En lang historie

Det er mange ting som er nesten helt umulig for oss mennesker å forestille seg. Jeg har for eksempel vanskelig for å se for meg hvordan jorda så ut før det levde mennesker på den. Det har visstnok vært liv på landjorda i 400 millioner år. Her i Norge har det bodd folk siden istiden tok slutt for ti tusen år siden, andre steder i verden har forskjellige typer mennesker bodd i et par millioner år. For rundt 200 000 år siden begynte menneskene å se ut som oss.

Sammenlignet med oss, finnes det mange planter på jorda som er veldig gamle. Jeg kom for litt siden over denne lille tassen inne på en blomsterbutikk. Det er en liten spire av et tempeltre, Ginkgo biloba.

Sånne trær vokste også for 200 millioner siden. De har nesten ikke forandret seg i løpet av den lange tiden de har eksistert. På den tiden da dinosaurene levde på jorda, vokste det skoger av dem jorda rundt. Det fantes ikke blomstrende planter slik som vi kjenner dem, men skogene var fulle av trebregner, konglepalmer og bartrær. Alle de andre artene i den familien døde ut i kritt-tiden, de de blomstrende plantene begynte å dukke opp rett før dinosaurene også døde ut. Nå i den moderne tiden vokser de vilt bare i Kina.

Disse trærne har alltid vært populære i Kina og Japan. Ikke bare er arten gammel, hvert enkelt tre kan også bli opptil 1500 år. De tåler både frost og forurensning, og vokser både inne og ute. Før bladene faller av om høsten blir de knall gule.

Konglepalmer er også gamle planter. De stammer også fra den tiden da det ikke vokste blomstrende planter på jorda. Konglepalmer er egentlig ikke i slekt med palmer i det hele tatt, de er nærmere i slekt med bartrær akkurat som tempeltreet. De tykke bladene er jo ikke ulik nålene på en barlind. Når trærne blir gamle nok, får de en stor kongle i toppen mellom bladene.

Palmen på bildet fant vi på Kreta. Her i landet må nok sånne stå inne, de er ikke så glade i frost.

Det vokser også planter vilt i Norge som ikke har forandret seg på mange millioner år. Bregner er faktisk enda eldre enn båre tempeltrær og konglepalmer. Bregnene oppsto før frøene gjorde det, derfor får de verken blomster eller kongler. I stedet formerer bregner seg med sporer, akkurat som sopp og mose! For flere hundre millioner år siden besto skogene av trebregner. Det fantes ikke andre trær, så bregnene fikk vokse uforstyrret.

Til og med en helt vanlig kjerringrokk, som er et så plagsomt ugress nå, hadde slektninger i karbontiden, for over 300 millioner år siden, som vokste seg høye som trær. De var faktisk noen av de aller første trærne som dannet skog! Det var disse skogene som etter hvert ble begravd dypt nede i jorden og ga opphav til den oljen og gassen vi bruker av nå.

Etter hvert som først bartrær, så blomstrende planter dukket opp, ble bregnene og de andre sporeplantene henvist til den fuktige skogbunnen. Der det er minst lys, og minst næring i jorda, er det ingenting annet som kan konkurrere med dem.

Vi tenker gjerne ikke over det, men helt vanlige planter, som vi gjerne overser, kan ha en utrolig lang og spennende historie bak seg!