i kasser bør vannes regelmessig om det blir varmt og tørt i været, så jorda ikke tørker helt ut. Jorda må ikke være våt hele tiden, da potetene kan råtne.
Potetene er vanligvis klare etter at plantene har blomstret, og har begynt å visne. I Nordland er de første sortene klare i slutten av august. Om ikke alt blir spist med en gang, lagres de best mørkt, luftig og kjølig.
Innlegg
Kommentarer
Legg inn en kommentar