fredag 20. november 2015

Blommig fredag: Runde og søte!

Det er godt å se at Blommig Fredag er tilbake, det lyser virkelig opp i vinterhalvåret. Denne ukas tema er: Runde former.  Når dette innlegget blir postet, er jeg bortreist, men jeg er snart tilbake!


Kurvplanter er runde og strålende. Dette er ei gullkorg, som fulgte med huset. Den sto og så sur ut uten blomster i flere år, før den ble flyttet for to år siden. Nå stortrives den.


Solsikker er virkelig en av favorittblomstene mine. Disse fikk jeg i bursdagsgave.


 Innimellom er jeg så heldig at jeg får besøk! Dette er tatt midt på sommernatta. Piggsvin er runde og piggete på samme tid.


Dette besøket blir jeg mindre glad for å få. Det er rart at hagesneglene her i Bodø er så gule. Alle andre steder er de jo brune. Kanskje holder de med Bodø/Glimt?


Og til slutt et bilde fra jobben: dekorasjon i rund form. Jeg koste meg virkelig med å lage denne.



onsdag 11. november 2015

Ikke bare julerose

Julerose har vært kjent lenge. Det er noe eksotisk over en plante som blomstrer på vinteren, og julerosa har gitt opphav til flere legender. Det at den er så giftig, har nok også hjulpet en del på det litt mystiske ryktet den har fått. Det latinske navnet, Helleborus, betyr faktisk "ødelegge mat".

Helleborus niger

Det latinske navnet på den klassiske julerosa er Helleborus niger. Det finnes mange flere arter i slekta Helleborus, som hører til i soleiefamilien. Den nest mest vanlige arten som blir brukt i Norge heter Helleborus orientalis. Det finnes også mange krysninger mellom de forskjellige artene. Noen har blader hele tiden, noen får blader først etter at de har blomstret. Noen har fylte blomster, eller blomster som skifter farge.

Helleborus er ikke bare en juleblomst. Den har sesong fra oktober-november til mars-april, avhengig av klima. Her i Bodø begynner min H.orientalis å spire i februar, og er fullt utvokst i april. Begge artene tåler frost. Synker temperaturen under null, vil blomstene ofte lukke seg, men de åpner seg igjen når det blir mildere. De mest hardføre sortene holder seg åpne ned mot -5.

Det går fint an å la en Helleborus stå f.eks. på trappa gjennom vinteren, men om den skal komme tilbake år etter år, vil den ned i jorda. Det er viktig at den får stå et sted hvor det ikke blir for varmt og tørt. H.niger foretrekker kalkrik jord. Bladene vil ofte bli stygge i løpet av vinteren. Det går helt fint å ta dem bort, det vil komme nye blader under eller etter blomstringen avhengig av sort.
H.orientalis spirer i februar

Om den skal stå inne, må den ikke stå for varmt, og den bør holdes lett fuktig hele tiden. Den tar ikke skade av å tørke litt. Bladene blir fort gule om det er for varmt eller den får for mye vann. Alle typer Helleborus er giftige, og de bør stå utenfor rekkevidde for små barn og dyr.

Mange sorter skifter farge i løpet av blomstringen. Hver enkelt blomst vil som oftest bli grønn før den blomstrer av, men noen typer vil gå fra hvit til rosa, rød til nesten svart, gult til lilla, osv. Min H.orientalis har blitt mest lilla i kaldt vær og mest rosa i mildt vær!
H.orientalis

Det latinske navnet Helleborus niger betyr svart julerose. Det er litt usikkert hva "svart" viser til, da blomsten er helt hvit. Flere legender sier at blomsten var svart før i tiden, og ble hvit først da Jesus ble født. Andre påstår at planten ble brukt av hekser og trollmenn. En anonym innsender på bloggen har fortalt meg at røttene på julerosa ble brukt til å lage giftåte til ulv med.

lørdag 7. november 2015

Orkideer kan blomstre igjen!

Orkideer blomstrer ikke bare lenge, de er også flerårige og kan blomstre flere ganger. Spesielt Phalaenopsis er lett å få nye blomster på. Det kreves bare litt tålmodighet: det kan ta flere måneder.
Gule stilker bør klippes av

Når orkideen har blomstret ferdig, bør den delen av stilken som har blomstret klippes av. Det er nok å ta bort den øverste delen, der blomstene har sittet. Lenger ned på stilken sitter det små "ledd", som kan utvikle seg til sidegreiner med nye knopper! Om hele stilken blir gul, er det selvsagt best å ta den bort.

Det er delte meninger om hvordan orkideer skal behandles mens de står uten blomster. Det letteste, og det som jeg gjør, er å stelle dem på akkurat den samme måten som mens de blomstret. Det er viktig at de får nok vann. At orkideer skal ha bare et eggeglass med vann i uka er en myte. De skal ha rikelig, så mye at all barken og alle røttene blir fuktige. Det er derimot viktig at de ikke står i vann. For at de skal kunne utnytte vannet og vokse, trenger de også skikkelig lys. Nå i den mørke årstiden har de det best i et trekkfritt vindu.

Klipp over et ledd.


I gartneriene hvor Phalaenopsis blir dyrket, får de stå i et drivhus hvor det er 22 grader og vokse seg store og grønne. Når de skal få blomster, blir temperaturen satt ned til 17 grader. Dette får vanligvis alle plantene til å blomstre samtidig. De får også litt mindre vann i den kjøligere perioden. Jeg har god erfaring med å flytte dem fra det varme stuevinduet over i det litt kjøligere kjøkkenvinduet om de får bare blader og ingen knopper.

En Phalaenopsis som har det godt kan blomstre to ganger i året. Siden blomstringen vanligvis varer i to-tre måneder, kan det ta lang tid før blomsterstengelen viser seg. Ha tålmodighet! De kan blomstre når en  minst venter det.
Nye skudd kan komme fra den gamle stammen

...eller fra bunnen,






















Alle foto i denne artikkelen er tatt av Filip H. F. Slagter.

tirsdag 3. november 2015

Familier: Skjermplantefamilien

Når en skal lære seg å finne navnet på en ukjent plante, er det en stor fordel å kjenne til de største og vanligste plantefamiliene. Ofte er det nok med et raskt blikk på planten for å se hvilken familie den hører til. Det er mye lettere å kunne slå opp på en bestemt familie i ei bok enn å måtte gå gjennom hele boka og se etter noe som ligner. 

Skjermplantefamilien har:

-Blomster i skjerm
-Oftest sammensatte blader
-Oftest hul stilk
-Slire på bladstilken

Skjermplantefamilien har fått navnet sitt på grunn av blomsterstanden, som ser ut som en paraply. I en skjerm kommer alle blomsterstilkene ut ifra ett punkt i toppen av stammen, akkurat som på en paraply eller parasoll. De fleste artene i skjermplantefamilien har til og med en dobbelt skjerm: Hver stråle i hovedskjermen ender i en liten skjerm.

Artene i skjermplantefamilien kan være veldig like hverandre, og det er vanskelig å se forskjell på mange av dem. Siden noen arter er giftige, vil jeg faktisk anbefale å behandle alle skjermplanter som om de er giftige, om det ikke er helt sikkert hvilken art det er.

Hver enkelt liten blomst har 5 kronblad. Blomstene er vanligvis hvite, rosa, eller gulgrønne. Ytterst i skjermen har noen blomster ofte noen kronblader som er lengre, slik at de ytterste blomstene i småskjermene ser større ut. Frøene er vanligvis flate og stripete på langs. De sitter sammen to og to. Det må ofte frø til for å se forskjell på artene.

Rett under skjermen har plantene i skjermplantefamilien blader som kalles svøp. Har den dobbeltskjerm, kan det være svøp både under hovedskjermen og småskjermene. Mens planten vokser, kan det ligge blader rundt skjermen som en stor knopp.

Bladene i skjermplantefamilien er ofte satt sammen av mange små blader. De kan være store og brede (bjørnekjeks) eller trådsmale (dill). Nederst på bladstilken er det en slire, som går mer eller mindre omkring stammen.

Stilken er vanligvis hul, og har ofte striper eller riller på langs. Skjermplanter har vanligvis en dyp, tykk rot som den lagrer næring i. Gulrot og pastinakk er skjermplanter.

Mange skjermplanter har en typisk lukt. Den er ofte anis- eller persilleaktig. Noen, for eksempel bjørnekjeks. kan lukte svært ubehagelig.

Kjempebjørnekjeks kan bli flere meter høy, og skjermplanter vokser ofte fort opp om våren fordi de har lagret næring i rota.

Vanlige planter i skjermplantefamilien er:

-Dill
-Persille
-Gulrot

Familier: Leppeblomstfamilien

Når en skal lære seg å finne navnet på en ukjent plante, er det en stor fordel å kjenne til de største og vanligste plantefamiliene. Ofte er det nok med et raskt blikk på planten for å se hvilken familie den hører til. Det er mye lettere å kunne slå opp på en bestemt familie i ei bok enn å måtte gå gjennom hele boka og se etter noe som ligner.


Leppeblomstfamilien har:

-Motsatte blader
-Blomst med en overleppe og en underleppe
-Blomster i kranser mellom bladene og/eller i en topp
-Ofte sterk duft

Leppeblomstfamilien er en stor plantefamilie med omtrent 7000 arter over hele verden. Mange av de mest populære krydderurtene hører til denne familien, og den blir derfor ofte kalt myntefamilien på flere språk. Vi har mange ville planter i Norge i denne familien.

Familien har fått navnet sitt fordi blomstene vanligvis ser ut som en munn med overleppe og underleppe. Overleppa er satt sammen av to kronblader, underleppa av tre. De to leppene henger sammen i et rør nederst. De 5 begerbladene henger også sammen i hverandre, og har ofte spisse ender. Begerbladene står igjen etter at blomsten faller av.

Alle artene i leppeblomstfamilien har motsatte blader. Det betyr at bladene kommer ut av stilken to og to. Det er også veldig typisk at hvert bladpar stikker ut i rett vinkel på det forrige. Sett ovenfra kan planten se firkantet ut. Dette er lett å se for eksempel på jonsokkoll, og på bildet av vill timian til høyre. Sidegreiner kommer også ut av stammen to og to.

Blomstene sitter vanligvis mellom bladparene eller i en topp øverst på skuddene. Det er vanlig at en og samme plante har blomster både mellom bladene nedover stilken, og i toppen. Blomstene er vanligvis rosa, lilla, hvite eller blå. Noen få hageplanter, for eksempel praktsalvie, har røde blomster. Gule blomster finnes også, men de har vanligvis lilla eller hvite tegninger inne i blomsten.

Stilken er ofte firkantet i tverrsnitt. De fleste artene roter seg lett, røttene kommer ut "etasjevis" akkurat som bladene.

De fleste plantene i leppeblomstfamilien har mer eller mindre sterk duft. Mange er hårete.  Bladene kan ha et rød- eller lillaskjær, spesielt om planten vokser i sterk sol. Det er vanlig at bladene blir mindre og mindre jo lenger opp på skuddet de vokser, og bladene helt i toppen er ofte helt lilla.

Det kan være vanskelig ved første blikk å se forskjell på leppeblomstfamilien og maskeblomstfamilien. Begge to har blomster med over-og underleppe og ofte motsatte blader. Maskeblomstfamilien er mer variert og kan ha alt fra 4 til 8 kron- og begerblader, bladparene sitter ikke i rett vinkel overfor hverandre, og underleppa har ofte en kul. Blomstene stikker oftest ut enkeltvis, to og to, eller i smale aks. De sitter vanligvis ikke i tette kranser.

Maskeblomstfamilien er i stor forandring, og det vil være stor forskjell på hva som hører til i den i ei gammel bok og ei nyere bok.

Vanlige planter i leppeblomstfamilien er:

-Mynte
-Oregano
-Timian

Familier: Kurvplantefamilien

Når en skal lære seg å finne navnet på en ukjent plante, er det en stor fordel å kjenne til de største og vanligste plantefamiliene. Ofte er det nok med et raskt blikk på planten for å se hvilken familie den hører til. Det er mye lettere å kunne slå opp på en bestemt familie i ei bok enn å måtte gå gjennom hele boka og se etter noe som ligner. 

Kurvplantefamilien har:

-Sammensatt blomsterstand som ligner på en stor blomst
-Dekkblader under blomsterstanden
-Frukt som har ett frø og oftest hår eller pigger i den ytterste enden

Kurvplantefamilien er den nest største plantefamilien i verden. Bare orkidefamilien har flere arter enn den. Siden familien er så stor, har den plass til alt fra bittesmå grønne tueplanter i fjellet til store trær. Her i Norge er de aller fleste artene i kurvplantefamilien urter. (Det vil si at de ikke er treaktige)

Det er lettest å kjenne igjen en kurvplante om den har knopper, blomster eller frø. Mange andre familier har blader som ligner på kurvplanter, spesielt i klokkefamilien.

Kurvplantefamilien har fått navnet sitt på grunn av den spesielle blomsterstanden. Det som ser ut som en stor blomst, er egentlig et hode med mange små blomster på. Prestekrager, margeritter, tistler og løvetann er typiske kurvblomster. På solsikken til høyre er hvert av de gule "kronbladene" egentlig en liten blomst. De brune prikkene i midten er også små blomster.

Det fins tre typer av blomster, underfamilier, i kurvplantefamilien. Den første typen har både tungeformete og rørformete blomster, sånn som solsikken over. Det er veldig typisk at blomsten ser ut som ei sol med stråler rundt. Noen arter, for eksempel tunbalderbrå, får ikke tungeblomster. På slike planter ser blomsten ut som et rundt hode. Ser du godt etter, ser du de små rørblomstene. Gullris, burot, og mange andre har små kurver i ei sammensatt blomsterstand.

Tistler har bare rørblomster, men hvert enkelt lite rør har fem lange, smale kronblad, så hele blomsterstanden ser ut som en dusk.

LøvetannDen siste underfamilien har bare tungeblomster. Løvetann er et typisk eksempel. Disse artene har også hvit melkesaft. Ringblomster og andre hageplanter er ofte avlet fram sånn at de får bare tungeblomster, selv om de hører til samme underfamilien som solsikker.

Et annet tydelig kjennetegn er det som kalles kurvdekkblader. Knoppen i kurvplantefamilien består vanligvis av flere lag med smale, spisse, mer eller mindre grønne blader. Når kurven åpner seg, blir de liggende som flere lag med blader under kurven, sånn som på bildet av løvetanna til høyre. På tistler er kurvdekkbladene vanligvis piggete. Evighetsblomster har store, papirtynne kurvdekkblader.

Det er nesten umulig å si noe om bladene i en så stor familie, men mange planter i kurvplantefamilien har blader som er mer eller mindre tannete eller flikete, som ei fjær eller et juletre. Det er også ikke uvanlig at bladene har ei spesiell lukt. Kamille er en kurvplante, det er også tagetes og burot.

Etter at kurvblomster er avblomstret, modnes hver enkelt av de små blomstene i kurven til en frukt. Disse fruktene ser vanligvis ut som et lite frø med hår eller pigger i den ene enden. På noen arter, som solsikker, faller hårene av før frøet er modent. Hårene kan se ut som en liten fallskjerm (løvetann) eller ha kroker (borre).

Mange kurvplanter har tykke, kraftige røtter som lagrer næring til neste år. Løvetanna har denne typen rot, det er derfor den er så vanskelig å dra opp.

Vanlige planter i kurvplantefamilien er:

-Krysantemum
-Margeritt

søndag 1. november 2015

Dracaena

Dracaena

Dracaena fragrans

Latinsk navn: Dracaena

Familie: Aspargesfamilien

Opprinnelse: For det meste Afrika

Utseende: Smale blader i rosett med eller uten stamme. Mange typer har stripete blader.

De mest vanlige Dracaena som blir brukt som potteplanter er D.fragrans (brede blader) og D.marginata (smale blader).


Plassering: 

Dracaena stammer fra tropiske strøk, og liker lys og varme. Små planter kan gjerne stå i vinduet, store planter har det best på gulvet rett i nærheten av et vindu. Midt på sommeren bør den skjermes for det sterkeste sollyset.

Dracaena vil ikke vokse i temperaturer under 15 grader, så det er viktig at den ikke står i trekk. Blir det kaldere enn 8 grader kan planten fryse i hjel!

Vann og gjødsel:

Alle typer Dracaena tåler lett uttørking. Som de aller fleste andre planter, trenger de mindre vann i den mørke årstiden. Gjødselpinner kan brukes hele året, flytende gjødsel fra vår til høst.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav, trives under de fleste forhold inne så lenge som den får lys.

Formering:

Dracaena kan formeres med stiklinger. De bør få tørke til snittflaten har grodd litt før de stikkes i jorda.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Alle typer Dracaena renser lufta. Dette ble bevist i en studie av NASA  

Schefflera

Schefflera

Schefflera, Paraplyplante

Latinsk navn: Schefflera arboricola

Norsk navn: Paraplyplante

Familie: Eføyfamilien

Opprinnelse: Taiwan

Utseende: 20 cm-2 m høy, grønne eller spraglete blader

Plassering: 

Lyst, i romtemperatur, men ikke i sterkt, direkte sollys. Schefflera liker ikke tørr luft og bør ikke stå rett over f.eks. ovner eller varmepumper. Schefflera tåler litt kald trekk så lenge den ikke utsettes for direkte frost.

Vann og gjødsel:

Schefflera tåler å tørke litt. Potta bør kjennes lett ut før den får vann. Den krever lite næring, men den kan få litt gjødsel en gang i måneden på våren og sommeren.

Spesielle krav:

Planten tåler godt å klippes ned. Den vil vokse rett opp om den ikke blir toppet nå og da.

Akkurat som eføy, er spinnmidd glade i Schefflera. For å holde spinnmidd borte er det lurt å ikke la planten stå i for tørr luft, og dusje den med vann innimellom.

Formering:

Formeres lettest med stiklinger. Stiklingene kan settes i vann eller i jord, som bør holdes lett fuktig mens de roter seg.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Schefflera tåler godt å klippes ned, så den er mange steder populær som bonsaitre. Den har en vill slektning som har mye større blader.

Sansevieria

Sansevieria
Sansevieria trifasciata
Sansevieria trifasciata


Latinsk navn: Sansevieria

Norske navn: Svigermors tunge, bajonettplante

Familie: Aspargesfamilien

Opprinnelse: Afrika

To typer Sansevieria er vanlige i handelen: S. trifasciata (flate blader) og S. cylindrica (tykke blader).

Plassering: 

Alle sorter Sansevieria er lite nøye på hvor de blir plassert. De tåler sol og skygge, varm og tørr luft, men ikke frost eller høy fuktighet. De er populære på kontorer og i offentlige bygninger, fordi de er så kravløse. 

Vann og gjødsel:

Det er viktig at planten får tørke godt ut mellom hver vanning, da de har tykke røtter som de lagrer vann i. I den mørke årstiden eller på et skyggefullt sted er det nok å vanne en gang i måneden. På de sortene som har en tett bladrosett er det viktig at det ikke blir liggende vann oppi bladrosetten.

Sansevieria trenger lite næring. Er den nettopp pottet om, er det nok næring i den nye jorda for et år. Eldre planter trives best med langtidsnæring en gang i året, på våren når det blir lysere. Kaktusnæring eller vanlig gjødsel i halv dose kan også brukes.

Spesielle krav:

Sansevieria bør ikke pottes om for ofte, siden den trives med å stå trangt i potta. Det er ikke nødvendig å potte om før den truer med å sprenge potta.

Formering:

Formeres ved deling.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Sansevieria, som mange andre grønnplanter, renser lufta. I Afrika har den blitt brukt til å lage tau av, siden bladene inneholder seige fibre.

Planten er flerårig og kan bli mange år gammel