søndag 24. mai 2015

Om ramsløk og seiersløk

Det har blitt veldig populært i de siste årene å bruke ramsløk i maten. Jeg skjønner det veldig godt, det smaker jo utrolig godt. For de som bor sørpå, er jo dette veldig lett å få tak i når det er sesong. Ramsløk er en staude som er veldig flink til å spre seg! Dessverre blir det mindre og mindre av den jo lenger nord en kommer, og her oppe er vi heldig om den kommer tilbake året etterpå.

Vi har derimot en annen løkart i Nord-Norge: Seiersløk (Allium victorialis) har vokst her siden vikingtiden, minst. Ikke bare er den en populær staude med søte, runde blomsterhoder, den har også ofte spredd seg fra gamle hager. Tua på bildet ble flyttet for et år siden, og var mindre enn halvparten så stor i fjor. Hver løk sender opp to blader og en blomsterstilk. Som med all annen løk, smaker den best før den har blomstret. Ei tue på denne størrelsen har sikkert godt av å bli tynnet litt i, så den får mer næring til de løkene som blomstrer.

På et kurs som var arrangert av Nyttevekstforeningen, for et par år siden, laget vi rømmedip etter samme oppskrift med ramsløk og seiersløk som et eksperiment. Smaken var nesten helt lik. Jeg har dessverre ikke noen link til artikkelen, men jeg mener å ha hørt at et norsk firma holder på å forske på denne planten, så den kan med tiden komme i handelen som grønnsak.

søndag 17. mai 2015

torsdag 14. mai 2015

Ofte stilte spørsmål: Mai

Dette er de spørsmålene som har blitt stilt oftest i mai, både på bloggen og på jobben. Noen ganger ser jeg at noen har googlet ting jeg ikke har skrevet om, og likevel endt opp her, så for å rette på det er også disse spørsmålene tatt med her.
Viola

Er det for tidlig å plante ut sommerblomster?


Det kommer an på hvilken plante det er, og det kommer også an på hvordan været er. Stemor og Viola kan plantes ut så fort som det ikke er frost på dagen. De tåler ned til 4-5 minusgrader, så lenge som det er mildt på dagtid. Det aller meste tåler ned til 3-4 plussgrader i kortere tid om de står i le for vær og vind.

Det viktigste en kan gjøre for at en ny sommerblomst skal tåle utelivet er å herde den. Får de stå ute på dagen og inne på natta i noen dager, får de venne seg til temperaturen og lyset ute litt etter litt. De fleste sommerblomster kan få sjokk om de blir flyttet rett ut i kulda fra et varmt drivhus på hagesenteret. Lobelia og Pelargonium blir spesielt fort stygge om de ikke blir herdet.

Se også: Blomster som tåler frost

Hvilke blomster er rent blå (ikke lilla?)

Ridderspore

Svært få blomster har en ren blåfarge. De fleste "blå" blomster, som Saintpaulia og Campanula,  er blålilla. Av de vanlige potteplantene er det bare hortensia som er rent blå. Noen hortensiasorter kan til og med være turkise. Tidlig på våren er det også mulig å få tak i lys blå perleblomster (Muscari) og våriris i potter. Forglemmegei har også blitt populært i de siste årene.

Hortensia kan også brukes som snittblomst. Riddersporer, iris og anemoner kan være helt blå. Nå i mai selger også mange blomsterbutikker "blå" orkideer, krysantemum og nellik. Disse er farget på kunstig vis.

Det er viktig å huske på at blomster er levende, og at farge og form kan variere. Blå blomster er spesielt variable og vanskelige å få i en bestemt fargetone.

Trenger uteplanter gjødsel?


Margeritter er spesielt næringskrevende
Det korte svaret er: Ja! Spesielt i potter og kasser er det viktig å gjødsle regelmessig, siden det er så lite jord å ta fra. Noen planter, for eksempel potteroser, vil ikke blomstre i det hele tatt om de ikke får nok næring. Vanligvis vil planter trenge mer gjødsel jo fortere de vokser. Planter som knipes av eller klippes ned vil også bruke opp næringen fort.

Det hjelper godt å blande langtidsgjødsel i jorda, om planten skal stå i en kasse eller potte. Planter i bed har litt mer å gå på, men de har også godt av litt gjødsel.

Må uteplanter pottes om?


De pottene som planter selges i på hagesentre og i butikker er veldig små. Ofte er potta allerede helt full av røtter når planten selges. Dette er ikke et dårlig tegn! Det er viktig at røttene får mer plass å vokse på, derfor må alle uteplanter i det minste pottes om i ei større potte. Jo større potta er, jo mer vann og næring er det plass til, og planten vil trenge vann sjeldnere.

I vårt klima er det også viktig met god drenering. Pass på at potta har hull i bunnen, og legg gjerne leca eller annen stein/grus nederst. Planter som står i selvvanningspotter trenger ikke leca, fordi det kan komme i veien for måten potta virker på.

Kan jeg ha stemor/margeritter/lobelia inne?


Det går an å ha sommerblomster inne i en kort periode, for eksempel om de skal stå på bordet i et selskap. Unntaket er spanske margeritter. De vil lukke seg fort om de ikke får dagslys. Stemor lukker seg i løpet av et par dager. Vanlige margeritter og campanula er fine å ha inne, så lenge de blir satt ut etter at de har gjort oppgaven sin inne. Campanula har blitt populært som bordpynt til konfirmasjon.

Over lang tid, som flere uker, vil alle sommerblomster slutte å blomstre om de står inne. Det blir for varmt, og det finnes ikke belysning inne som kan komme opp mot skikkelig dagslys. Sommerblomster er tilpasset forholdene ute.

Kan vi ha palmer ute i Norge?

Yucca.
Foto (c) Filip H. F. Slagter

Dette spørsmålet kommer opp ganske ofte, så her har jeg vært og spurt på en butikk som selger palmer!

Noen palmer tåler å stå ute om sommeren. Dvergpalme og kanaridaddelpalme er ganske hardføre, og tåler ei frostnatt innimellom, men alle palmer må overvintre inne. Jeg har fått flere spørsmål om dvergfjærpalme. Det er ikke det samme som dvergpalme (Chamaerops), det er derimot en tropisk palme som nok må få stå inne.

Yucca  og elefantfot er egentlig ikke palmer, men det er mange som kaller dem det. De kan stå ute på sommeren, så lenge det ikke er fare for frost.

Det er veldig viktig å herde potteplanter som skal stå ute ved å flytte dem inn på natta de første dagene.

Kan en fredslilje/gullranke/porselensblomst stå ute?


Det vil jeg ikke anbefale. Tropiske planter vil trives best inne. De er så lite glad i temperatursvingninger (det gjelder spesielt Ficus) at det er ikke noe jeg ville tatt sjansen på.

Orkideen Cymbidium kan stå ute så lenge det er over 10 grader.

Se også: Kan den stå ute?

Hvilken plante kan jeg sette i den mørke kroken?

Alle planter trenger lys for å overleve og vokse. Det er like viktig for dem som luft er for oss.

Noen planter trenger mindre lys enn andre, for eksempel fredslilje og Zamioculcas. Generelt trenger grønne planter mindre lys enn blomstrende.

Se også: Grønnplanter for begynnere



onsdag 6. mai 2015

Spørsmål: "Hva har skjedd med sukkulentene?"

Disse bildene fikk jeg av mannen min, som lurte på hva som hadde skjedd med disse sukkulentene og om de kunne reddes. De er svigerfaren min sine, og mange år gamle.

Han gjettet at problemet var for lite vann og for mye sol, siden de har stått i et stort vindu hvor det lett blir over 30 grader midt på dagen.

På det øverste bildet er det tydelig at planten har fått mye sol. Den gråaktige fargen er solbeskyttelse, som virker nesten på samme måte som vår egen brunfarge på sommeren. Likevel burde disse plantene tåle det, så lenge de får anledning til å fylle på vannreservene og puste ut i skyggen innimellom.

Det som har skjedd her, er mest sannsynlig at plantene har vokst gjennom mange år, og strukket seg utover pottekanten. Det ser ut som de døde delene er de eldste skuddene, og de levende delene er nye skudd som prøver å finne nytt fotfeste. Etter som potta fylles med røtter, blir det mindre og mindre næring tilgjengelig for planten. Det er typisk at de nye skuddene har mindre blader enn de gamle hadde. Så gammel jord vil også ha store problemer med å trekke til seg vann.

Det går helt sikkert an å redde dem. Å rett og slett potte dem om i ny jord og ei større potte kan gjøre stor forskjell. Jeg anbefaler sandblandet jord, som er beregnet på kaktus eller såing. Kaktusnæring ca. en gang i uka kan forebygge dette, om plantene er så store at det er vanskelig å potte dem om.

Gamle sukkulenter kan også "fornyes" ved å dele dem eller ta stiklinger. Sukkulentstiklinger skal ikke stå i vann, de må ligge tørre til det har dannet seg ei hinne over såret, og så plantes rett i jorda. Jeg har ikke prøvd selv å ta stiklinger av den nederste planten, men den øverste, som ser ut til å være en Sedum, skulle være lett å formere.

Om dette var mine planter, ville jeg ha pottet om begge og fjernet de døde delene, og tatt en stikling av hver for å se hva som skjedde.